Tryggere veier

Det er vondt å miste mennesker man er glad i. Ekstra vondt er det når det skjer brått og uventet. Jeg tror alle vi som har mistet noen i trafikken vet hvor tung sorgen og smerten er. I regjeringen har arbeidet med trafikksikkerhet en spesielt viktig plass.

Tallenes triste tale er at i snitt har 172 mennesker mistet livet i trafikken hvert eneste år de siste fem årene. Men i sorgen er det godt å se at utviklingen går i riktig retning. I 2014 mistet vi 147 medborgere på våre veier. De siste tolv måneder er tallet kommet ned i 118. Tilsvarende ser vi en nedgang i antall hardt skadde. I 2014 ble 674 mennesker hardt skadd i trafikkulykker. Dette er det laveste antallet registrert siden 1947 – et år da antall motorkjøretøy bare utgjorde 3,5 prosent av dagens kjøretøypark.

Utviklingen skal vi likevel ikke ta for gitt. Vi må alle bidra for å nå målet om 0 drepte og 0 hardt skadde. Det handler om kvaliteten på våre veier, våre kjøretøy og hvordan vi opptrer som sjåfører.

Fra regjeringens side har vi spesielt prioritert oppgradering og vedlikehold av veinettet. Etter tiår med økende vedlikeholdsetterslep, har vi nå snudd trenden gjennom ekstraordinær vekst i vedlikeholdsbudsjettet. Gjennom omfattende asfalteringsarbeider har vi samtidig etablert tre ganger mer forsterket midtoppmerking enn opprinnelig var planlagt. I 2014 bygget vi 50 prosent mer midtdelere og 34 prosent mer gang- og sykkelvei enn planlagt. Vegdirektoratet har fått beskjed om sjekke potensialet for en mer ressurs- og kostnadseffektiv utbygging av gang- og sykkelveianlegg, slik at satsingen kan økes ytterligere.

Vi har også økt aktiviteten mot tungbiler. Antall vinterkontroller er firedoblet, og antall vogntog som har fått kjøreforbud er femdoblet. Vi har også innført strengere krav til dekk, samt tillat bruk av hjullås for å hindre biler med kjøreforbud fra å stikke av. Satsingen fortsetter, og vi tar i bruk teknologi for bedre å velge ut kjøretøy i risikosonen.

Utviklingen for motorsyklistene bekymrer meg spesielt mye. Denne sommeren startet ille, med mange ulykker. Det er et godt samarbeid mellom samferdselsmyndighetene og motorsyklistenes egen organisasjon, Norsk Motorcykkel Union (NMCU). Sammen med dem har Statens vegvesen laget en egen motorsykkel- og mopedstrategi med 21 oppfølgingstiltak for å bedre trafikksikkerheten for denne trafikantgruppen.

Jeg har merket meg at enkelte har hatt flere fotobokser som viktigste kampsak. Jeg har prioritert forbedring av veiens kvalitet fremfor å nøye meg med å få satt opp enda bedre fotobokser. Enkelte fotobokser vil imidlertid bli etablert på noen strekninger med dårlig mulighet for politikontroller eller utbedringer og vi opplever uansvarlig kjøring. Det gjelder spesielt i tunneler.

Diskusjonen om fotobokser er dog en påminnelse om at vi som sjåfører har ansvar for vår adferd i trafikken. Fartsgrenser skal overholdes, man må kjøre edru og bruke setebelte. Dersom alle førere hadde fulgt disse åpenbare reglene, så ville antall alvorlige ulykker blitt kraftig redusert. Vi har alle et ansvar. Ta det på alvor. Noen er glad i deg.

Mye aktivitet i nord

Du har hørt Arbeiderpartiet og Jonas Gahr Støre antyde det flere ganger: ”Det skjer ingenting i Nord Norge”. Som vanlig er AP og Støre omtrentlig med fakta og svartmalende i sine analyser.

Jeg skulle så gjerne hatt med Støre til Nordland i går. Da ville han sett hvor lite oppdatert AP er. Vi satt spaden i jorden og startet bygging av ny E6 Helgeland nord. Vi satt i gang arbeid for å se om Bodø lufthavn kan forbedres til å ta ned større fly, slik at Bodø kan fungere som en snuhavn for cruiseskip. Vi var på Leknes i Lofoten og mottok Vegvesenets utredning av nye veiløsninger i Lofoten, et oppdrag levert av regjeringen. Og vi iverksatte arbeidet med oppgraderingsprosjekt av ”Dunderlandsbanen” – en viktig strekning på Nordlandsbanen hvor Rana Gruver driver, og hvor målet er å øke kapasiteten på malmvognene med 50 %. Alle prosjektene reflekterer vår investeringsfilosofi, hvor vi bygger infrastruktur for å muliggjøre økt næringsaktivitet og bedre bo- og arbeidsregioner. Men Støre vil ha deg til å tro at ”ingenting skjer”.

