Når pressen speilvender verden

posted in: Samferdsel | 0

img_2971Det er viktig med en fri og uavhengig presse. Gjennom en kritisk og balansert mediedekning av samfunnshendelser og lignende, bidrar pressen til en opplyst samtale, en informert befolkning og en forståelse for ulike synspunkt, standpunkt og kulturer. Slikt bygger tillit og gjør oss bedre i stand til å løse felles problemer. Dette er spesielt viktig i en tid hvor den offentlige samtalen i stadig større grad går i sosiale medier. De tradisjonelle mediene fremhever ofte hvor problematisk det er for fakta, balanse og bredde i debatten at de redaktørstyrte mediene taper terreng.

Derfor blir jeg stadig overrasket over lite balanse det er i mange nyhetssaker som presenteres som «nøytral» journalistikk. Dersom man er bekymret for spissformuleringene i kommentarfeltene på sosiale medier, så burde i det minste redaktørstyrte medier gå foran som gode eksempel. I stedet er det min opplevelse at kildene til mange av de usaklige debattene på norske sosiale medier nettopp er mediesaker hvor man presenterer bare deler av en historie, eller vinkler den til det ugjenkjennelige.

På mandag valgte Klassekampen å løfte frem avgiftsnivået som en av sine hovedsaker. Vinklingen var kritisk mot regjeringen, til fordel for de rødgrønne. Etterlatt inntrykk fra Klassekampen var at dagens regjering har kjempet for økte avgifter, med opposisjonspolitikere som heroiske motstandsfolk.

Avisen poengterer riktignok selv at de hovedsakelig bare har løftet frem avgiftene som har økt, ikke de som har blitt redusert. I sitt «forsøk» på selv skape balanse nevner avisen derfor blant annet at formueskatten (?) er kuttet. Vel vitende om at de blant sine lesere da dyrker inntrykket av økt belastning for vanlige folk, lavere belastning for de rike. Kanskje ikke så rart når journalisten har en yrkeskarriere fra partiet Rødt.

Med mine 13 års erfaring fra Storting og regjering så skurrer Klassekampens artikkel. Men hvor mange av avisens lesere sitter med tilstrekkelig referansebakgrunn til selv å fylle inn de store informasjonsgapene? Dersom man som FrP-velger blir avkrevd svar på sosiale medier om hvorfor man kan støtte en slik regjering som øker avgifter, starter man kampen, for å bruke Hareides ord, med 0 – 2.

Klassekampens artikkel skaper et falskt inntrykk av at H/FrP betyr økte avgifter. Og de skaper et falskt inntrykk av at mer makt til opposisjonen betyr lavere avgifter. La meg nevne noen åpenbare mangler i fremstillingen.

  1. Klassekampen burde informert sine lesere om at dersom regjeringens opprinnelige budsjett var blitt vedtatt, ville avgiftsnivået vært betydelig lavere i dag. De kunne laget en helside om at avgiftsøkningene har blitt en realitet fordi regjeringen ikke har flertall i Stortinget men må forhandle med andre partier. Dersom man er misfornøyd med avgiftsøkninger, så er lærdommen at man bør sikre at regjeringspartiene får økt oppslutning i Stortinget ved neste valg. Klassekampens ønske er dog det motsatte.
  2. Klassekampen lar opposisjonen fremstå som avgiftsmotstandere. Men Klassekampen kunne informert om at opposisjonen selv foreslår et høyere skatte- og avgiftsnivå. AP, SP, og SV har enda ikke klart å legge frem felles alternative statsbudsjett. Deres prioriteringer spriker kraftig. Men felles er at de alle foreslår et skatte/avgiftsnivå som er 5-20 milliarder kroner høyere enn det som vedtas.
  3. Går man inn i avgiftsendringene som Klassekampen lister opp, så ville man sett at opposisjonen ikke har foreslått å kutte mange av disse. Tvert imot. Ser man på de rødgrønne alternative statsbudsjettene, så foreslår de å øke bompengenivået sammenlignet med regjeringens forslag. De vil øke drivstoffavgifter, de vil opprettholde eller øke flypassasjeravgift og elavgift. De har argumentert for sukkeravgift. De var imot reduksjon i årsavgift for biler. De var imot reduksjon i campingvognavgift. Klassekampens artikkel etterlater et inntrykk av at en stemme til opposisjon betyr avgiftsreduksjon på disse punktene. Fakta er at deres alternative statsbudsjetter viser det motsatte
  4. Det er riktig at Senterpartiet tidvis har foreslått en reduksjon i drivstoffavgiften. Men andre ganger har de foreslått at drivstoffavgiftene skal øke kraftig. Og Senterpartiet har foreslått en økning i årsavgiften som ville spist opp enhver avgiftslettelse og vel så det. Klassekampens valg av eksempler er dermed fullstendig misvisende for leserne om hva innbyggerne har av alternativ. Bilistene får høyere avgiftsregning med Senterpartiet. Men Klassekampen går god for det motsatte inntrykket.

