Seks måneder – en liten status

H/FrP-regjeringen har styrt landet i seks måneder. Mange har fått med seg at vi sørget for at bygging av E18 i Vestfold er fremskyndet og at kontrollen av vogntog er firedoblet. Og at vi økte bevilgningene til veg- og jernbanesektoren med rundt 2 milliarder kroner. Det vitner om vilje og evne til å prioritere infrastruktur. Jeg tror mange opplever både handlekraft og entusiasme i det vi gjør.

Samtidig handler vårt arbeid om mer enn noen enkeltsaker. Helheten i vårt arbeid reflekterer at vi gradvis endrer måten staten skal jobbe med infrastruktur. Disse endringene er nesten viktigere enn nivået på bevilgningene. Jeg mener vi må slutte å skryte av hvor mye penger vi bruker på samferdsel, og heller se på hvor mange prosjekter vi får realisert (og nytteverdien av prosjektene). La meg derfor nevne litt av det vi holder på med om dagen.

Et bedre jernbanetilbud
Regjeringen mener jernbanen skal prioriteres for pendlerreisene i storbyområder, og på godstransport mellom byene. Vi jobber derfor med en større reform som skal forbedre og målrette jernbanesektoren. Vi vil at NSB og andre jernbaneaktører skal gi passasjerene et enda bedre reisetilbud, og at Jernbaneverket skal få mer forutsigbare rammer for sitt infrastrukturansvar. Dette er omfattende arbeid som vil ta tid. Desto viktigere er det at vi har kommet raskt i gang.

Vi jobber med å endre måten vi drifter landets godsterminaler, og vi har fremskyndet arbeidet både med utredning av ny godsterminal i Bergensområdet og plassering av godsterminal i Trøndelag. Vi har iverksatt arbeid med å realisere Ringeriksbanen, vi ser på mulighetene for tilkobling av Sørlandsbanen og Vestfoldbanen, og på forlengelse av dobbeltspor på Jærbanen. Men vi må også bedre tilbudet på kort sikt. Derfor har vi blant annet igangsatt arbeid med å doble antall avganger på Sørlandsbanen, og vi forlenger NSBs lokaltogområde i Trondheim til å inkludere Melhus.

Dessuten har vi initiert tettere samarbeid med Sverige om grensekryssende jernbane. Jeg er glad for engasjementet vi opplever både hos NSB, Jernbaneverket og andre jernbaneaktører. Det viser stor endringsvilje – og til dels store behov.

Mer vei, i raskere tempo
Tilsvarende jobber vi systematisk på vegsektoren. Et hovedgrep vil være å etablere et statlig veginvesteringsselskap, som kan løfte vegprosjekter uten å måtte se på årlige bevilgninger i statsbudsjettet. Vi har opprettet et infrastrukturfond på 30 milliarder kroner (målet er 100 milliarder kroner innen 2017), for blant annet å gi mer forutsigbar økning i bevilgningene til vedlikehold av veg og jernbane.

Med økte bevilgninger fremskynder vi utvalgte vegprosjekter som kan gi bedre koordinert utbygging fremfor stykkevis og delt. E16 Bagn-Bjørgo er et eksempel. Vi har også fremskyndet arbeidet med E18 Arendal-Tvedestrand og E18 Bamble for å knytte større regioner tettere sammen.

Vi ønsker å realisere et ferjefritt E-39 fra Kristiansand til Trondheim. Dette er et formidabelt prosjekt. Her har vi raskt, men grundig, tatt flere viktige trasevalg, slik at arbeidet med detaljplanlegging kan starte.

På enkelte strekninger er det planlagt oppgradering av eksisterende tunneler, samtidig som langtidsplanene tilsier at tunnelene skal erstattes med nye. Dette er sløsing med skattebetalernes penger. Vi vil derfor forsøke å fremskynde bygging av nye tunneler for å unngå vedlikehold av de gamle. Strynefjellstunnelene er et eksempel på dette.

Vi vil i større grad koble vegutbygging med fokus på langsiktig vedlikehold. Det gjenspeiles i kontraktene som nå utlyses for bygging av E6 Helgeland Nord. Vi vil kutte i planleggingstiden og raskere skjære gjennom politisk når ulike offentlige aktører kommer med sine innsigelser mot hverandre – slik vi gjorde på E6 Åkersvika i Hedmark.

Og, vi ber Jernbaneverket og Statens Vegvesen jobbe langt tettere sammen der veg og jernbane kan bygges ut som fellesprosjekt, for eksempel i koblingen av Ringeriksbanen og E16 Sandvika–Hønefoss. Der skal det lages et felles forum for å håndtere konflikter og innsigelser tidlig i prosessen, i stedet for den vanlige sendrektige runden med brevskriving frem og tilbake mellom ulike parter.

Det er litt spesielt å konstatere at opposisjonspartiene i dag er veldig positive til det vi gjør. Ja, faktisk er de kritiske til at vi ikke får gjort endringene raskt nok. La meg derfor minne om at nevnte satsinger nå skjer fordi det er ny regjering. Mange at tingene her var faktisk forrige regjering imot da FrP og/eller Høyre fremmet de som forslag i Stortinget.

