Bedre byluft og politisk handling

De siste månedene har jeg fått mye kjeft fra enkelte rødgrønne politikere. De påpeker dårlig byluft. De klager på at det er mange dieselbiler som forurenser i byene. De peker på at ESA har dømt Norge for dårlig byluft. De spør hva jeg skal gjøre med det.

De samme politikerne har visst glemt at den høye dieselbilandelen skyldes avgiftspolitikken til den rødgrønne regjeringen. Og de har visst glemt at ESAs dom tar for seg årene 2009-2012, altså en periode da rødgrønn regjering styrte.

Det politiske spillet blir ekstra synlig når AP nå kritiserer meg for at Vegvesenets forslag om lavutslippssoner (fra oktober 2012) enda ikke er innført. AP glemmer å nevne at Vegvesenets forslag ble skrinlagt av den rødgrønne regjeringen, og det bare to dager etter Vegvesenet fremmet forslaget. Eier AP ingen politisk hukommelse fra tiden de satt i regjering? Basert på APs retorikk nå, så var den rødgrønne regjeringens politikk et problem.

Vi kan derfor, litt flåsete, si at det første grepet vi gjorde for bedre byluft, var å avsette den rødgrønne regjeringen. Man løser ikke bymiljøutfordringer ved å pøse på med dieselbiler. Men utfordringen krever utvilsomt flere grep. Regjeringen gjør mange.

Vi styrker byenes økonomiske rammer til å satse på bedre kollektivløsninger. Vi må gi pendlere og studenter et godt kollektivtilbud slik at de velger bort bilen. Under dagens regjering har for eksempel Oslo fått nesten firedoblet bevilgningen under “belønningsordning for kollektivtrafikk”. Og nå har regjeringen akkurat utlyst søknadsopplegg for enda 400 mill kr til kollektivinvesteringer. Videre har H/FrP regjeringen lovet å støtte planlegging av kollektivutbygging i de største byene med 50 prosent. Til sammenligning mottok Bergen rundt 15% til dette de foregående 10-15 årene.

Vi har også økt bevilgningene til jernbanen med rundt 50 prosent. Bevilgningene er langt høyere enn forutsatt i Nasjonal Transportplan, og vi sikrer flere togavganger i og rundt de store byene. Både rundt Oslo, Trondheim, Bergen og Stavanger er det viktige og store jernbaneprosjekter som skal realiseres. Det går over 100 flere tog daglig fra Oslo S nå enn før stortingsvalget.

Infrastruktur for gang og sykkelveier bedres. Budsjettet øker med hele 60 % fra 2015 til 2016, og det blir nesten en milliard kroner tilgjengelig i 2016. For de som må bruke bil til hverdagsreisene, så har vi gjort lavutslipp/nullutslippsbiler mer konkurransedyktige. Avgiftspolitikken for plug-in hybridbiler og elbiler motvirker effektene av den mer fordelaktige behandlingen dieselbilene fikk i under forrige regjering. Morgendagens bilpark vil utvilsomt være grønnere og smartere enn i dag, og derfor skal vi fortsatt tenke hvordan vi kan bygge ut bedre veier, blant annet for å bedre lede gjennomgangstrafikk bort fra der folk bor. Arbeidet for bedre luftkvalitet i byene må ha en mer presis innretning enn en generell uvilje mot privatbilisme.

I enkelte byer har lokale myndigheter (rødgrønne Oslo og Bergen) etterspurt såkalte permanente lavutspillssoner. I praksis tenker mange at de skal forby dieselbiler. Kravet er litt oppsiktsvekkende, tatt i betraktning at min forgjenger fra den rødgrønne regjeringen, avviste at man kunne forby dieselbiler i byområder. Da kan man spørre seg hvorfor det plutselig ble straks de forlot regjeringskontorene.