Dersom redaktørstyrte medier skal bidra til en opplyst samfunnsdebatt, så må de vitterlig også opplyse leserne. Artikler som forleder leserne til å trekke konklusjoner som er motsatt av fakta, bidrar ikke til en opplyst debatt.

Jeg er glad i en god diskusjon. En god diskusjon er basert på fakta og tillit, men hvor vi er uenige i vurderinger og analyser. Slikt tar verden videre. Klassekampen må fortsette å skrive om skattepolitikken, om hvilke vedtak som gjøres og hvem som vinner og taper. Og avisen må gjerne fortsette å skrive artikler om at FrP taper i forhandlinger om avgifter de gangene det skjer. Det gir nok en ekstra tilfredsstillelse i redaksjonen. Men en redaktørstyrt avis bør selv være bevisst nok til at man unngår meningsløse artikler av kategorien «pyroman kritiserer brannvesenet for at det brenner». Klassekampen oppnår i alle fall en ting med artikler som denne og det er at jeg, og mange med meg, blogger som aldri før.

Miljøvennlige biler uten pisk

posted in: Samferdsel | 0

Dårlige veier og gamle biler – ingen av delene er bra for miljøet. Likevel kjemper såkalte miljøpartier for at bilavgiftene skal opp og veibevilgningene ned. Jeg er uenig. Dårlige veier er ikke bra for miljøet. Gamle biler er ikke mer miljøvennlige. Derfor satser vi både på lavere bilavgifter og bedre veier.

Det gir meg mye kjeft fra opposisjonen, men den debatten tar jeg! I regjering har vi brukt avgiftspolitikken aktivt for å stimulere til fornyelse av bilparken, og bidra til at man velger mer miljøvennlige biler. I 2017 ble det solgt nesten 160.000 nye biler, det beste året siden 1986. Og et stort antall bruktimporterte, nesten nye elbiler kommer i tillegg. De nye bilene har betydelig reduserte utslipp. Gjennomsnitt CO2-utslipp for nye biler i 2017 er 82 gram/km, noe som er 11 gram/km lavere enn 2016. Dermed er målet om 85 gram/km nådd tre år før tiden.

Siden regjeringsskiftet i 2013 er det vedtatt endringer i bilavgiftene som til sammen reduserer bilavgiftene for “vanlige” biler med 1,9 mrd. kroner. Tar vi med “tapte” inntekter fra elbiler så blir reduksjonen enda større.

Gjennomsnittlig engangsavgift for en ny bensin-/dieselpersonbil har gått ned med om lag 25 000 kroner (2018-kroner) fra 2013 til 2017. Medregnet elbiler, som er fritatt for engangsavgift, er gjennomsnittlig reduksjon nær 40 000 kroner. Engangsavgiften er lagt om i miljøvennlig retning og vi ser klare resultater av at interessen for å velge miljøvennlige biler er svært stor. Omleggingen innebærer at avgift på bilens vekt er redusert, både ved lavere satser og økt innslagspunkt for laveste sats (fra 0 til 500 kg).

Denne regjeringen har dermed redusert bilrelaterte avgifter, samtidig som vi har økt satsingen på samferdsel kraftig. Bilistene får nå mer penger til veiinvesteringer og – vedlikehold enn det som tas inn i bilrelaterte avgifter. Bilen skal ikke være en melkeku, den er et nødvendig transportmiddel.