Mindre bompenger
De rødgrønne er primært opptatt med at FrP i regjering ikke har fjernet alle bompenger. De koser seg ekstra over at det til og med vil bli opprettet nye bomstasjoner som følge av vedtak gjort under den rødgrønne regjeringen i Nasjonal Transportplan. Er det irriterende for en FrP-er? Ja, selvsagt. FrP gikk til valg på at noe mer av vår oljeformue på 5000+ milliarder kroner burde investeres i norsk infrastruktur og dermed fjerne bruk av bompenger. Dette vant vi som kjent ikke frem med i regjeringsforhandlingene, den kampen får vi ta på ny i valgkampen 2017. Men det er et faktum at med FrP i regjering blir det færre bomstasjoner og mindre bompengegjeld enn om FrP fortsatt satt i opposisjon. Det er fjernet bomstasjoner over hele landet. Enkelte av stasjonene vi har fjernet har hatt administrasjonskostnader på over 12 kroner per passerte bil. Det er meningsløst, og viser hvordan bompengeiveren mistet alle rammer. At disse stasjonene nå blir borte skjer kun fordi vi har en ny regjering.

Jeg har her fokusert på veg og jernbane. Jeg kunne nevnt tilsvarende prosesser innen telekom, Posten, luftfart eller havnesektoren – som alle er ansvarsområder til samferdselsdepartementet. Overordnet for alle er at vi står på for å gi landets innbyggere bedre tjenester samtidig som vi rusker bort overadministrasjon og legger bedre til rette for sunn konkurranse mellom aktører. Havneansvaret er for øvrig underlagt Samferdselsdepartementet som følge av regjeringsskiftet. I dag mener ”alle” at dette er en helt naturlig organisering, akkurat som AP nå sier de støtter alle grep regjeringen gjør innen vei og jernbane. Det er selvsagt fint at AP støtter regjeringen i en rekke saker hvor den rødgrønne regjeringen valgte ikke å gjøre noe. Så huske derfor – på alle nevnte sakene ovenfor – det måtte et regjeringsskifte til for at det skulle skje.

Mer vei, mindre bompenger

90 nye bomstasjoner. Så mange bomstasjoner vedtok den rødgrønne regjeringen skulle bygges de neste fire år. Enkelte av disse ville ha driftskostnader på over ti kr pr bilpassering! De siste 4 årene under rødgrønt styre ble bompengegjelden doblet til over 35 mrd kr. Det sier litt om en bompengebruk ute av kontroll.

Senterpartiet vedtok så mange bomstasjoner at de mistet oversikten, og ba meg nylig beregne omfanget. Svaret er altså 90 bomstasjoner. Litt overrasket ble jeg da NTB valgte å presentere dette som FrPs bompengeplan/initiativ. Det er åpenbart feil, men NTB nektet å korrigere sin sak.

I regjering har FrP allerede fått gjennomslag for å fjerne bomstasjoner eller redusere satsene. Men slike nyheter har dessverre NTB ofte valgt å tie i hjel. For bare få dager siden varslet regjeringen at man fjerner en bomstasjon i Helgeland og reduserer satsene på to andre med 20-30%. NTB nevnte det ikke med et ord. Uken før varslet kutt i bompengesatsene v/ Bagn i Oppland. NTB nevnte det ikke med et ord. Det har visst ikke så stor nyhetsverdi, selv om det altså bryter med den nasjonale transportplanen som de rødgrønne vedtok.

FrP gikk til valg på å kutte bompenger. Som kjent fikk vi ikke flertall for å fjerne alle bomstasjoner. Enkelte (rødgrønne) kritikere hevder FrP skulle trumfet dette gjennom likevel. La meg minne om at FrP sitter i en mindretallsregjering. Vi kan ikke tvinge gjennom våre standpunkt, verken i regjering eller i Stortinget. Vi må forhandle og kompromisse. Og i den situasjonen klarer vi redusere bompengesatser og kutte driftsutgifter. Og, vi møter store protester fra de rødgrønne. 

Vi jobber i tillegg med en større bompengereform. Men jeg mener det er meningsløst å ha 50-60 bomselskap, når deres eneste reelle oppgave er å kreve inn veiskatt (bompenger). Med FrP i regjering går bompengebelastningen sakte men sikkert i en bedre retning.