Jeg minner likevel om at landets lokalstyrer allerede har mange virkemidler som de kan ta i bruk, uavhengig av regjeringen. Et godt virkemiddel å få bedre renhold av veiene. Et annet kan være gratis kollektivtrafikk på dager med dårlig luft. Enda bedre blir det der Fylkeskommunene og kommunene stiller miljøkrav ved kjøp av busser og andre kjøretøy slik at ikke bussene bidrar til den dårlige luftkvaliteten.

Men mange rødgrønne politikere er mer opptatt av å bruke pisk fremfor gulrot. La meg derfor minne om at man lokalt kan velge å ta i bruk piggdekkgebyr. Vegloven åpner allerede for lokale vedtak om tidsdifferensiering av bompengesatsene i rushtiden – en slags køprising på dager med dårlig luft. Og, vegtrafikkloven åpner allerede for “midlertidige lavutslippssoner” – altså forbud mot bestemte grupper av kjøretøy innenfor et område på dager med dårlig luft. Disse virkemidlene ligger altså allerede i lovverket, og kan tas i bruk om man ønsker det lokalt. Men istedenfor ber Arbeiderpartiet om regelendringer som deres egen regjering sa nei til for bare få år siden, og som de vet tar tid for å få lovverket på plass. Det bekrefter følelsen av politisk spill, dessverre.

E16 Bagn – Bjørgo: Raskere bevilgninger og lavere bomtakster

Oppstarten av utbyggingen og forbedringen av E16 Bagn – Bjørgo i Nord-Aurdal er rett rundt hjørnet. Strekningen er viktig for trafikk i og gjennom Valdres. Veien er i dag svingete og smal og mangler gul midtstripe på det meste av strekningen. Nå skal den gjøres sikrere og bedre.

Prosjektet er ett av flere som har fått reduserte bompengesatser som følge av regjeringsskiftet i 2013. Vi økte den statlige andelen med 120 millioner kroner for å redusere bompengesatsene. Det reduserte bompengesatsene med ca. 25 prosent sammenlignet med hva den forrige regjeringen la opp til. Effektene av bompengereformen kan kutte takstene ytterligere. Dessverre har AP, SP og SV forsøkt å stoppe dette. Sammen med KrF og Venstre jobber vi dog videre.

Dette prosjektet var også et av flere som etter regjeringsskiftet ble tildelt økte planleggingsmidler for å sikre bedre fremdrift enn hva Stoltenberg-regjeringen la opp til. Allerede våren 2014 bevilget vi 40 millioner kroner ekstra til prosjektering av E16 Bagn – Bjørgo for å sikre rask fremdrift. Jeg har merket meg at i den lokale debatten har enkelte rødgrønne politikere hevdet veiprosjektet ble forsinket som følge av regjeringsskiftet. Nei, faktum er at økte planleggingsmidler gjør at veiprosjektet nå står raskere klar til realisering fordi vi økte bevilgningene.

H/FrP-regjeringen mener en moderne transportinfrastruktur er avgjørende for at norsk næringsliv skal ha gode vekstvilkår, og for at folk flest skal få en transporthverdag som er trygg og effektiv. Da må også veiene rustes opp, og det må gjøres på en smartere måte enn tidligere. Vi gjennomgår derfor dagens NTP for å se flere prosjekter i sammenheng. Vi fremskynder planlegging og bygging. Og, vi har økt vedlikeholdsatsingen markant for å bedre fremkommelighet og trafikksikkerhet. Dette skal gi deg og dine en bedre og tryggere reisehverdag.

26 måneder i regjering. Mye gjort, mye på gang…

Stortingsåret 2015 er over. H/FrP regjeringen har styrt i 26 måneder. Mange har fått med seg en del av det vi har gjort. Andre har nektet å telle etter “ståhjulingen” ble lovlig. Uansett kan det være nyttig med en liten oppdatering. Her er en samling med noe av de små og store saker vi har fått til så langt – alt fra store reformer til små enkeltsaker. Og felles for alt på denne listen er at det er grep gjort utover Nasjonal Transportplan:

Noen hovedpunkter:

Mer detaljert om de enkelte områder

Vei: Vi skal legge til rette for økt trafikksikkerhet, redusert reisetid, lavere kostnader og bedre fremkommelighet. Få mer ordnede konkurranseforhold for tungtransporten.

