E18 skal bli langt bedre.

Kraftig løft for både vei og kollektivtransport. Det er de to hovedpilarene etter Oslopakke 3 ble fremforhandlet av Oslo og Akershus med staten tilstede. Vi ser nå de første resultatene av at H/FrP-regjeringen, sammen med KrF og Venstre, har økt statens forpliktelser og bidrag til store kollektivprosjekt. Mens Oslo under forrige regjering måtte finansiere t-banen til Løren alene, vil staten nå ta halve regningen for ny t-banetunnel gjennom sentrum. For Oslo og Akershus gir dette grunn til å smile – de har en regjering og et stortingsflertall som spiller på lag med Osloregionen.

Samtidig har ikke Oslopakke 3-forhandlingene gått helt på skinner. Jeg er derfor glad for at det ble enighet om å bygge bedre veier, både i og rundt Oslo. Utbygging av Manglerudtunnel og Røatunnel er viktige prosjekter som fortsatt skal realiseres i Oslo, selv om Oslobyrådets utgangspunkt var “null meter ny vei, null meter ny asfalt.”

Vi får også spaden i jorda for en bedre E18 fra Lysaker til Asker. Staten er veieier, og vi tar ansvaret for å sikre god fremdrift i prosjektet. Ifølge avtalen fra 2012 skal veien kunne realiseres etter hvert som planer ferdigstilles. Det er ikke endret og avtalen synliggjør fornyet enighet om å utvikle hele strekningen. I motsetning til 2012 avtalen peker vi faktisk nå på hvor første etappe skal starte. I tillegg viser skissen til finansiering at Oslopakke 3 vil bidra økonomisk til E18-utbygging, men da primært i årene etter at første etappe står ferdig. Det er også en konkret bekreftelse på at avtalen legger til grunn byggeaktivitet for hele strekningen, og ikke bare første etappen.

Enkelte hevder at E18-prosjektet blir nedskalert. Det må bero på en misforståelse. Det er riktig at prosjektet under byggefasen ikke vil bli oppskalert i form av flere felter, men det legges til grunn at man skal bygge en 3+3 felts motorvei samt egen kollektivtrase. Når enkelte i Oslobyrådet snakker om 2+2 felts motorvei, så gjelder det kun i byggeperioden. Det tredje feltet vil i praksis bli bygget, men ikke tatt i bruk før det kobles til neste parsell. Det handler om å sikre god og sammenhengende trafikkflyt.

Enkelte vektlegger også at Oslo og Akershus anmoder Statens vegvesen om å utarbeide alternativer for strekningen hvor “vegkapasiteten inn til Oslo ikke øker”. Det virker som noen tror hele prosjektet da skal tilbake på skrivebordet i mange år. Det skal det ikke. Mens andre ser på den samme anmodningen som en innrømmelse fra Oslobyrådet om at prosjektet vil bedre trafikkflyten og øke kapasiteten på E18 i Akershus. Samtidig er det et faktum at E18 Vestkorridoren i dag ikke inneholder elementer som øker kapasiteten over fylkesgrensen. Det er også et faktum at veldig lite av E18-trafikken skal til Oslo sentrum. I så måte er Oslobyrådets retorikk ganske avkledd. De har i saken argumentert mot påstander som ikke har vært helt reelle for det konkrete prosjektet vi faktisk har forholdt oss til.

Det skjer veldig mye spennende og positivt. Kombinasjonen av vesentlig bedre vei, jernbane, t-bane og busstilbud er vil bety en bedre reisehverdag for folk flest. Det er en vesentlig forutsetning for suksess på både kort og lang sikt. Hverdagen til folk må kunne henge sammen.

34 måneder i regjering – en liten oppsummering

34 måneder med H/FrP regjering. Mye gjort, mye på gang. Intense dager med spennende utfordringer, store og små problem som skal løses, og gode diskusjoner og innspill fra engasjerte borgere.

Det varmer når yrkessjåfører melder at de opplever mer veivedlikehold enn noen gang før, etter tiår med forfall. Om togpendlere som fornøyd konstaterer at det går flere tog og at de oftere er i rute. Bilentusiaster som opplever enklere regelverk. Da vet jeg vi påvirker folks hverdag på en positiv måte.

