Urimelig AP kritikk om jernbane (igjen)

Den ene dagen vil Hedmark AP løpe bort fra Hedmarks finansiering av lokaltogtrafikk mellom Karlstad og Kongsvinger. Neste dag får de oppslag i media hvor de anklager regjeringen for ikke å ville satse på strekningen. Jeg tror de fleste ser at dette er urimelig kritikk, men på ingen måte unikt for hvordan AP i opposisjon oppfører seg. Innlegget nedenfor er sendt til aviser i Hedmark, i håp om å få en mer opplyst debatt. Legg gjerne igjen tips i kommentarfeltet dersom du hører AP komme med anklager som du vet/tror er urimelige.

 —–

Kongsvingerbanen er en viktig jernbanestrekning. Jeg er derfor svært glad for at vi har sikret at det nye hurtigtoget mellom Oslo og Stockholm fra desember i år vil stoppe for av- og påstigning i Kongsvinger. Jeg tror dette blir en suksess. Med kraftig redusert reisetid mellom Oslo og Stockholm blir toget en konkurrent til flyet, og Kongsvinger får et bedre jernbanetilbud. Dette stoppet på Kongsvinger lå ikke inne i svenske SJs planer, men har vært et krav fra regjeringens side. Enkelte medier i Hedmark har forsøkt å gi inntrykk av at regjeringen ikke engasjerte seg i saken, men resultatene viser at det åpenbart var feil. La meg samtidig gi honnør til Høyres og FrPs stortingsrepresentanter som har vært aktive pådrivere i lang tid, samt Kongsvingers ordfører og leder for Jernbaneforum Kongsvingerbanen, Øystein Østgaard (H). Arbeidet har gitt resultater.

Det er samtidig trist å oppleve hvordan Arbeiderpartiet forsøker å skape støy rundt banen. Fylkesråd Anne Karin Torp Adolfsen (Ap) hevdet forrige uke at regjeringen var lunken til lokaltoget fra Karlstad. Det er ikke riktig. Tvert imot har staten nettopp sagt seg villig til å overta Hedmarks del av finansieringen for lokaltoget, etter at Hedmark fylkeskommune ville trekke seg fra den felles avtalen med departementet og Värmlandstrafikk, som finansierer lokaltoget mellom Karlstad og Kongsvinger. Det er derfor urimelig å hevde at regjeringen er lunken til tilbudet.

Både Hedmark og Samferdselsdepartementet hadde ønsker om at lokaltogene mellom Karlstad og Kongsvinger skal kunne kjøre videre til Oslo, uten at man trengte å bytte tog. Det bitre faktum er at det rett og slett ikke er plass på linjen. Da foretrekker jeg å beholde timesfrekvens på Kongsvingerbanen (Kongsvinger-Oslo-Asker) samt opprettholde satsingen på godstogtrafikk på Kongsvingerbanen. Jeg finner det oppsiktsvekkende dersom AP vil skrote et av disse tilbudene. I møte med Hedmark fylkeskommune tidligere denne vinteren forklarte vi denne situasjonen, og at vi har bedt Jernbaneverket vurdere alle tenkelige løsninger. Vi oppfattet at Hedmark-delegasjonen vi hadde på besøk i departementet, med fylkesrådsleder Per-Gunnar Sveen (Ap) i spissen, hadde forståelse for dette, og at man selvsagt ikke ville rokke ved timesfrekvensen på NSB sine lokaltog. Dersom AP nå har ombestemt seg og vil ofre timesfrekvensen eller godstrafikken, så bør de være ærlige på det.

Denne regjeringen satser på jernbanen. Etter regjeringsskiftet har budsjettet til Jernbaneverket økt fra om lag 12 milliarder. til 18 milliarder kroner. Det er en eventyrlig vekst på kort tid. For første gang på flere tiår reduserer vi nå det enorme vedlikeholdsetterslepet på den jernbanen. Til sammenligning ble vedlikeholdsetterslepet fordoblet under rødgrønn regjering.

Fakta og ikke om samferdsel…

VG hadde mandag en stor sak om høyt forfall innen norsk infrastruktur. Situasjonen var kraftig forverret sammenlignet med tilsvarende sak fra 2010. Det er interessant å se hvordan AP forsøker å bløffe seg unna ved å komme med åpenbart falske påstander.

Tema er alvorlig – på mange måter. Skal man bygge landet, så må man også vedlikeholde det. Det nytter ikke bare å snakke om arvesølv, når man åpenbart ikke har vilje til å passe på det. Vedlikehold har åpenbart vært nedprioritert.marit arnstad forfall

Tidligere samferdselsminister Marit Arnstad unnskylder seg med at forfallet har pågått i mange tiår og at advarslene har vært mange. Det er kanskje ment som forsøk på en ansvarsfraskrivelse, men det er samtidig en bekreftelse om at de rødgrønne visste om problemene da de overtok i 2005, men valgte ikke å endre på utviklingen. Samtidig, da blir jeg egentlig bare enda mer stolt over at dagens regjering faktisk har klart å snu trenden.