  • Kraftig økt satsing på vedlikehold. Svært viktig for økt trafikksikkerhet.Forfallet på veiene reduseres for andre år på rad i 2016, etter tiår ved økende vedlikeholdsetterslep
  • Infrastrukturfondet når 100 milliarder kroner, ble opprettet i desember 2013. Et viktig virkemiddel for forutsigbar satsing på vedlikehold på vei og bane.
  • Kraftig vekst i asfalteringsnivå, markert bedring i asfaltstandard i 2014/15.
  • Kraftig vekst til riksveiinvesteringer i både 15 og 16, så mye at deler av opposisjonen kritiserer satsingen som for stor.
  • Opprettet veiselskap som skal bygge lange strekninger av E6, E18 og E39 mer helhetlig.
  • Fremskyndet en rekke veiprosjekter gjennom økte bevilgninger (fra E18 Arendal-Tvedestrand i sør, til E105 v/ Kirkenes i nord)
  • Forenklet planarbeid for 13 veiprosjekter ved å avlyse omfattende “konseptvalgsutredninger” og går rett på planleggingsstadiet i stedet.
  • Økt bruk av statlig plan på store veiprosjekt.
  • Gjort flere grep for å sikre mer enhetlig standard på vegnettet – deriblant felles standard for bruer på riksveg og fylkesveg, at man skal unngå rundkjøringer på nye hovedveier, og at nye hovedveier primært skal legges utenfor sentrum av byer og tettsteder.
  • Åpner opp for mer liberal praktisering av skiltregelverket
  • Bevilgning til sykkelvei øker med ca 60% i 2016 vs 2015.
  • I 2014 ble det bygget ca 35% mer statlig sykkelvei enn opprinnelig planlagt av Vegvesenet.
  • Iverksatt arbeid med å forenkle planlegging og regler, samt kutte kostnader på nye vei-/ sykkelveiprosjekter.
  • Initiert arbeid for å kutte kostnader og/eller bedre tilbudet på landets ferjestrekninger, samt styrke miljøsatsingen i ferjesektoren.
  • Økt antall avganger på flere ferjestrekninger i Møre og Romsdal (Halsa-Kanestrøm), nattferje på E6 i Nordland, jobber for 20 min frekvens Anda-Lote, nye anbud på Boknafjorden og Bjørnafjorden forutsetter flere ferjer.
  • Økt bevilgninger til fylkesveier medca 146 prosent sammenlignet med Stoltenbergs 2014 budsjett, gjenopprettet rentekompensasjonsordningen for fylkene, økt støtte til rassikring
  • Raskt avklart trasevalg for ferjefri E39 i Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre Romsdal, og iverksatt planarbeid foran skjema.
  • Vedtatt å legge konsept 5 til grunn for utbygging av ny vei og jernbane mellom Voss og Arna.
  • Legger til grunn E134 som en hovedtrase mellom Østlandet og Vestlandet. Rv7 og RV52 vurderes mot hverandre som nordligere hovedtrase øst/vest.
  • Lagt til grunn at E39 Stavanger-Kristiansand skal planlegges som firefeltsvei, ikke tofelt som vedtatt av forrige regjering.
  • Fremskyndet ferdigstillelse av E18 Vestfold (Tønsberg-Sandefjord).
  • Fått på plass ”krabbefelt” på E18 Ørje-Riksgrensen, mot rødgrønt vedtak.
  • Fremskyndet rassikring på E16 Arna-Voss.
  • Åpnet for 110 km/t fartsgrense på trygge motorveier. Samfunnsøkonomisk lønnsomt, og har ikke påvirket ulykkesstatistikken negativt.
  • Vurderer 100 km/t fartsgrense på spesielt utvalgte tofeltsveier.