Prioriter veivedlikehold i Hedmark

posted in: Samferdsel | 0

Det er viktig å bygge opp landets infrastruktur. Dagens regjering har styrket satsingen på veiene kraftig gjennom betydelig økte bevilgninger. Det er viktig for næringslivet og for innbyggernes hverdag, og vi har sett en veldig positiv utvikling innen alvorlige trafikkulykker. Bevilgning til vedlikehold av riksveier er doblet. Forfallet på riksveiene går nå ned for fjerde året på rad, etter tiår med økende forfall. Det handler om å prioritere. Det handler om å se på infrastruktur som noe av det viktigste samfunnet har. I Hedmark bygges det på E6, på riksvei 3 og riksvei 25. Milliarder av kroner investeres og skal investeres for bedre statlige veier i fylket.

Regjeringen har også gitt fylkene økt handlingsrom til å prioritere opp fylkesveier i sine fylkesbudsjetter. Vi har økt de direkte bevilgningene til tunnelsikring, rassikring og opprusting av fylkesveier betydelig. Samtidig er kommuneøkonomien nå den beste på over 20 år. For vi må huske – fylkesveier er egentlig utenfor regjeringens direkte myndighet. Det er fylkenes som styrer og bestemmer over fylkesveiene.

Gang på gang forsøker likevel APs Karin Torp Adolfsen å fraskrive seg ansvaret. Alt som er galt med fylkesveiene i Hedmark er visst regjeringens feil. Det er visst FrP som er skyld i at AP i tiår ikke har vedlikehold Hedmarks fylkesveier. Jeg tror de fleste forstår hvor urimelig anklagene er. Man kan spørre seg hvorfor man inntar et politisk verv dersom man mener alle andre må løse problemene. Hun bør se seg i speilet. Hedmark har gode overskudd i budsjettene, likevel klager AP over manglende vedlikehold av fylkesveier. Det er dog ikke overraskende. Da Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV styrte landet, lot de også riksveiene forfalle. Man ser dessverre en rød tråd. Forfall på riksvei, forfall på fylkesvei.I Stortinget ser vi fortsatt manglende vilje til å prioritere opp veiformål i de alternative budsjett til AP/SP/SV. Dersom opposisjonens budsjettforslag ville blitt vedtatt de siste fem årene, så ville det medført kraftig økning i bilrelaterte avgifter og bompenger, men ikke økning i veibevilgninger.

Enkelte krever nå at staten må lage et vedlikeholdsprogram for fylkesveier. Jeg tar det som et kompliment, fordi de signaliserer større tillit til FrP-styrte Samferdselsdepartementet enn rødgrønn styringsevne i fylkene. Jeg tror likevel den beste løsningen er å sikre flere lokalpolitikere som viser vilje og evne til å prioritere i fylkesbudsjettene. Velgerne har en viktig oppgave neste høst – da er det lokalvalg hvor man kan velge politikere som lokalt prioriterer veiformål høyere. I regjering har FrP vist at det er mulig å snu forfall til vedlikehold. Vi har doblet bevilgningene. Jeg er sikker på at det er mulig også i Hedmark.

Prioriter veivedlikehold i Hordaland

posted in: Samferdsel | 0

Det er viktig å bygge opp landets infrastruktur. Dagens regjering har styrket satsingen på veiene kraftig gjennom betydelig økte bevilgninger. Det er viktig for næringslivet og for innbyggernes hverdag, og vi har sett en veldig positiv utvikling innen alvorlige trafikkulykker. Bevilgning til vedlikehold av riksveier er doblet. Forfallet på riksveiene går nå ned for fjerde året på rad, etter tiår med økende forfall. Det handler om å prioritere. Det handler om å se på infrastruktur som noe av det viktigste samfunnet har.

Regjeringen har også gitt fylkene økt handlingsrom til å prioritere opp fylkesveier i sine fylkesbudsjetter. Vi har økt de direkte bevilgningene til tunnelsikring, rassikring og opprusting av fylkesveier betydelig. Samtidig er kommuneøkonomien nå den beste på over 20 år. For vi må huske – fylkesveier er egentlig utenfor regjeringens direkte myndighet. Det er fylkenes som styrer og bestemmer over fylkesveiene.