Klikk på bildet for større versjon

Vi lærer alle at man skal male huset, vaske bilen etc for å unngå skader som utvikler seg og påfører oss større kostnader ut i tid. Hvorfor har ulike regjeringer da nedprioritert vedlikehold? Vi får ærlige svar fra flere sentrale AP politikere. De sier rett ut at vedlikehold er ikke så spennende som å få klippe snorer på nye prosjekter. Finanspolitisk Marianne Marthinsen, transportpolitikerne Sverre Myrli og Eirin Sund har alle sagt det.

Klikk for større bilde

Klikk for større bilde

Den holdningen gjelder ikke lenger. Dagens flertall har økt bevilgning til vedlikehold kraftig, og langt utover det som ligger til grunn i Nasjonal Transportplan. Det er rett og slett en klar prioritering fra oss. Til sammenligning ble bevilgningene til vedlikehold redusert de siste rødgrønne årene(!!)

Men den debatten nekter AP å ta på en seriøs måte. I stedet kaster de ut negative påstander om dagens regjeringspartier. Ja, gang på gang skylder de sågar på Bondevik II regjeringen!?

Klikk for større bildeAP påstår for eksempel at Bondevik II regjeringen kun bevilget 2 mrd kr til jernbane. Det riktige tallet er derimot ca 6 mrd kr. Hvorfor klarer ikke AP forholde seg til riktig tall?  (for ordens skyld – tilsvarende bevilgning for 2015 er ca 21 mrd kr. Bevilgningene til Jernbaneverket har økt 50% etter regjeringsskiftet).

 

Klikk for større bilde

Tilsvarende påstår AP at FrP ikke har prioritert vedlikehold i opposisjon. Man kan bare undre seg over hvorfor AP forsøker å vri debatten ved å fremme usannheter, spesielt når det er fakta man lett kan dokumentere ved å slå opp i Stortingets budsjettdokumenter.

Det er egentlig påfallende hvordan AP har valgt en linje hvor man i samferdselspolitikken “ikke skal snakke om snøen som falt i fjor” (med mindre det er snøen som falt før 2005). Jeg er enig i at politisk debatt primært må handle om å finne løsninger, ikke fordele skyld. Samtidig er det nyttig å forstå hvorfor “snøen fra i fjor” fortsatt skaper kladdeføre for norsk infrastruktur.Klikk for større bilde

Den historiske utviklingen viser jo at vedlikeholdsetterslepet økte kraftig under rødgrønn regjering. Og det går nå ned med dagens flertall. 2014 er direkte sammenlignbare år, for da fremmet Stoltenberg 2 regjeringen sitt budsjettforslag rett før de gikk av. Og dagens flertall gjorde endringer. Både på vei og jernbane la de rødgrønne opp til fortsatt økt forfall. Dagens flertall snudde trenden.

For å slippe unna mediekritikk, later AP nå som om man ikke var fornøyd med egen vedlikeholdssatsing. Det er lureri. AP var tvert imot svært fornøyd med seg selv i budsjettinnstillingen fra 2013 (siste Klikk for større bildebudsjett de rødgrønne vedtok). De unnlater konsekvent å nevne vedlikeholdsetterslep i budsjettinnstillingen til transportkomiteen. I stedet var det veldig mye skryt om at de er “svært tilfreds” med  historisk satsing. Det eneste som manglet var å sette det i bås med “månelanding”. :-)

16.-17. mars: Kontoret #påsporet

AP sviktet vårt arvesølv

I vinter har mange hatt meninger om landets arvesølv i transportsektoren. Spørsmålet er – hva er vårt arvesølv? Biler og togsett kjøpt fra utlandet eller veier og jernbanespor i Norge? For meg er det åpenbart – det er infrastrukturen.

De fleste vet forskjellen på en vei og en buss. Veien er infrastruktur som eies av det offentlige. Og alle vet at busselskap ikke eier veien – den er til bruk for alle busselskap, privatbiler og næringstransport. Tilsvarende eies jernbanesporet av verken NSB eller Flytoget. Det eies av Jernbaneverket, altså staten.