  • Ferdigstilt forslag til nytt parkeringsregelverk (sak som har ligget i departementet i åtte år uten at det ble tatt politiske beslutninger)
  • Forenklet regelverk for utrykningskjøretøy over 3,5 tonn, slik at de kan holde fartsgrense på motorveien ved vanlig kjøring fremfor regel om 80 km/t maksfart.
  • Vil tillate kommunale “trygghetsalarmkjøretøy” å bruke kollektivfelt for bedre fremkommelighet (fikk avslag av tidligere regjering).
  • Firedoblet vogntogkontrolli 2014, ytterligere vekst i 2015.
  • Innfører krav om vinterdekk på tilhenger.
  • Tillatt bruk hjullås og utvider retten til å holde tilbake farlige vogntog,
  • Innført krav om bombrikke på tunge kjøretøy for å sikre like konkurranseforhold i transportbransjen.
  • Initiativ for å innføre krav om glattkjøringskompetanse for vogntogsjåfører i EU.
  • Gitt tillatelse til bruk av modulvogntog på egnede veger, som kutter transportkostnader.
  • Initiert flere tiltak mot ulovlig kabotasjekjøring, i samarbeid med Justisdept, Arbeids og sosialdept samt Finansdept.
  • Økt samarbeidet med bensinstasjonsbransjen for flere truckhvileplasser.
  • Åpnet for at transportørene får dispensasjon, slik at transport av 45-fots container med sidelaster på vogntog blir mulig. Dette forenkler lastingen av containere av og på vogntog når gods skal flyttes mellom vogntog, skip og jernbane.
  • Kuttet bilrelaterte avgifter medover 2 mrd kr i 2015 budsjettet. Nye avgiftsregler vil gjøre miljøbiler prisgunstige, samt effektavgiften skal fjernes (en langvarig kampsak for FrP).
  • Bompengereform behandlet i Stortinget, for å få lavere bomtakster og/eller eliminere bomstasjoner. Skal redusere antall bomselskap fra ca. 50 til 5 for å kutte administrasjons- og driftskostnader. Finanskostnader reduseres gjennom bedre låneordning og økte statlige bidrag.
  • Har allerede fjernet bomstasjoner på sju strekninger, og flere steder er bompengegjelden redusert. Regjeringens vedtak så langt vil, for eksempel, spare bilister i Nord Norge for minst 2 milliarder kroner i bompenger sammenlignet med forrige regjerings planer.
  • Åpner for en prøveordning uten betaling av bompenger på sideveier, for eksempel omkjøringsvegen rundt Tresfjorden i Vestnes kommune og langs E16 mot Kongsvinger.
  • OBS: Regjeringen har også tapt bompengekamper i Stortinget– prosjekt hvor H/FrP har foreslått å fjerne bompenger men hvor opposisjonen har vedtatt å opprettholde bompengene. (det er altså ikke “bare å fjerne bompenger”, vi må få flertall i Stortinget).
  • Bedt Vegdirektoratet legge om bompengetakstene slik at det blir samme takst for tunge personbiler og bobiler, som for lette biler.
  • I 2016-budsjettet styrker vi satsingen på trafikksikkerhet med bedre veier og gang- og sykkelfelt, fortsatt satsing på tungbilkontroller og andre tiltak for å hindre de alvorligste ulykkene.
  • I løpet av 2016 blir det enklere å få godkjent biler som er bruktimportert fra utlandet. Forslag til nye og forenklede regler ut på høring. De foreslåtte endringene skal gjøre det lettere for bilentusiastene å få godkjent drømmebilen.