Gang på gang forsøker likevel APs fylkeordfører i Hordlaand å fraskrive seg ansvaret. Alt som er galt med fylkesveiene i Hordaland er visst regjeringens feil. Man kan spørre seg hvorfor man inntar et politisk verv dersom man mener alle andre må løse problemene. Hun bør se seg i speilet. Hordaland har gode overskudd i budsjettene, likevel klager AP over manglende vedlikehold av fylkesveier. Det er dog ikke overraskende. Da Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV styrte landet, lot de også riksveiene forfalle. Man ser dessverre en rød tråd. Forfall på riksvei, forfall på fylkesvei.I Stortinget ser vi fortsatt manglende vilje til å prioritere opp veiformål i de alternative budsjett til AP/SP/SV. Dersom opposisjonens budsjettforslag ville blitt vedtatt de siste fem årene, så ville det medført kraftig økning i bilrelaterte avgifter og bompenger, men ikke økning i veibevilgninger.

Enkelte krever nå at staten må lage et vedlikeholdsprogram for fylkesveier. Jeg tar det som et kompliment, fordi de signaliserer større tillit til FrP-styrte Samferdselsdepartementet enn rødgrønn styringsevne i fylkene. Jeg tror likevel den beste løsningen er å sikre flere lokalpolitikere som viser vilje og evne til å prioritere i fylkesbudsjettene. Velgerne har en viktig oppgave neste høst – da er det lokalvalg hvor man kan velge politikere som lokalt prioriterer veiformål høyere. I regjering har FrP vist at det er mulig å snu forfall til vedlikehold. Vi har doblet bevilgningene. Jeg er sikker på at det er mulig også i Hordaland.

Prioriter veivedlikehold

posted in: Samferdsel | 0

Det er viktig å bygge opp landets infrastruktur. Dagens regjering har styrket satsingen på veiene kraftig gjennom betydelig økte bevilgninger. Det er viktig for næringslivet og for innbyggernes hverdag, og vi har sett en veldig positiv utvikling innen alvorlige trafikkulykker. Bevilgning til vedlikehold av riksveier er doblet. Forfallet på riksveiene går nå ned for fjerde året på rad, etter tiår med økende forfall. Det handler om å prioritere. Det handler om å se på infrastruktur som noe av det viktigste samfunnet har.

Regjeringen har også gitt fylkene økt handlingsrom til å prioritere opp fylkesveier i sine fylkesbudsjetter. Vi har økt de direkte bevilgningene til tunnelsikring, rassikring og opprusting av fylkesveier betydelig. Samtidig er kommuneøkonomien nå den beste på over 20 år. For vi må huske – fylkesveier er egentlig utenfor regjeringens direkte myndighet. Det er fylkenes som styrer og bestemmer over fylkesveiene.

Gang på gang forsøker likevel SPs fylkesråd for samferdsel å fraskrive seg ansvaret. Alt som er galt i Troms er visst regjeringens feil. Man kan spørre seg hvorfor man inntar et politisk verv dersom man mener alle andre må løse problemene. I innlegg etter innlegg snakker Ivar Prestbakmo om hvordan Troms har stort etterslep på vedlikehold. Han bør se seg i speilet. Troms har overskudd i budsjettene, likevel klager Prestbakmo over manglende vedlikehold av fylkesveier. Det er dog ikke overraskende. Da Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV styrte landet, lot de også riksveiene forfalle. Man ser dessverre en rød tråd. Forfall på riksvei, forfall på fylkesvei.I Stortinget ser vi fortsatt manglende vilje til å prioritere opp veiformål i de alternative budsjett til AP/SP/SV. Dersom opposisjonens budsjettforslag ville blitt vedtatt de siste fem årene, så ville det medført kraftig økning i bilrelaterte avgifter og bompenger, men ikke økning i veibevilgninger.

Prestbakmoen krever nå at staten må lage et vedlikeholdsprogram for fylkesveier. Jeg tar det som et kompliment, fordi han signaliserer større tillit til FrP-styrte Samferdselsdepartementet enn Senterpartiets styringsevne i Troms. Det viser at Senterpartiets prat om lokaldemokratiet ikke betyr noe – i praksis vil SP at staten skal styre. Jeg tror likevel den beste løsningen er å sikre flere lokalpolitikere som viser vilje og evne til å prioritere i fylkesbudsjettene. Velgerne har en viktig oppgave neste høst – da er det lokalvalg hvor man kan velge politikere som lokalt prioriterer veiformål høyere. I regjering har FrP vist at det er mulig å snu forfall til vedlikehold. Vi har doblet bevilgningene. Jeg er sikker på at det er mulig også i Troms.