Bom og veireform vedtatt – til protester fra AP og SP

Det sier litt om skitten valgkamp og medias vinkling når SP den ene dagen stemmer imot regjeringens forslag om å redusere bompengenivået, og neste dag får fri adgang av NTB til å kritisere at det innkreves bompenger.

Denne uken ble regjeringens veireform vedtatt i Stortinget. Den gir grunnlag for å bygge mer vei, raskere og billigere. Den inneholder også en bompengereform, som gir verktøyet til å redusere bomtakster i bomprosjekt over hele landet. Med Stortingets velsignelse så kan vi nå jobbe videre med å sette dette ut i livet.

Vel, nå har ikke hele Stortinget gitt sin støtte. AP, SP og SV var faktisk imot veiselskap og imot å øke statlige bidrag til veiprosjekt i bomreformens. NTB lar likevel SP i dag få kritisere regjeringen for at det er bompenger på nye prosjekter. Det til tross for at SP altså er imot å kutte bompenger. La meg derfor bidra med mange fakta SP/NTBbevisst ikke nevner:

1. De rødgrønne planla veiprosjekt med ca 100 mrd kr mer i bompenger i Nasjonal Transportplan. SP har dermed selv vært en forkjemper for de bompengepakkene som de nå kritiserer.

2. Ingen bomprosjekter dagens regjering har fremlagt har fått økt bompengeandel sammenlignet med rødgrønne planer, men en rekke har fått redusert bompengeandel

3. FrP i regjering har allerede fått gjennomslag for å kutte bompengeandelene i eksisterende veiprosjekt, og vi er godt i gang med å gjennomføre. I en rekke veiprosjekt har vi økt de statlige bidragene, og redusert bompengeandelen. Vi har fjernet bomstasjoner fullstendig på 7-8 steder. For eks E6 Alta, RV9 i Agder, i Møre og Romsdal, i Sogn og Fjordane og i Nordland.

For eksempel: Med FrP i regjering sparer vi bilistene i Grenland for ca 450 mill kr i bompenger, bilistene i Alta sparer ca 500 mill i bompenger, ved Seljord ca like mye. I Mo I Rana sparer man ca 420 mill kr, for å nevne noe. Disse eksemplene vet NTB om, men unnlater å nevne.

4. Nå tar vi altså et stort skritt videre. Vei- og bompengereformen staker ut ny kurs i bompolitikken, og gir oss virkemiddel til å øke statlige bidrag i både nye og gamle bomprosjekt over hele landet. Det vil dermed gi rom for lavere takster eller raskere nedbetalingstid.

AP, SP og SV er imot denne reformen. De ønsker ikke at staten skal øke statlige andel. Merk dere derfor at når AP/SP beklager seg over bompengenivå så er de samtidig IMOT å bevilge penger for å finansiere bompengekutt. Dermed har klagingen kun et formål – snakke dritt om et annet parti.

TIl NTB sier SP de kjemper for størst mulig statlig bidrag. Det er bare med ord, fordi SP er imot FrP/H forslag om ytterligere å øke statlige andeler. Faktum er at bompengegjelden vokste veldig raskt under SP, og i NTP skulle veksten øke videre. Det er dette vi nå forsøker å rydde opp.

FrPs løsning er å investere litt mer av oljeformuen i norske veiprosjekt. Det er stortingsflertallet imot, og dermed blir det fortsatt bompengefinansiering i tråd med stortingsflertallets vedtak i NTP. Men som sagt, FrP får gradvis redusert bompengeandelen gjennom reform og vedtak i de enkelte veiprosjekt. I opposisjon oppnådde FrP ingen gjennomslag i bompengesaker. I regjering påvirker vi nesten hvert eneste prosjekt i riktig retning.

19 måneder med gjennomslag

veivedlikehold19 måneder i regjering. Fra rødgrønn side hevdes ofte at ingenting har skjedd. Det er åpenbart feil. Her er en liten oversikt over hva vi har fått til på samferdselsområdet. Alt fra store reformer til små enkeltsaker. Men felles for alt på denne listen er at det er grep gjort utover Nasjonal Transportplan:

Sammendrag hovedpunkter

 

Mer detaljert om de enkelte områder

Vei
Legge til rette for økt trafikksikkerhet, redusert reisetid, lavere kostnader og bedre fremkommelighet. Få mer ordnede konkurranseforhold for tungtransporten