 

Jernbane / kollektiv Legge til rette for at flere velger å pendle med tog/kollektiv, og at mer av godstransporten går på

  • Satsing på vedlikehold/fornying mer en doblet etter regjeringsskiftet, slik atvedlikeholdsetterslepet reduseres både i 2015 og 2016. Til sammenligning vokste forfallet med nesten en milliard kroner årlig fra 2005 til 2013.
  • Bevilgning til jernbanen har økt med ca. 50% siden regjeringsskiftet.
  • I 2016-budsjettet styrker vi kollektivsatsingen til effektiv og miljøvennlig persontransport, nivået er ca 30% over NTP nivå, for andre år på rad.
  • Vedtatt Handlingsplan for kollektivtrafikken, hvor staten skal ta 50% av tunge investeringer i kollektiv infrastruktur i de fire største byene.
  • Starter løft for nye jernbaneinvesteringer ved å nær firedoble bevilgninger til planlegging.
  • Jernbanereform vedtatt av Stortinget, for å samle oppgaver og ansvar mer hensiktsmessig.
  • Forbedret rutetilbudet med flere avganger / bedre ruter på Østlandet, Sørlandsbanen, Trønderbanen til Melhus, og Saltenpendelen. Det er daglig ca 114 flere avganger fra Oslo S nå sammenlignet med få år siden.
  • Høyhastighetstog mellom Oslo-Stockholm på plass, kraftig passasjervekst i første måneder.
  • Flere nye vognsett til NSB ved å øke statens kjøpsgarantier. Vossabanen får første nye vognsett siden 1952. Gjøvikbanen blir også oppgradert. Tilsammen er det foreslått midler til 26 nye togsett i 2016-budsjettet. Forventer levering ca 2017 og 2018.
  • Vedtatt å legge konsept 5 til grunn for utbygging av ny vei og jernbane mellom Voss og Arna.
  • Iverksetter reform for godsterminaler på jernbane, for bedre drift og økt godsbehandling.
  • Iverksetter en rekke beredskapstiltak for å styrke jernbanens leveranser, blant annet ved økt tilgang til reservelokomotiv, beredskapsterminaler, utbedring Alnabru, kompensasjonsordning fra JBV ved betydelige forsinkelser etc.
  • Igangsatt utredning av endringer i prioritering av gods- og langdistansetog høyere i trafikkavviklingen på kvelds- og nattestid, for å styrke godsnæringen.
  • I prosess med lokalisering av ny godsterminal i Bergen og i Trondheim (vært diskusjonstema i mange tiår uten beslutning)
  • Startet bygging av Norges største jernbaneprosjekt – Follobanen.
  • Fremskyndet arbeidet med å fornye Dunderlandsbanen (delstrekk på Nordlandsbanen).
  • Sikret god fremdrift i jernbaneutbyggingen Larvik-Porsgrunn, fremskyndet bevilgninger på 200 mill kr, samt vedtatt at Horten skal ha jernbanestasjon.
  • Fulgt opp arbeidet med godstransport på Rauma banen, hvor ny operatør overtok etter en del arbeid.
  • Startet detaljregulering som en del av NTP Besluttet at Ringeriksbanen skal være en del av intercity satsingen på Østlandet.
  • Iverksatt planlegging av forlengelse av dobbeltspor på Jærbanen.
  • Fremskyndet nye perronger på Jærbanen for å tilrettelegge for lengre vognsett.
  • Iverksatt KVU vedr sammenkobling av Vestfold- og Sørlandsbanen
  • Igangsattarbeid for bedre togtilbud på Gjøvikbanen
  • Igangsatt arbeid med svenske myndigheter om å utvikle jernbanetrafikken mellom Oslo og Gøteborg, Oslo-Stockholm, og Meråkerbanen på kort og lang sikt.
  • Styrket rettighetene til busspassasjerer (til jubel fra Forbrukerombudet).
  • Opprettet selskap for å etablere nasjonal ruteplanlegger (rutetabell for all kollektivtrafikk).
  • Tatt flere initiativ for å mer innfartsparkering.
  • Igangsatt arbeid for å se på økt bruk av ekspressbusser.