Og det er ikke bare i dag ting har skjedd. Tallenes tale er klar – under dagens regjering får nord Norge nå en kraftig vekst i infrastruktursatsingen. Landsdelens andel av riksveiinvesteringene øker kraftig (fra 14,6% til 20,8% av totale nasjonale riksveiinvesteringer). Økte bevilgninger gir flere prosjekt. Vi har fremskyndet bygging av Rv94 til Hammerfest. E105 til russergrensen fikk økte bevilgninger. Vi fremskynder tunnel i Tjernfjellet, som har vært etterlengtet i tiår. Vi fremskynder nye løsninger i Kvænangsfjellet. Trasevalg for E8 inn til Tromsø er tatt, etter tiår med ubesluttsomhet. Bomstasjon i Alta er fjernet, bompengenivåene i bypakker i Bodø, Harstad og på E6 er kraftig redusert. Penger til E6 Helgeland Sør kommer i 2016. Men Støre fortsetter å late som om “ingenting skjer”.

Jeg tror også de fleste har merket seg økt vedlikehold av eksisterende veier. Vedlikeholdsbudsjettet er nesten 70% høyere i år sammenlignet med rødgrønt forslag for 2014. Tilsvarende har øremerkede bevilgninger til fylkesveier har økt med ca 125 %. Og tilsvarende øker vi vedlikeholdssatsingen av både Nordlandsbanen og Ofotbanen. Vi har også økt antall avganger på Saltenpendelen – en viktig jernbane for pendlere mellom Fauske og Bodø. Ja, listen er lang, og lenger enn dette. Men er det virkelig sånn at Støre faktisk tror at “ingenting skjer”, eller er det bare en valgkampfrase han kommer med?

APs Helga Pedersen oppfordret i vinter til en ”svertekampanje” mot regjeringen. Selv om jeg forberedt på at AP ville drive slik, så er jeg overrasket (og skuffet) over omfanget. Likevel, jeg håper og tror at fakta trumfer skremsler når du som velger skal ta din beslutning. Se på dette som mitt bidrag til å la fakta veie tyngst.

Flere ben å stå på for norsk økonomi

De siste to årene har vi gjort mye for å styrke næringslivets konkurranseevne. I disse dager, hvor oljenæringen sliter med lav oljepris, fremstår våre grep riktige og viktige. Norsk økonomi trenger flere ben å stå på. Det betyr ikke at nye arbeidsplasser opprettes over natten. Investorer og bedrifter trenger tid for å tilpasse seg nye muligheter. Men vi ser allerede at nye investeringer blir gjort.

Jeg blir derfor litt overrasket, og skuffet, over APs lettvinte holdning. I dagens Politisk Kvarter på NRK, fnyser APs Trond Giske av tiltakene, og viser til økt arbeidsledighet. ”Man må spørre seg hvor mye av disse tiltakene næringslivet tåler”. Det viser en utrolig kortsiktig holdning, og forklarer hvorfor AP selv ikke ville forbedre avskrivingsregler, redusere elavgifter etc. Vurder selv. Tror du at vi vil få flere eller færre arbeidsplasser som følge av disse endringene?

Regjeringen (sammen med KrF/V) har:
• redusert elavgiften for grønne datasentre, og nå varsles det investeringer i Sogn og Fjordane.
• endret reglene for industriens eierskap til vannkraft, slik at Hydro nå sier de vil satse i 50 år med nyinvesteringer.
• varslet bygging av flere miljøferjer, og allerede utlyst anbud på flere el-ferjer og ferjer med miljøteknologi.
• fremlagt ny maritim strategi, som har resultert i hjemflagging av flere titalls skip.
• ført en landsbrukspolitikk, som har økt investeringsviljen i landbruket.
• sagt ja til nye mineralgruver, hvor det kan skapes hundrevis av lønnsomme arbeidsplasser.
• endret utbyttepolitikken i Avinor, slik at de kan investere i flere nye flyterminaler
• sagt ja til ny oljeaktivitet, utlyst flere nye felt enn på lenge. Det vil stimulere til nye investeringer.
• kraftig økt investeringer og vedlikehold av vei og jernbane, slik at vi bygger landet for fremtiden.
• gitt positivt svar på flere vannkraftkonsesjoner slik at det kan bygges flere kraftverk.
• endret avskrivingsreglene for vindkraft, for å bedre lønnsomheten i gode prosjekt.
• endret reglene for grønne sertifikat, slik at flere fornybare energiprosjekt realiseres i Norge fremfor Sverige.