Likevel, vi er langt fra i mål. Veinettet er fortsatt for dårlig, køene i byene for lange, kollektivsystemet ufullstendig, sykkelveiene for få, trafikksikkerheten for dårlig, regelverket for komplisert. Vi jobber iherdig med å utvikle bedre digitale løsninger for å gi deg en bedre reisehverdag. Det skal vi jobbe videre med. Men likevel foreslår jeg at vi tar en kort pust i bakken og oppsummerer noen hovedpunkter fra de siste 34 måneder.

Det finnes jo fortsatt noen (få) som hevder Segway er regjeringens eneste gjennomslag. Så la oss drive litt folkeopplysning. Her er en samling med noen av de små og store saker vi har fått til så langt – alt fra store reformer til små enkeltsaker. Og felles for alt på denne listen er at det er grep gjort utover Nasjonal Transportplan (NTP). Jeg nevner det siden enkelte på venstresiden tror alt som nå skjer var planlagt av forrige regjering. Ja, på samme måte som Arbeiderpartiet i 1963 la frem en nasjonal motorveiplan. Det var gode tanker, men så var det gjennomføringsevnen da…

Noen hovedpunkter:

            • Veivedlikeholdsetterslep for både vei, kyst og jernbane reduseres i 2016, etter tiår med økende forfall. Til sammenlignet foreslo rødgrønn regjering kutt i deres siste statsbudsjett.
            • Bevilgning til jernbanen er økt 50 % siden regjeringsskiftet. Satsingen på jernbanevedlikehold og -fornying er nå mer enn doblet sammenlignet med forrige regjering.
            • Situasjonen for godsnæringen bedres etter mange år med nedgang.
            • Passasjerveksten for kollektivtrafikken er rekordhøy.
            • Statsbudsjettets bevilgninger til fylkesveier er over 1,5 mrd kr høyere enn planlagt i NTP.
            • Kollektivsatsingen i de mest befolkningsrike regionene har økt kraftig, og langt mer enn planlagt i NTP. En by som Oslo har fått over 350 mill kr årlig under dagens regjering, mot ca 90 mill kr de siste årene under rødgrønn regjering.
            • Satsing på sykkelveier øker med ca 60% i 2016 sammenlignet med 2015, og vi jobber samtidig aktivt for å kutte kostnaden pr km.
            • Veiselskapet Nye Veier AS er opprettet for å bli spesialist på bygging av motorveier, og er allerede i gang med tre store prosjekter. Vi lykkes i det som AP kritiserte for å være en Veibonanza.
            • Bompengenivået er lavere enn forrige regjering planla. Bomstasjoner er fjernet på sju strekninger lenge før planlagt tid, og takstene justert ned flere steder. Vi reduserer antall bomselskap fra ca 50 til 5. Samtidig stoppet Stortinget ytterligere bompengekutt i statsbudsjettet for 2016. Regjeringen planla et kutt på nær en halv milliard kroner, men fikk nei fra flertallet (unntatt H/FrP), men jeg lover vi gir ikke opp.
            • Store forenklinger i regelverket for bobiler og ”entusiastbiler” gjennomføres i løpet av 2016, samt redusert avgifter for import av miljøbiler og veteranbiler. En nyere Corvette/Mustand er blitt opptil 100.000 kroner billigere
            • Trafikksikkerhetstallene viser markert nedgang i trafikkoffer, gjennom bedre veivedlikehold, flere tiltak for økt trafikksikkerhet og flere grep mot tungbiler med økt kontroll og strengere regler. Det gir resultater. Men ulykkestallene for sommeren 2016 er en tragisk påminnelse om at arbeidet langt fra er over.
            • Vi har fremmet en nasjonal havnestrategi, den første noen gang. Og allerede gjennomført en losreform, for å kutte kostnadene for nærskipsfarten.
            • Ny parkeringslov er fremmet for Stortinget, etter 10 års politisk lagring under tidligere regjeringer. Nytt regelverk trer i kraft fra nyttår
            • Vi jobber med regelverk for autonome kjøretøy og økt digitalisering i transportsektoren, slik at du lettere får tilgang til bedre transporttilbud.
            • IKT bransjen investerer rekordbeløp. Flere mobilfrekvenser gjøres tilgjengelig i markedet.
            • Internasjonal sammenligning viser at Norge er blitt mer attraktivt for etablering av grønne datasenter. Blant annet er avgiftssystemet endret for å stimulere til etablering av datasentre.

Mer detaljert om de enkelte områder

Vei: Vi skal legge til rette for økt trafikksikkerhet, redusert reisetid, lavere kostnader og bedre fremkommelighet. Få mer ordnede konkurranseforhold for tungtransporten.