Havn Styrke norsk skipsfart og legge til rette for mer gods på skip

  • Fremlagt en Nasjonal Havnestrategi, den første noen gang.
  • Bevilget penger for å stimulere bedre samarbeid mellom havnene.
  • Fremskyndet planlegging av en rekke nye farledsprosjekt forut for planene i Nasjonal Transport Plan.
  • Følgende farleder skal utbedres i 2016: Innseiling Tromsø, Innseiling Grenland, Grøtøyleden i Steigen kommmune, Nordlig innseiling Ålesund, Innseiling Oslo og Innseiling Bodø.
  • Iverksatt reform av losvesenet. Fått vedtatt ny loslov, som vil kutte kostnader for nærskipsfart og forbedre lostjenesten. Åpnet for økt bruk av farledsbevis
  • Effektivisert og konkurranseutsatt den brukerbetalte tilbringertjenesten for los.
  • Redusere losberedskapsavgiften for å styrke konkurranseevnen til nærskipsfarten.
  • Iverksatt arbeidet med stortingsmelding om sjøsikkerhet og beredskap mot akutt forurensing til sjøs
  • Styrke teknologi/miljøsatsingen for skipsfarten via Transnova, deriblant satsing på landstrøm
  • Igangsette arbeid med støttefylling for å stabilisere ubåtvraket på Fedje.
  • Henter inn vedlikeholdsetterslep på tekniske installasjoner relatert til skipsfart.
  • Nå får transportørene dispensasjon, slik at transport av 45-fots container med sidelaster på vogntog blir tillatt. Dette forenkler lastingen av containere av og på vogntog når gods skal flyttes mellom vogntog, skip og jernbane.

Luftfart Styrke norsk luftfartsklynge, gi bedre reisetilbud og opprettholde høyt sikkerhetsnivå.

  • Iverksatt prøveordning med forenklet transfer ved Gardermoen (slippe å hente/sjekke inn bagasje etter ankomst utenriksfly med fortsettelse på innenriksfly. Mange års diskusjon uten beslutning før nå)
  • Ny terminal på Gardermoen og Flesland under bygging
  • Skal utrede flytting av flystripa på Bodø Lufthavn
  • Utbygging av utenriksterminal på Tromsø Lufthavn fremskyndes med tre år
  • Gitt konsesjon til Arendal Lufthavn, Gullknapp
  • Utvidet konsesjonen til Moss Lufthavn, Rygge
  • Igangsatt arbeid med konsesjonssøknad for Polarsirkelen lufthavn
  • Vedtatt at flyplassdriften på Bodø Lufthavn skal overføres fra Forsvaret til Avinor
  • Igangsatt arbeid med konkurranseutsetting av tårn- og sikringstjenester

Post og Telekom Sikker kommunikasjon med god kapasitet og konkurranse

  • Igangsatt arbeidet med en Ekom melding.
  • Vedtatt ny Postlov, som gir sterkere forbrukervern og sikrer gode posttjenester for fremtiden.
  • Økt støtten for utbygging av bredbånd i distriktene, som i 2014 gir 10800 nye husstander ny eller bedre bredbåndsdekning
  • Samordner graveforskriftene, som kutter kostnader for legging av fiberkabler etc (bedre å kutte kostnader enn å måtte øke subsidiene)
  • Kraftig økt bevilgningene til sikkerhet i Telekomnettene.
  • Oppretter krise- og beredskapsrom ved Nasjonal Kommunikasjonsmyndighet
  • Koordinert arbeidet med utbygging av ekom langs jernbanen
  • Gitt statlig tilskudd til bredbånd der den kommersielle interessen for utbygging er begrenset eller helt fraværende.

Diverse

  • Fått vedtatt en ITS lov (Intelligente transport system), for å gi de reisende bedre informasjon om valgmuligheter, rushtid, ruter etc.
  • Tillat bruk av Segway fra 1. juli 2014
  • Ryddet i regelverket for elsykkel
  • Forslag til strengere regler for rusmidler i trafikken
  • Endret avgiftsregime for bruktimportert bil, slik at biler mellom 15-30 får reduksjon i avgiftsnivå (slår også godt ut for 7-9 år gamle biler).