  • Kraftig økt satsing på vedlikehold. Svært viktig for økt trafikksikkerhet. I 2015 blir vedlikeholdsetterslepet redusert for første gang på mange tiår. Budsjettveksten er på ca 66 % sammenlignet med rødgrønt budsjettforslag for 2015.
  • Bevilget 70 milliarder kroner til et infrastrukturfond, som vi opprettet i desember 2013. Et viktig virkemiddel for forutsigbar satsing på vedlikehold på vei og bane
  • I 2014 ble det asfaltert rundt 1450 km vei, en kraftig økning fra foregående år.
  • Øker bevilgning til riksveiinvesteringer med ca 20 %, så mye at deler av opposisjon kritiserer satsingen som for stor.
  • Oppretter veiselskap som skal bygge lange strekninger av E6, E18 og E39 mer helhetlig
  • Fremskyndet i 2014 en rekke veiprosjekter gjennom økte bevilgninger (12 riksveiprosjekter, fra E18 Arendal-Tvedestrand i sør, til E105 v/ Kirkenes i nord)
  • Fremskyndet i 2015 ytterligere veiprosjekter, deriblant RV9 i Agder, E39 Bjørset-Skei og Rv70 i Møre og Romsdal. Bevilget penger til rask fremdrift på OPS prosjekter Sotrabruen og Rv3/Rv25 i Hedmark.
  • Forenklet planarbeid for 13 veiprosjekter i 2014 ved å avlyse omfattende “konseptvalgsutredninger” og går rett på planleggingsstadiet i stedet. Det fremskynder prosjektene med flere år.
  • Gjort flere grep for å sikre mer enhetlig standard på vegnettet – deriblant felles standard for bruer på riksveg og fylkesveg, at man skal unngå rundkjøringer på nye hovedveier, og at nye hovedveier primært skal legges utenfor sentrum av byer og tettsteder.
  • Åpner opp for mer liberal praktisering av skiltregelverket
  • Økt bruk av statlig plan på store veiprosjekt.
  • Iverksatt arbeid med å forenkle planlegging og regler, samt kutte kostnader på nye vei-/ sykkelveiprosjekter
  • I 2015 skal det bygges 30 % mer sykkelvei på riks/fylkesveier enn i 2014. I tillegg bevilges 95 millioner kr til steder med spesiell sykkelsatsing.
  • Initiert arbeid for å kutte kostnader og/eller bedre tilbudet på landets ferjestrekninger, samt styrke miljøsatsingen i ferjesektoren
  • Økt bevilgninger til fylkesveier med over 150 % sammenlignet med Stoltenbergs 2014 budsjett, gjenopprettet rentekompensasjonsordningen for fylkene, økt støtte til rassikring
  • Raskt avklart trasevalg for ferjefri E39 i Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre Romsdal, og iverksatt planarbeid foran skjema.
  • Lagt til grunn at E39 Stavanger-Kristiansand skal planlegges som firefeltsvei, ikke tofelt som vedtatt av forrige regjering.
  • Gitt grønt lys for ny firefelts motorveg på E39 mellom Os og Bergen, etter mange år tautrekking av tidligere regjeringer. Bygging starter i 2015.
  • Satt inn ekstra ferje på E39 Halsa-Kanestraum (etter mange års ønske)
  • Lagt til grunn 20 minutt frekvens på ferjestrekningen Anda-Lote
  • Fremskyndet ferdigstillelse av E18 Vestfold (Tønsberg-Sandefjord).
  • Åpnet for 110 km/t fartsgrense på trygge motorveier. Samfunnsøkonomisk lønnsomt, og har ikke påvirket ulykkesstatistikken negativt.
  • Ferdigstilt forslag til nytt parkeringsregelverk (sak som har ligget i departementet i åtte år uten at det ble tatt politiske beslutninger)
  • Forenklet regelverk for utrykningskjøretøy over 3,5 tonn, slik at de kan holde fartsgrense på motorveien (isteden for 80 km/t maksfart)
  • Vil tillate kommunale “trygghetsalarmkjøretøy” å bruke kollektivfelt for bedre fremkommelighet (fikk avslag av tidligere regjering)
  • Styrket konkurransesituasjonen for seriøse lastebilnæringen ved
    • firedoblet vogntogkontroll i 2014, ytterligere vekst i 2015
    • innfører krav om vinterdekk på tilhenger,
    • Tillatt bruk hjullås og utvider retten til å holde tilbake farlige vogntog,
    • Innført krav om bombrikke på tunge kjøretøy for å sikre like konkurranseforhold i transportbransjen.
    • jobber med andre EU land for å innføre krav om glattkjøringskompetanse for vogntogsjåfører
  • Gitt tillatelse til bruk av modulvogntog på egnede veger, som kutter transportkostnader
  • Initiert flere tiltak mot ulovlig kabotasjekjøring, i samarbeid med Justisdept, Arbeids og sosialdept samt Finansdept.
  • Økt samarbeidet med bensinstasjonsbransjen for flere truckhvileplasser
  • Kuttet bilrelaterte avgifter med over 2 mrd kr i 2015 budsjettet. Nye avgiftsregler vil gjøre miljøbiler prisgunstige, samt effektavgiften skal fjernes (en langvarig kampsak for FrP).
  • Fremmet forslag til bompengereform, for å få lavere bomtakster og/eller eliminere bomstasjoner. Skal redusere antall bomselskap fra ca. 60 til tre for å kutte administrasjon- og driftskostnader. Finanskostnader reduseres gjennom lavere rente og rentekompensasjonsordning.
  • Har allerede fjernet bomstasjoner på sju strekninger, og flere steder er bompengegjelden redusert. Har fått Stortingets fullmakt for å redusere takstene på 13 bomprosjekt. Regjeringens vedtak så langt vil, for eksempel, spare bilister i Nord Norge for minst 2 milliarder kroner i bompenger sammenlignet med forrige regjerings planer. På flere strekninger gjeninnfører rabattordninger fjernet av forrige regjering.
  • Til info: Regjeringen har også tapt bompengekamper i Stortinget – prosjekt hvor H/FrP har foreslått å fjerne bompenger men hvor opposisjonen har vedtatt å opprettholde bompengene. (det er altså ikke “bare å fjerne bompenger”, vi må få flertall i Stortinget).