          • Kraftig økt satsing på vedlikehold. Svært viktig for økt trafikksikkerhet. Forfallet på veiene reduseres for andre år på rad i 2016, etter tiår ved økende vedlikeholdsetterslep
          • Infrastrukturfondet når 100 milliarder kroner, ble opprettet i desember 2013. Et viktig virkemiddel for forutsigbar satsing på vedlikehold på vei og bane.
          • Kraftig vekst i asfalteringsnivå, markert bedring i asfaltstandard etter regjeringsskiftet.
          • Kraftig vekst til riksveiinvesteringer i både 15 og 16, så mye at deler av opposisjonen kritiserer satsingen som for stor.
          • Nye Veier er opprettet og skal bygge lange strekninger av E6, E18 og E39 mer helhetlig. Flere prosjekt allerede vedtatt av Stortinget og fysisk i gang med arbeidet.
          • Fremskyndet en rekke veiprosjekter gjennom økte bevilgninger (fra E18 Arendal-Tvedestrand i sør, til E105 v/ Kirkenes i nord)
          • Forenklet planarbeid for 13 veiprosjekter ved å avlyse omfattende “konseptvalgsutredninger” og går rett på planleggingsstadiet i stedet.
          • Økt bruk av statlig plan på store veiprosjekt.
          • Gjort flere grep for å sikre mer enhetlig standard på vegnettet – deriblant felles standard for bruer på riksveg og fylkesveg, at man skal unngå rundkjøringer på nye hovedveier, og at nye hovedveier primært skal legges utenfor sentrum av byer og tettsteder.
          • Åpner opp for mer liberal praktisering av skiltregelverket
          • Bevilgning til sykkelvei øker med ca 60% i 2016 vs 2015.
          • I 2014 ble det bygget ca 35% mer statlig sykkelvei enn opprinnelig planlagt av Vegvesenet, mens tilsvarende tall var 30% mindre enn planlagt for 2010-13.
          • Iverksatt arbeid med å forenkle planlegging og regler, samt kutte kostnader på nye vei-/ sykkelveiprosjekter.
          • Initiert arbeid for å kutte kostnader og/eller bedre tilbudet på landets ferjestrekninger, samt styrke miljøsatsingen i ferjesektoren.
          • Økt antall avganger på flere ferjestrekninger i Møre og Romsdal (Halsa-Kanestrøm), nattferje på E6 i Nordland, skal iverksette 20 min frekvens Anda-Lote, nye anbud på Boknafjorden og Bjørnafjorden forutsetter flere ferjer.
          • Økt bevilgninger til fylkesveier med ca 146 prosent sammenlignet med Stoltenbergs 2014 budsjett, gjenopprettet rentekompensasjonsordningen for fylkene, økt støtte til rassikring
          • Raskt avklart trasevalg for ferjefri E39 i Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre Romsdal, og iverksatt planarbeid foran skjema.
          • Vedtatt å legge konsept 5 til grunn for utbygging av ny vei og jernbane mellom Voss og Arna. Penger bevilges allerede i statsbudsjettet.
          • Legger til grunn E134 som en hovedtrase mellom Østlandet og Vestlandet. Rv7 og RV52 vurderes mot hverandre som nordligere hovedtrase øst/vest.
          • Lagt til grunn at E39 Stavanger-Kristiansand skal planlegges som firefeltsvei, ikke tofelt som vedtatt av forrige regjering.
          • Fremskyndet ferdigstillelse av E18 Vestfold (Tønsberg-Sandefjord).
          • Fått på plass ”krabbefelt” på E18 Ørje-Riksgrensen, mot rødgrønt vedtak.
          • Fremskyndet rassikring på E16 Arna-Voss.
          • Åpnet for 110 km/t fartsgrense på trygge motorveier. Samfunnsøkonomisk lønnsomt, og har ikke påvirket ulykkesstatistikken negativt.