La meg sette dette i et historisk perspektiv: FrP har i mange kjempet mot bompenger. Vi har tapt samtlige saker. I regjering får vi derimot gjennomslag. Vi skal bygge mer vei, øke vedlikeholdet OG redusere bompengene. Med AP i regjering var det mer bompenger og mindre vei. Jeg savner ikke den tiden. :-)

AP og Tromsø

Fredag forrige uke var jeg i Tromsø. Regjeringen vil øke satsingen på samferdsel. Det betyr økte bevilgninger og raskere beslutninger. Utbedring av E8 langs Ramfjorden har utviklet seg til et veiprosjekt med generasjonsperspektiv. Da tenker jeg ikke på at man bygger noe som vil vare i generasjoner, men at det tar en generasjon å planlegge prosjektet. Det er meningsløst. Dessverre er det ikke enestående. Nye veiprosjekter i Norge tar fort 10 år å planlegge. Prosessene er omstendelige, utredningene blir uendelige. Med ny regjering skal vi korte ned slike prosesser og ta beslutninger raskere. Derfor har H/FrP regjeringen besluttet å skjære gjennom i konflikten om trasevalg, og lar Tromsø kommune få mer kontroll på prosjektet. Jeg er glad for at et offensivt byråd i Tromsø tar på seg oppgaven med åpne armer.

AP velger derimot å fortsette sin svertetaktikk, og beklager seg over forsinkelser og bompenger. Klagene er urimelige fra et parti som styrte i åtte år uten at prosjektet ble startet. Tilsvarende blir det urimelig når AP beklager seg over bompenger på norske veier. Nivået økte kraftig under rødgrønn regjering – dagens H/FrP regjering jobber derimot med å redusere nivået. Alle vet hvor FrP står, men med en mindretallsregjering trenger vi støtte fra flere partier i Stortinget. Og, hver gang FrP har fått flertall for å fjerne eller redusere bompengeandeler, så har AP kritisert oss. Da forsvinner saklig debatt, og vi ser i stedet Helga Pedersens sverteteknikk i praksis. FrP i regjering vil heller bruke tiden på å få fart på samferdselsatsingen.

Bypakke Nedre Glomma er ikke forsinket

Jeg blir litt forundret når Aps Svein Roald Hansen gang på gang påstår at regjeringen somler med Bypakken Nedre Glomma. Det er direkte feil. Vi opprettholder fremdriften og gjennomfører de planprosesser AP selv har utviklet gjennom sine 8 år i regjering. APs Hansen må gjerne mene det er for omstendelig (jeg er enig), men vi har ikke rukket å gjøre store endringer i det systemet, enda.

Det er åpenbart at det er mange uløste behov innen vei og jernbane, i Østfold og mange andre steder i Norge. H/FrP regjeringen har varslet en økt satsing for å løse utfordringene raskere. Vi kan ikke magisk trylle problemene bort, men vi jobber for å kutte planleggingstiden, fremskynde prosesser og øke bevilgningene. AP medlem og professor Frank Aarebrot sier til Ny Tid: ”Var det én ting H/FrP lovet før valget, var det at de skulle vise handlekraft. Der har de holdt det de har lovet, sier Aarebrot.”

La meg minne Hansen om at den avgåtte regjeringen ikke varslet denne saken for stortingsbehandling i 2014. De rødgrønne varslet derimot at prosjektet måtte gjennom en såkalt KS2-runde (ekstern kvalitetssikring), slik alle prosjekter av denne størrelsesordenen må. Hansen bør derfor ikke være overrasket over at vi nå gjennomfører nå KS2-runden. Deretter vil saken bli forelagt Stortinget for behandling. Det er ingenting som tyder på noen forsinkelse. Det er en pakke som skal igangsettes fra 2015, og det vil den fortsatt. Jeg kan ikke se at Hansens spill og spetakkel hjelper prosjektet.

Raskere planlegging av vei/bane

Det tar ofte 10 år å planlegge nye veier i Norge. Regjeringen vil korte ned dette betydelig. Lang planleggingstid koster mye penger og skaper ofte usikkerhet i lokalmiljøene. Arealer for ulike trasealternativer båndlegges og hindrer annen utvikling. Mange lokalpolitikere, privatpersoner og byråkrater møtes gang på gang, men opplever at det ikke tas tydelige beslutninger. Næringslivet står i uvisse. Imens vokser trafikken og skaper mer kø og farlige trafikksituasjoner.

Det er viktig at vi tar gjennomtenkte valg. Kortere planleggingstid handler ikke om å ignorere berørte parter. Det handler derimot om at vi ikke skal sitte og sende brev frem og tilbake i ”evigheter”. Vi kan ikke la hver særinteresse stoppe fremdriften i planarbeidet.

 På Dagsrevyen 02.02.14 varslet jeg at regjeringen vil gjøre grep for å kutte planleggingstiden. Statens Vegvesen bekreftet at ”vi har ikke prøvd det før, men vi tror vi skal få det til”. Naturvernforbundet tolker vår satsing som at ”naturen må vike når Norge skal asfalteres med nye veier.” (Aftenposten 18.02.14). Det er en defensiv tolkning. Mitt poeng er ikke at særinteresser skal overkjøres. Miljøhensyn skal vektlegges tungt. Men det bør ikke hindre oss i å ta beslutninger raskere. Fremfor å skrive utallige brev bør man møtes over bordet tidligere i prosessen. Ofte kan man diskutere seg frem til justeringer som gavner begge parter. Andre ganger må man skjære gjennom. Det er ikke slik at alle blir enige bare saken utredes en gang til.