Vi har også styrket klimateknologifondet, infrastrukturfondet, ulike energiteknologiprogram, for å nevne noe. Felles for de aller fleste av disse – AP har kritisert regjeringens vedtak. Politisk spill og seminarvirksomhet fremfor langsiktige løsninger og private investeringer.

Når Giske avviser ovennevnte grep, så forstår jeg bedre hvorfor AP lot Norge bli så oljeavhengig under sin regjeringstid. I oppgangstidene de siste ti årene var oljenæringen en så sterk katalysator at man ”glemte” å legge til rette for øvrig næringsliv. Som stortingsrepresentant opplevde jeg at industriens rammebetingelser ble svekket av den rødgrønne regjeringen. AP brydde seg lite fordi det gikk så bra i oljå. Nå rammes vi trolig ekstra hardt av det. Derfor er det viktig at vi legger til rette for et mer allsidig næringsliv. Det gir norsk økonomi flere ben å stå på.

Dagens situasjon med økt arbeidsledighet løses ikke av APs forslag om økte skatter for bedrifter og folk flest. Den løses ikke av å spare mer oljepenger i utlandet, slik AP foreslo i fjor høst. Det vitner om kortsiktige analyser. Vi trenger nye, lønnsomme arbeidsplasser og vi må trygge de gode jobbene som allerede finnes. Derfor må vi både forbedre rammebetingelsene for ”grønne arbeidsplasser og industrier”, og samtidig gi oljenæringen trygge ramme. Så får Trond Giske drive politikk med to dagers perspektiv.

Ringeriksbanen – endelig igang

I dag har vi formelt satt i gang prosessen med å planlegge og bygge Ringeriksbanen. Banen skal kutte reisetiden mellom Oslo og Hønefoss fra 1,5 til en halv time. I tillegg forbedrer vi E16 til firefelts motorvei. Det handler om å skape bedre bo- og arbeidsregioner, og få en infrastruktur som skaper fleksibilitet og gode løsninger for den enkelte.

De fleste jubler. Vi knytter sammen Ringerike og Oslo, Østlandet og Vestlandet. Dette har vært ønsket i mange generasjoner, ja egentlig helt siden siste halvdel av 1800-tallet. Endelig skjer det, sier folk til oss. De har ventet i generasjoner.  Det tok oss 22 måneder i regjering – nå er oppdragsbrevet sendt til Statens Vegvesen og Jernbaneverket.

Men alle klarer ikke glede seg. Det er interessant å se hvilke negative reaksjoner som kommer. NRK Dagsrevyen valgte å vektlegge kritikk fra SPs Per Olav Lundteigen, som hevder vi har forsinket prosjektet. Javel? La oss få perspektivet.

Vi snakker om et prosjekt som har vært diskutert, planlagt og utredet siden 1950. Da var den en del av Rieberplanen for å korte ned Bergensbanen, men ble ikke realisert. Så ble den igjen diskutert og vedtatt i Stortinget i 1992. Nye vedtak ble gjort i 2002. Men ikke noe ble bygget. Så sent som i 2012 stoppet den rødgrønne regjeringen arbeidet. Men i 2013 kom det nye løfter, uten at noe konkret forelå.

Senterpartiet har selv hatt regjeringsmakt de siste 11 av 18 år. Uten at det er tatt et spadetak på strekningen. Men jeg får konstatere at Lundteigen mener H/FrP har somlet, siden vi styrte i hele 22 måneder før vi sendte oppdragsbrevet for prosjektet. Brevet som andre regjeringer har kranglet om siden 1950, men aldri sendt. Ja ja. Jeg tar det som et kompliment om forventet handlekraft utover det noen har levert før :-)

Hvorfor så lenge uten å komme seg videre, spør du? De rødgrønne partienes reaksjoner i dag gir for så vidt svaret. Ap, SP, og SV sier alle de er glade for at jernbanen skal bygges. Men straks man blir konkret ser man ulikhetene. Senterpartiet er kritisk dersom jernbanen kommer i nærheten av et jorde, og SV er kritisk for at den kan berøre naturvernområder. Ja, ekstra gretne blir de fordi det også skal bygges bedre E16 til Hønefoss. Er det rart de ikke ble enige om konkret bygging, men nøyde seg med høytflyvende ønsker? I dag har derimot Høyre, FrP, KrF og Venstre vist at vi finner enighet og tar beslutninger. Jeg tror folk flest setter mer pris på det enn planer som ligger i en skuff.

Og siden vi snakker om beslutninger. Bevilgningene til jernbanen er økt ca 50% etter forrige stortingsvalg. Bevilgningene til kollektivtrafikk i byene ligger 30% høyere enn det som var planlagt i Nasjonal Transportplan. Det ble bygget ca 30% mer sykkelvei enn opprinnelig planlagt i 2014. Jeg bare nevner det 😉