          • Vurderer 100 km/t fartsgrense på spesielt utvalgte tofeltsveier.
          • Iverksetter nytt parkeringsregelverk til nyttår (sak som har ligget i departementet i åtte år uten at det ble tatt politiske beslutninger)
          • Forenklet regelverk for utrykningskjøretøy over 3,5 tonn, slik at de kan holde fartsgrense på motorveien ved vanlig kjøring fremfor regel om 80 km/t maksfart.
          • Vil tillate kommunale “trygghetsalarmkjøretøy” å bruke kollektivfelt for bedre fremkommelighet (fikk avslag av tidligere regjering).
          • Firedoblet vogntogkontrolli 2014, ytterligere vekst i 2015 og 2016. Betydelig nedgang i antall alvorlige ulykker som involverer tungbil
          • Innfører krav om vinterdekk på tilhenger.
          • Tillatt bruk hjullås og utvider retten til å holde tilbake farlige vogntog,
          • Innført krav om bombrikke på tunge kjøretøy for å sikre like konkurranseforhold i transportbransjen.
          • Initiativ for å innføre krav om glattkjøringskompetanse for vogntogsjåfører i EU.
          • Gitt tillatelse til bruk av modulvogntog på egnede veger, som kutter transportkostnader.
          • Initiert flere tiltak mot ulovlig kabotasjekjøring, i samarbeid med Justisdept, Arbeids og sosialdept samt Finansdept.
          • Økt samarbeidet med bensinstasjonsbransjen for flere truckhvileplasser.
          • Åpnet for at transportørene får dispensasjon, slik at transport av 45-fots container med sidelaster på vogntog blir mulig. Dette forenkler lastingen av containere av og på vogntog når gods skal flyttes mellom vogntog, skip og jernbane.
          • Kuttet bilrelaterte avgifter med over 2 mrd kr. Nye avgiftsregler gjør miljøbiler prisgunstige, samt effektavgiften er redusert (en langvarig kampsak for FrP).
          • Bompengereform behandlet i Stortinget, for å få lavere bomtakster og/eller eliminere bomstasjoner. Skal redusere antall bomselskap fra ca. 50 til 5 for å kutte administrasjons- og driftskostnader.
          • Har allerede fjernet bomstasjoner på sju strekninger, og flere steder er bompengegjelden redusert. Regjeringens vedtak så langt vil, for eksempel, spare bilister i Nord Norge for minst 2 milliarder kroner i bompenger sammenlignet med forrige regjerings planer.
          • Åpner for en prøveordning uten betaling av bompenger på sideveier, for eksempel omkjøringsvegen rundt Tresfjorden i Vestnes kommune og langs E16 mot Kongsvinger.
          • OBS: Regjeringen har også tapt bompengekamper i Stortinget– prosjekt hvor H/FrP har foreslått å fjerne bompenger men hvor opposisjonen har vedtatt å opprettholde bompengene. (det er altså ikke “bare å fjerne bompenger”, vi må få flertall i Stortinget).
          • Bedt Vegdirektoratet legge om bompengetakstene slik at det blir samme takst for tunge personbiler og bobiler, som for lette biler.
          • I 2016-budsjettet styrker vi satsingen på trafikksikkerhet med bedre veier og gang- og sykkelfelt, fortsatt satsing på tungbilkontroller og andre tiltak for å hindre de alvorligste ulykkene.
          • I løpet av 2016 blir det enklere å få godkjent biler som er bruktimportert fra utlandet. Forslag til nye og forenklede regler ut på høring. De foreslåtte endringene skal gjøre det lettere for bilentusiastene å få godkjent drømmebilen.