Jernbane / kollektiv
Legge til rette for at flere velger å jobbependle med tog/kollektiv, og at mer av godstransporten går på jernbane.

  • Kraftig økt satsing på vedlikehold, slik at vedlikeholdsetterslepet reduseres i 2015. Til sammenligning vokste forfallet med nesten en milliard kroner årlig fra 2005 til 2013. Veksten er på 55 % sammenlignet med rødgrønt budsjettforslag for 2014.
  • Bevilgning til jernbanen har økt med ca. 50% siden regjeringsskiftet
  • Starter løft for nye investeringer ved å nær firedoble bevilgninger til planlegging.
  • Fremmet forslag til reform av jernbanen, som er godt mottatt av NSB, NHO, BNL, Spekter og de fleste medier.
  • Forbedret rutetilbudet med flere avganger på Østlandet, nesten dobling på Sørlandsbanen, forlenget Trønderbanen til Melhus, og skal øke på Saltenpendelen. Det er ca 100 flere togsett på sporet nå sammenlignet med i fjor.
  • Flere nye vognsett til NSB ved å øke statens kjøpsgarantier.
  • Vedtatt Handlingsplan for kollektivtrafikken, hvor staten skal ta 50% av tunge investeringer i kollektiv infrastruktur i de fire største byene.
  • Bevilgning til kollektivtrafikk i de ni største byområdene ligger 30% over planlagt nivå.
  • Iverksetter reform for godsterminaler på jernbane, for bedre drift og økt godsbehandling
  • Iverksetter en rekke beredskapstiltak for å styrke jernbanens leveranser, blant annet ved økt tilgang til reservelokomotiv, beredskapsterminaler etc.
  • Tatt beslutninger som fremskyndet arbeidet med ny godsterminal i Bergen og i Trondheim (diskusjonstema i mange tiår uten beslutning)
  • Startet arbeidet med Norges største jernbaneprosjekt – Follobanen
  • Sikret god fremdrift i jernbaneutbyggingen Larvik-Porsgrunn, fremskyndet bevilgninger på 200 mill kr, samt vedtatt at Horten skal ha jernbanestasjon.
  • Fulgt opp arbeidet med godstransport på Rauma banen, hvor ny operatør overtok etter en del arbeid
  • Besluttet at Ringeriksbanen skal være en del av intercity satsingen på Østlandet
  • Iverksatt planlegging av forlengelse av dobbeltspor på Jærbanen, og fremskyndet bygging av perronger for å tilrettelegge for lengre vognsett.
  • Iverksatt KVU vedr sammenkobling av Vestfold- og Sørlandsbanen
  • Igangsatt arbeid for bedre togtilbud på Gjøvikbanen
  • Igangsatt arbeid med svenske myndigheter om å utvikle jernbanetrafikken mellom Oslo og Gøteborg på kort og lang sikt.
  • Styrket rettighetene til busspassasjerer (til jubel fra Forbrukerombudet)
  • Opprettet selskap for å etablere nasjonal ruteplanlegger (rutetabell for all kollektivtrafikk)
  • Tatt flere initiativ for å mer innfartsparkering
  • Igangsatt arbeid for å se på økt bruk av ekspressbusser
  • Igangsatt arbeid med en ITS lov (Intelligente transport system), for å gi de reisende bedre informasjon om valgmuligheter, rushtid, ruter etc.