Min påstand er at vi har tatt relativt dårlig vare på vår felles arvesølv. Vi har ikke vedlikeholdt den slik vi burde. I åtte år lot Jonas Gahr Støres parti norsk jernbaneinfrastruktur forfalle. I 2005 var vedlikeholdsetterslepet på ca 9,5 mrd kr. I budsjettforslaget de rødgrønne fremla for 2014 var etterslepet vokst til over 18 mrd kr. I åtte år nedprioriterte AP vedlikehold av norsk samferdselsinfrastruktur – vårt arvesølv. Da er det for så vidt ikke overraskende at Jonas Gahr Støre har strøket på grunnleggende forståelse av norsk infrastruktur. Han har i flere intervju vist at han ikke vet forskjellen på et togsett og et jernbanespor.

Støre sier flytoget er viktig infrastruktur. Feil, jernbanesporene er viktig infrastruktur. Flytoget er et veldrevet transportselskap, med god ledelse og entusiastiske medarbeidere. De har en tidsbegrenset konsesjon og har fått en fortrinnsrett på  jernbanesporet, noe som er en betydelig konkurransefordel. Men de eier ikke infrastruktur.

Fremfor å innrømme hvordan AP sviktet arvesølvet, så forsøker de seg med billige påstander om “salg av Norge”. En ganske så meningsløs påstand. H/FrP-regjeringen er helt tydelig på at staten skal eie jernbane og veiinfrastruktur i Norge. Vi skal bygge OG vedlikeholde. Derfor har vi kraftig økt vedlikeholdssatsingen slik at vedlikeholdsetterslepet reduseres i 2015, for første gang på mange tiår. Vi bygger landet OG vi vedlikeholder det.

Støre og AP har med sin argumentasjon vist at de ikke har forstått hvordan man best utvikler kollektiv infrastruktur for Oslo-regionen. Det er ikke rene, pene Flytog som løser Oslos daglige rushtidsproblem. Løsningen er en satsing på vedlikehold av dagens jernbaneinfrastruktur, innkjøp av nye Flirt tog til NSB, og flere avganger for NSBs tog. På alle tre områdene har regjeringen gjort skikkelige løft. Og vi skal ikke la satsingen avspore mens Støre holder interne seminar.

Støre sier Flytoget er viktig for utviklingen av kollektivtrafikk i Oslo. Støre har visst glemt at Flytoget ikke har noen rolle i transport av jobbreisende til/fra Oslo sentrum. Flytoget har en oppgave – rask og god transport av personer til og fra Gardermoen. Folk har ikke lov å ta Flytoget fra Drammen til Oslo, eller fra Oslo til Lillestrøm. Det er NSBs jobb. Og, NSBs togreisende mellom togstasjoner rundt Oslo må akseptere at Flytoget alltid har prioritet med sine reisende til og fra flyplassen. Oslos jobbpendlere kommer ikke med fly til Gardermoen. De bor og jobber i regionen, og er avhengig av en jernbane som fungerer, hver dag.

Rar “rettferdighet” i LOs verden

Regjeringen foreslår å kutte barnehageprisene for de med lavest inntekt. Dette er god, sosial politikk for å stimulere flere til å arbeide og bidra til bedre økonomi i familier med lav inntekt.

Jeg blir både skuffet og overrasket når LO/AP protesterer på forslaget, og krever at barnehageprisen skal være lik for alle. Tygg på den. LO mener altså det er urettferdig om folk med god råd skal betale vanlig barnehagepris mens familier med lav inntekt får rabatt. Det er greit å ha i bakhodet neste gang AP/LO krever rettferdighet og mener regjeringens politikk er usosial. Faktum er: tvert imot.

På NRK tirsdag morgen klarte LOs representant å hevde fattige vil oppleve det som belastende om barnehageprisen øker dersom de får en bedre betalt jobb. Virkelig? Med en slik rar logikk har de fattige det bedre om de må betale mer for barnehageplassen mens de er fattige for å slippe en prisøkning om de blir rikere. Min konklusjon er at LO fører en lite sosial politikk.

Hva betyr dette i kroner? For en familie med inntekt på 300 tusen kr vil regjeringen forslag gi en prisreduksjon på drøyt ti tusen kroner i året. Jeg tror dette er penger som kommer godt med i lavinntektsfamilier. Men i LO betyr disse pengene ingenting. LOs bekymring er at denne besparelsen forsvinner dersom familien øker sin inntekt til 473.000 kr eller mer, for da må de betale vanlig pris til barnehagen. Hva tenker du? Ville du sagt nei takk til en jobb som øker lønnen med 173 tusen kr eller mer, i frykt for at barnehagerabatten på 10 tusen kr forsvinner? Jeg tviler på det. Og for ordens skyld – normal barnehagepris i 2015 er reelt lavere enn i 2011.

(Det vil kunne være noen variasjoner fra kommune til kommune, men regneeksempelet er gyldig for de fleste kommuner)