Jernbane / kollektiv Legge til rette for at flere velger å pendle med tog/kollektiv, og at mer av godstransporten går på

        • Satsing på vedlikehold/fornying mer en doblet etter regjeringsskiftet, slik at vedlikeholdsetterslepet reduseres både i 2015 og 2016. Til sammenligning vokste forfallet med nesten en milliard kroner årlig fra 2005 til 2013.
        • Bevilgning til jernbanen har økt med ca. 50% siden regjeringsskiftet.
        • I 2016-budsjettet styrker vi kollektivsatsingen til effektiv og miljøvennlig persontransport, nivået er ca 30% over NTP nivå, for andre år på rad.
        • Vedtatt Handlingsplan for kollektivtrafikken, hvor staten skal ta 50% av tunge investeringer i kollektiv infrastruktur i de fire største byene.
        • Starter løft for nye jernbaneinvesteringer ved å nær firedoble bevilgninger til planlegging.
        • Jernbanereform vedtatt av Stortinget, for å samle oppgaver og ansvar mer hensiktsmessig.
        • Forbedret rutetilbudet med flere avganger / bedre ruter på Østlandet, Sørlandsbanen, Trønderbanen til Melhus, og Saltenpendelen. Det er daglig ca 114 flere avganger fra Oslo S nå sammenlignet med få år siden.
        • Høyhastighetstog mellom Oslo-Stockholm på plass, kraftig passasjervekst i første måneder.
        • Flere nye vognsett til NSB ved å øke statens kjøpsgarantier. Vossabanen får første nye vognsett siden 1952. Gjøvikbanen blir også oppgradert. Tilsammen er det foreslått midler til 26 nye togsett i 2016-budsjettet. Forventer levering ca 2017 og 2018.
        • Vedtatt å legge konsept 5 til grunn for utbygging av ny vei og jernbane mellom Voss og Arna.
        • Iverksetter reform for godsterminaler på jernbane, for bedre drift og økt godsbehandling.
        • Iverksetter en rekke beredskapstiltak for å styrke jernbanens leveranser, blant annet ved økt tilgang til reservelokomotiv, beredskapsterminaler, utbedring Alnabru, kompensasjonsordning fra JBV ved betydelige forsinkelser etc.
        • Igangsatt utredning av endringer i prioritering av gods- og langdistansetog høyere i trafikkavviklingen på kvelds- og nattestid, for å styrke godsnæringen.
        • I prosess med lokalisering av ny godsterminal i Bergen og i Trondheim (vært diskusjonstema i mange tiår uten beslutning)
        • Startet bygging av Norges største jernbaneprosjekt – Follobanen.
        • Sikret god fremdrift i jernbaneutbyggingen Larvik-Porsgrunn, fremskyndet bevilgninger på 200 mill kr, samt vedtatt at Horten skal ha jernbanestasjon.
        • Fulgt opp arbeidet med godstransport på Rauma banen, hvor ny operatør overtok etter en del arbeid.
        • Startet detaljregulering som en del av NTP Besluttet at Ringeriksbanen skal være en del av intercity satsingen på Østlandet.
        • Iverksatt planlegging av forlengelse av dobbeltspor på Jærbanen.
        • Fremskyndet og realisert nye perronger på Jærbanen for å tilrettelegge for lengre vognsett.
        • Iverksatt KVU vedr sammenkobling av Vestfold- og Sørlandsbanen
        • Igangsattarbeid for bedre togtilbud på Gjøvikbanen
        • Igangsatt arbeid med svenske myndigheter om å utvikle jernbanetrafikken mellom Oslo og Gøteborg, Oslo-Stockholm, og Meråkerbanen på kort og lang sikt.
        • Styrket rettighetene til busspassasjerer (til jubel fra Forbrukerombudet).
        • Opprettet selskap for å etablere nasjonal ruteplanlegger (rutetabell for all kollektivtrafikk).
        • Tatt flere initiativ for å mer innfartsparkering, og etablert tre anlegg rundt Oslo.
        • Igangsatt arbeid for å se på økt bruk av ekspressbusser.

Havn Styrke norsk skipsfart og legge til rette for mer gods på skip

        • Fremlagt en Nasjonal Havnestrategi, den første noen gang.
        • Bevilget penger for å stimulere bedre samarbeid mellom havnene.
        • Fremskyndet planlegging av en rekke nye farledsprosjekt forut for planene i Nasjonal Transport Plan.
        • Følgende farleder skal utbedres i 2016: Innseiling Tromsø, Innseiling Grenland, Grøtøyleden i Steigen kommmune, Nordlig innseiling Ålesund, Innseiling Oslo og Innseiling Bodø.
        • Iverksatt reform av losvesenet. Fått vedtatt ny loslov, som vil kutte kostnader for nærskipsfart og forbedre lostjenesten. Åpnet for økt bruk av farledsbevis
        • Effektivisert og konkurranseutsatt den brukerbetalte tilbringertjenesten for los.
        • Redusere losberedskapsavgiften for å styrke konkurranseevnen til nærskipsfarten.
        • Iverksatt arbeidet med stortingsmelding om sjøsikkerhet og beredskap mot akutt forurensing til sjøs
        • Styrke teknologi/miljøsatsingen for skipsfarten via Transnova, deriblant satsing på landstrøm
        • Igangsette arbeid med støttefylling for å stabilisere ubåtvraket på Fedje.
        • Henter inn vedlikeholdsetterslep på tekniske installasjoner relatert til skipsfart.
        • Nå får transportørene dispensasjon, slik at transport av 45-fots container med sidelaster på vogntog blir tillatt. Dette forenkler lastingen av containere av og på vogntog når gods skal flyttes mellom vogntog, skip og jernbane


Luftfart
Styrke norsk luftfartsklynge, gi bedre reisetilbud og opprettholde høyt sikkerhetsnivå.