Havn Styrke norsk skipsfart og legge til rette for mer gods på skip

  • Fremlagt en Nasjonal Havnestrategi, den første noen gang.
  • Bevilget penger for å stimulere bedre samarbeid mellom havnene
  • Fremskyndet planlegging av en rekke nye farledsprosjekt forut for planene i Nasjonal Transport Plan
  • Iverksatt reform av losvesenet. Fått vedtatt ny loslov, som vil kutte kostnader for nærskipsfart og forbedre lostjenesten. Åpnet for økt bruk av farledsbevis
  • Iverksatt arbeidet med stortingsmelding om sjøsikkerhet og beredskap mot akutt forurensing til sjøs
  • Styrke teknologi/miljøsatsingen for skipsfarten via Transnova, deriblant satsing på landstrøm
  • Igangsette arbeid med støttefylling for å stabilisere ubåtvraket på Fedje.
  • Henter inn vedlikeholdsetterslep på tekniske installasjoner relatert til skipsfart

Luftfart Styrke norsk luftfartsklynge, gi bedre reisetilbud og opprettholde høyt sikkerhetsnivå.

  • Besluttet å innføre forenklet transfer ved Gardermoen (slippe å hente/sjekke inn bagasje etter ankomst utenriksfly med fortsettelse på innenriksfly. Mange års diskusjon uten beslutning før nå)
  • Ny terminal på Flesland vedtatt
  • Skal utrede flytting av flystripa på Bodø Lufthavn
  • Utbygging av utenriksterminal på Tromsø Lufthavn fremskyndes med tre år
  • Gitt konsesjon til Arendal Lufthavn, Gullknapp
  • Utvidet konsesjonen til Moss Lufthavn, Rygge
  • Igangsatt arbeid med konsesjonssøknad for Polarsirkelen lufthavn
  • Vedtatt at flyplassdriften på Bodø Lufthavn skal overføres fra Forsvaret til Avinor
  • Igangsatt arbeid med konkurranseutsetting av tårn- og sikringstjenester

Post og Telekom Sikker kommunikasjon med god kapasitet og konkurranse

  • Igangsatt arbeidet med en Ekom melding.
  • Fremmet forslag til ny Postlov, som gir sterkere forbrukervern og sikrer gode posttjenester for fremtiden.
  • Økt støtten for utbygging av bredbånd i distriktene, som i 2014 gir 10800 nye husstander ny eller bedre bredbåndsdekning
  • Samordner graveforskriftene, som kutter kostnader for legging av fiberkabler etc (bedre å kutte kostnader enn å måtte øke subsidiene)
  • Kraftig økt bevilgningene til sikkerhet i Telekomnettene.
  • Oppretter krise- og beredskapsrom ved Nasjonal Kommunikasjonsmyndighet
  • Koordinert arbeidet med utbygging av ekom langs jernbanen

Diverse

  • Tillat bruk av Segway fra 1. juli 2014
  • Ryddet i regelverket for elsykkel
  • forslag til strengere regler for rusmidler i trafikken
  • Endret avgiftsregime for bruktimportert bil, slik at biler mellom 15-30 får reduksjon i avgiftsnivå (slår også godt ut for 7-9 år gamle biler).Så, det var litt av det vi har gjort i regjeringen (utover det som var planlagt i Nasjonal Transportplan).Jeg synes det viser en viss gjennomføringsevne. Derfor er det litt rart å se at enkelte kommentatorer og i opposisjonen fortsatt mener fjerning av Segwayforbudet er FrPs viktigste seier. Påstanden er så banal den fortjener knapt omtale. Jeg nevner det likevel, fordi det viser hvordan våre politiske motstandere (og en del politiske kommentatorer) forsøker å marginalisere FrP. Eller så ser AP på forbud mot Segway som en svært viktig sak for norsk venstreside. Det er uansett litt trist at de ikke klarer å se alt det øvrige som skjer.