Dette var litt av det vi har gjort i regjeringen (utover det som var planlagt i Nasjonal Transportplan). Følg med videre :-)

Vedrørende DN-sak

I følge DN har kommunikasjonssjefen i Samferdselsdepartementet blitt bedt om å gå fordi hun nektet å gi FrP “partipolitisk bistand.” Dette er ikke riktig.

Jeg har ikke bedt Samferdselsdepartementets kommunikasjonsavdeling om å gi “partipolitisk bistand” eller på noen måte drive arbeid for FrPs organisasjon. Det er naturligvis politisk ledelse som håndterer kontakt med eget parti. Dette har vært avklart fra første dag i departementet.

I forbindelse med den omtalte E6-turen var det et stort antall kommuner langs ruten som ønsket besøk for møter og/eller befaring. I planleggingsfasen ble det drøftet med kommunikasjonsavdelingen om de kunne bistå ved planlegging av slike offisielle besøk i kommuner og fylker, uavhengig av partifarge på ordføreren. Det ble avklart at kommunikasjonsavdelingen ikke skulle ha kontakt med folkevalgte, uavhengig av partifarge og nivå. Arbeidet med å kontakte ordførere etc. ble derfor utført av politisk ledelse selv.

Politisk ledelse håndterte også selv all kontakt med egen partiorganisasjon før og under reisen. FrP hadde ingen ordførere langs E6 da turen ble gjennomført i 2014.

For ordens skyld: Alle personalmessige forhold håndteres av departementets administrasjon, og uavhengig av politisk ledelse.

Mange tiltak for økt sysselsetting og omstilling

Statsbudsjettet for 2016 er nå vedtatt. I en tid med turbulens i oljenæringen, er det viktig at statsbudsjettet er innrettet både på langsiktig omstilling OG kortsiktig grep som skaper aktivitet. Kraftig vekst i vedlikehold av infrastruktur, fartøy og offentlige bygninger vil gi en viktig og rask stimulans til næringer som rammes av redusert oljeaktivitet. Bare innenfor vedlikehold og fornying av vei/jernbane er bevilgningene økt fra ca 5 til ca 9 mrd kr under dagens regjering.

I tillegg gjøres en rekke grep for å stimulere nyskapning og grundere, motvirke ungdomsledighet og hjelpe folk inn i arbeidslivet. Dette skjer på toppen av det omstillingsarbeidet regjeringen har drevet de siste 26 månedene.

Det er oppsiktsvekkende når Arbeiderpartiets leder på NRK 6/1 hevder regjeringens eneste virkemiddel er skattelette. La meg derfor forsøke å utvide Støres horisont. Etter regjeringsskiftet har vi redusert elavgiften for grønne datasentre, og nå varsler bransjen investeringer. Vi har endret reglene for industriens eierskap til vannkraft, og Hydro sier de vil satse. Vi har varslet bygging av flere miljøferger, med anbud på flere el-ferger og ferger med miljøteknologi. Vi vil endre avskrivingsreglene for vindkraft, for å bedre lønnsomheten i gode prosjekt.

Flere vannkraft- og vindkraftprosjekt får konsesjon og kan bygges. Det investeres i biopelletsanlegg og biodrivstoff, og det gis bedre avgiftsfordeler. Ny landbrukspolitikk har økt investeringsviljen i landbruket. Det er etablert bedre støtteordninger for utbygging av landstrøm for skip, ladepunkter for elbiler og bruk av grønn teknologi i skipsfarten.

Utbyttepolitikken i Avinor er endret, for å investere i flere flyterminaler. Investeringer og vedlikehold av vei og jernbane har økt, slik at vi bygger landet for fremtiden. Vi styrker klimateknologifondet, infrastrukturfondet, ulike energiteknologiprogram. For å nevne noe. Dette er ulike tiltak vi kjempet for i opposisjon, men tapte. Støre i regjeringen stoppet disse tiltakene. Kanskje det er derfor de ignorerer satsingene når dagens regjeringen gjør motsatt vedtak av AP, og i stedet gjennomfører tiltakene.