    • Iverksatt prøveordning med forenklet transfer ved Gardermoen (slippe å hente/sjekke inn bagasje etter ankomst utenriksfly med fortsettelse på innenriksfly. Mange års diskusjon uten beslutning før nå)
    • Ny terminal på Gardermoen og Flesland under bygging
    • Skal utrede flytting av flystripa på Bodø Lufthavn
    • Utbygging av utenriksterminal på Tromsø Lufthavn fremskyndes med tre år
    • Gitt konsesjon til Arendal Lufthavn, Gullknapp
    • Utvidet konsesjonen til Moss Lufthavn, Rygge
    • Igangsatt arbeid med konsesjonssøknad for Polarsirkelen lufthavn
    • Vedtatt at flyplassdriften på Bodø Lufthavn skal overføres fra Forsvaret til Avinor
    • Igangsatt arbeid med konkurranseutsetting av tårn- og sikringstjenester’

Post og Telekom Sikker kommunikasjon med god kapasitet og konkurranse

  • Igangsatt arbeidet med en Ekom melding.
  • Vedtatt ny Postlov, som gir sterkere forbrukervern og sikrer gode posttjenester for fremtiden.
  • Økt støtten for utbygging av bredbånd i distriktene, som i 2014 gir 10800 nye husstander ny eller bedre bredbåndsdekning
  • Samordner graveforskriftene, som kutter kostnader for legging av fiberkabler etc (bedre å kutte kostnader enn å måtte øke subsidiene)
  • Kraftig økt bevilgningene til sikkerhet i Telekomnettene.
  • Oppretter krise- og beredskapsrom ved Nasjonal Kommunikasjonsmyndighet
  • Koordinert arbeidet med utbygging av ekom langs jernbanen
  • Gitt statlig tilskudd til bredbånd der den kommersielle interessen for utbygging er begrenset eller helt fraværende.

    Diverse 

  • Fått vedtatt en ITS lov (Intelligente transport system), for å gi de reisende bedre informasjon om valgmuligheter, rushtid, ruter etc.
  • Tillat bruk av Segway fra 1. juli 2014
  • Ryddet i regelverket for elsykkel
  • Forslag til strengere regler for rusmidler i trafikken
  • Endret avgiftsregime for bruktimportert bil, slik at biler mellom 15-30 får reduksjon i avgiftsnivå (slår også godt ut for 7-9 år gamle biler).

Dette var litt av det vi har gjort i regjeringen (utover det som var planlagt i Nasjonal Transportplan). Følg med videre :-)

Med kontoret til sjøs

I åtte dager i juni flyttet jeg kontoret til sjøs. Målet var å høste erfaringer og innspill langs norskekysten – fra Østfold til Finnmark.  I møte med mennesker fikk jeg høre om deres små og store utfordringer med å ferdes og jobbe til sjøs i Norge. Hva som fungerer og som kan bli bedre. Noen ganger små detaljer i lovverket som skaper papirarbeid og bryderi, andre ganger ønsker om store investeringer i farleder og havner. I møte med opposisjonen høstet jeg derimot bare kritikk. Arbeiderpartiet og Senterpartiet tok ikke opp et eneste politisk tema i den påfølgende debatten. De var bare kritisk. Kritisk til at jeg reiste for mye, kritisk til at jeg ikke reiste nok, kritisk til at jeg hadde med fagfolk, kritisk til at jeg sov på turen. Ja, det var behagelig for AP og SP og sitte i feriemodus og klage. For meg var reisen derimot svært nyttig.

På 8 dager hadde vi program i ca 135 av 181 timer. Vi var ombord i 30 skip, møtte 15 havner, avholdt nesten 60 møter. I løpet av reisen fikk jeg seile med store fraktefartøy og tankskip, losbåter og redningskøyter, fylkesbåter, Hurtigruten og veteranskip. Skipsflåten er stor og variert. Men det ble også turer med loshelikopter og Kystverkets overvåkingsfly, så vel som besøk på en rekke havneanlegg og Kystverkets trafikksentraler rundt i landet.

Engasjementet var prisverdig stor, og hjertet for kysten enda større. For meg var det et skattekammer av innspill til hvordan Norge skal forbli en stor og sterk sjøfartsnasjon. Mye tyder på at vi vil se en kraftig vekst i godstrafikk i tiden fremover, og det forventes at skipstrafikken vil øke med 41 prosent frem mot 2040. Denne veksten gir muligheter og utfordringer, og vi må legge enda bedre til rette for god og sikkert transport langs kysten vår.

Større skip og økt trafikk krever bedre adkomst til havnene. Staten bidrar årlig med mange hundre millioner kroner til utbedring av farleder for skip, og det arbeidet vil ha høy prioritet fremover.

I januar 2015 lanserte regjeringen tidenes første nasjonale havnestrategi. Målet er at havnene videreutvikler sin rolle i transportnettverket. Blant annet legger vi her til rette for at overgangen mellom lasteskip og lastebil, eller tog, går så sømløst som mulig, og at havnene utvikles til effektive knutepunkt som er attraktive for vareeiere og transportører. Vi endret losregelverket, for å bidra til lavere kostnader for skipsfarten.

I juni la vi frem stortingsmeldingen “På rett kurs”. Her beskriver vi hvordan vi skal legge til rette for en trygg skipsfart og sikre at vi skjermer både mennesker og miljø for eventuelle skader om uhellet likevel skjer. Den forventede veksten i skipstrafikken krever at vi forbereder oss enda bedre, slik at vi unngår at det blir flere ulykker og akutte utslipp. I tillegg må vi sikre at vi bedre skjermer både mennesker og miljø for eventuelle skader om uhellet likevel skjer.

Nå jobber vi med en revisjon av havne- og farvannsloven. Vi ønsker med dette arbeidet å se om loven sikrer gode nok havner og en effektiv og trygg sjøtransport, som med sitt miljøfortrinn hevder seg i konkurransen med andre transportformer.

Jeg er opptatt av at politisk arbeid ikke skal være noe man driver med i møterom. For å sikre at infrastrukturen og rammebetingelsene er gode nok langs transportåren som mange kaller Norges riksvei nr. 1, ønsker jeg som samferdselsminister å oppleve og få høre om erfaringene til de som arbeider og lever langs kysten til daglig.

Jeg hadde en fantastisk tur langs kysten i juni, og møtte flotte mennesker i en viktig og tradisjonsrik maritim klynge. Deres mange og gode innspill lover jeg å ta med meg videre. Ved hjelp av disse skal jeg arbeide videre med å lage de riktige strategiene om Norge som fortsatt en stor og sterk sjøfartsnasjon. Og forhåpentligvis har også opposisjonen fått satt sjøbein innen da, slik at Stortinget kan diskutere politiske realiteter fremfor bare å kritisere at regjeringen møter næringslivet på havna.

Full framdrift for ny E16 Arna-Voss

Trygg vei og jernbane. Så enkelt, så vanskelig. Debatten rundt ny E16 Arna-Voss og Vossabane engasjerer mange, forståelig nok. Folks tålmodighet er slutt. Mange har ventet i mange tiår. Man vil bli hørt og sett.

Da Nasjonal transportplan (NTP) ble utarbeidet i 2013, kom min rødgrønne forgjenger til Voss. Ny E16 ble i planen ikke tilgodesett med én krone i perioden frem til 2023. Ikke ny Vossabane heller. Det er muligens derfor en del lokale ordførere og fylkespolitikere innbitt sier man kun skal se fremover, slik at de unngår å måtte forholde seg til sine egne tidligere regjeringspartiers prioriteringer. Og dessverre vikler mang en AP ordfører seg nå inn i et politisk spill hvor de er “skuffet” over at dagens regjering ikke allerede er i gang med å bygge ny vei (som AP i regjering ikke hadde satt av penger til å bygge).

Jeg mener situasjonen er annerledes nå. Vi mener alvor med veisatsingen vår. For første gang på tiår reduserer vi forfallet på veiene våre. Det rassikres, asfalteres, utbedres og bygges nytt som aldri før. Det handler om å prioritere. Budsjettet til Samferdselsdepartementet har økt med om lag 20 milliarder kroner etter regjeringsskiftet, det merkes også på veibudsjettet for Vestlandet.

Det gir rom for å planlegge mer helhetlig, fremskynde og realisere. Regjeringen har besluttet at ny E16/Vossabane skal bygges i ny trasé, primært i tunnel. Statens vegvesen har allerede tatt kontroll på saken, og koordinerer forberedelser og planarbeidet med Jernbaneverket. Enkelte sier prosjektet nå må ut av NTP-prosessen, men de har trolig gått glipp av at prosjektet allerede får penger over statsbudsjettet. Vi har også sagt at vi skal bruke statlig plan, for å sikre god fremdrift. Vi har besluttet å gå rett på reguleringsplan, som vil spare oss for tid når vi hopper over kommunedelplan. Det røde byrådet i Bergen kommune har riktignok protestert på statlig plan, men jeg mener det er riktig for å sikre god fremdrift.

Jeg er nok ikke alene om å være frustrert over at ting tar tid. Ja, det vil gå noen år før spaden kommer i jorden. Det handler ikke om vond vilje, men om at det tar tid å lage byggetegninger for et prosjekt til godt over 10 milliarder kroner. Vi må vite hva vi skal bygge før vi kan legge kontraktene ut i markedet. Men som nevnt – det er allerede gjort flere grep som sikrer at prosessene går raskere enn om vi hadde fulgt ordinære planprosesser. Fullt utbygd vil prosjektet gi firefelts vei mellom Arna og Romslo, og ny tofelts vei videre mot Voss, i tillegg til dobbeltsporet jernbane på hele strekningen. Med dette reduseres reisetiden, transportkapasiteten økes og transportsikkerheten blir bedre. Det er lys i tunnelen, etter tiår med venting.

Blått hav, grønt skifte

Regjeringen vil at mer gods transporteres til sjøs. Havet virker nesten uendelig stort, og er velegnet for transport. Dersom vi får fraktet mer gods på sjøveien, så blir det færre lastebiler på landeveien. Det betyr mindre slitasje, mindre trafikk og bidrar til økt trafikksikkerhet.

Jeg er ikke første statsråd som snakker om sjøveien som attraktiv. Men vi gjør nå grep som jeg tror gjør at politiske festtaler skal få mer realiteter. Et rødgrønt hav er ikke et sunt og friskt hav. Havet er jo naturlig blått, da bør det få blå politikk.

Gjennom skattepolitikken har vi redusert avgiftsnivået på skipsfarten. I år reduserte vi losberedskapsavgiften for nærskipsfarten, slik at spesielt nærskipsfarten kommer langt bedre ut. Vi har også effektivisert og konkurranseutsatt den brukerbetalte tilbringertjenesten for los. Endringene har gått veldig bra, og samtidig spart skipsfarten for penger. Vi snakker om lettelser og besparelser på minst 100 millioner kroner hvert år.

Samtidig har vi lagt til rette for økt bruk av farledsbevis som betyr at færre skip trenger å bruke los når kapteinen kan dokumentere gode lokalkunnskaper.

Grønnere skipsfart Vi ønsker en mer miljøvennlig skipsflåte. Dette er bra for skipsfarten og miljøet. I Kystverkets avgifter for 2015 gis det for første gang en avgiftsrabatt til miljøvennlige skip, og elavgiften for landstrøm er redusert. Gjennom Innovasjon Norge bidrar vi med lån til prosjekter knyttet til miljøvennlige nybygg av skip i nærskipsfarten, og vi har etablert en ordning med tilskudd for kondemnering av skip. En fornyelse av flåten vil bidra til å styrke markedssituasjonen for den norske verfts- og utstyrsleverandørnæringen, noe som er spesielt kjærkomment i en situasjon med turbulens i oljenæringen.

Dette følger også opp på i de deler av skipsmarkedet hvor staten har et spesielt ansvar. En rekke ferjeanbud på riksveistrekninger skal nå ut på ny, og regjeringen har i flere anbud satt krav om nye/flere ferjer med bedre miljøteknologi. Staten har også støttet opp om satsing på mer miljøvennlige ferjer på fylkesveier. Hordaland fylke har mottatt ca 270 mill kr for å fornye ferjeflåten sin.

Mer konkurransedyktig sjøtransport I januar lanserte regjeringen tidenes første nasjonale havnestrategi som skal tilrettelegge for at havnene utvikles til effektive knutepunkt, slik at de fremstår som attraktive for vareeiere og transportører. Vi har etablert en midlertidig tilskuddsordning for havnesamarbeid for å støtte opp om dette arbeidet. I arbeidet med ny Nasjonal transportplan vurderes en midlertidig tilskuddsordning til bedrifter som velger å overføre gods fra vei til sjø.

Å påvirke transportstrømmene i en fri verden innebærer at vi må påvirke de beslutningene som hver enkelt transportaktør tar – både den enkelte vareeier og transportørene. Da må vi sørge for at kostnadene som godstransport på vei har, reflekteres skikkelig. Regjeringen er allerede i mål med deler av det vi ønsker å få til, og vi jobber videre med resten. Vi skal gjøre det vi kan for å gjøre skipsfarten mer konkurransedyktig og grønnere. Det er godt for miljøet, for norske verft og ikke minst norsk skipsfart.