 

Jernbanereform – svar på vanlige motargument

Jernbanen trenger fornyelse og forbedring. Derfor har en samlet bransje etterlyst reform i mange år – NSB, Jernbaneverket, Flytoget og mange andre. Ja, Samferdselsdepartementet gjorde til og med en grundig utredning om mulighetene for reform. Men rapporten ble lagt i en skuff av forrige regjering. “Skeptisk” var nok svaret fra AP/SP/SV også da.

Dagens flertall har på 20 mnd lagt frem og behandlet en jernbanereform. Noen kaller dette uforsvarlig raskt. De om det. Målet er en bedre jernbane, med et bedre tilbud til pendlere og godsnæringen. Vi har hentet inspirasjon fra Sveits, England og Østerrike, som er Europas tre beste land på jernbane. Og så har vi laget en modell tilpasset Norge. En oppsummering av reformen finner du nederst i dette blogginnlegg, eller se for eks vår pressemelding, artikkel i VG og Teknisk Ukeblad.

Reaksjonene er overveldende positive, se for eks NHO og Spekter. Også jernbaneaktørene er positive. Ja, det er påfallende å se hvordan skeptikerne (AP, SP, SV og LO) kritiserer på autopilot, og nærmest må konstruere problem som de kan kritisere. Her er noen eksempler:

Vi foreslår å samle ansvar for eiendommer (spor og jernbanestasjoner), for all vedlikehold og materiell. Dette er i dag spredt på flere aktører. Men LO hevder dette er å “splitte opp”.

Vi slår fast at staten skal eie jernbanen, ha ansvar for planlegging og koordinering av togruter, øke investeringene og bedre vedlikeholdet. LO sier dette er å selge norsk jernbane!?!?

Vi vil la ulike selskaper konkurrere om oppdrag som staten kjøper, for eksempel innen vedlikehold. Dette mener LO er privatisering. Tenk over det – våre veier bygges og vedlikeholdes av private entreprenørselskap. Vil du si norske veier er privatisert…? Like urimelig er det å kalle jernbanen for privatisert.

Vi fastslår at staten fortsatt skal kjøpe (subsidiere) togbilletter. LO sier derimot billettprisene vil gå kraftig opp, fordi de i England ikke subsidierer billetter i særlig grad…!?

Vi har økt bevilgningene til jernbane med 50% etter regjeringsskiftet. LO sier det trengs “mer penger” (litt freidig tatt i betraktning at forfallet på jernbanen doblet seg under rødgrønn regjering).

Vi ønsker konkurranse for å stimulere til økt kundefokus. Det er full konkurranse blant godstog. Og Flytoget burde absolutt kunne være en god aktør som kan utfordre NSB på noen ruter, synes jeg. Men dette er LO helt imot, for konkurranse er skummelt.

Jeg mener debatten hadde blitt mye bedre dersom våre motstandere kritiserte politikken vi fører, fremfor å drive skyggeboksing og tillegge oss standpunkter vi ikke har.

Her er NTBs oppsummering av reformen :.

  • Staten skal fortsatt eie all jernbaneinfrastruktur.
  • Et overordnet jernbanedirektorat skal legge langsiktige planer for infrastruktur, bestille togtilbud og legge ut kjøring av strekninger på anbud. Direktoratet skal koordinere hele trafikktilbudet på norsk jernbane og samordning med annen kollektivtransport.
  • Et statlig infrastrukturforetak uavhengig av direktoratet skal drifte, vedlikeholde og bygge jernbaneinfrastruktur, som skinner, stasjoner og signalanlegg. Enheten skal forvalte all jernbaneeiendom i Norge.
  • Flere bygge-, drifts- og vedlikeholdsoppgaver skal gradvis konkurranseutsettes. Anbud vil da bli lyst ut av infrastrukturforetaket.
  • NSB-eide Mantena, som driver verkstedstjenester på rullende materiell, skal bli et selvstendig selskap direkte underlagt Samferdselsdepartementet.
  • Det rullende materiellet – som lokomotiver, vogner og motorvogner – skal enten eies av Mantena eller infrastrukturforetaket. I dag eies det av operatører som NSB.
  • NSB skal videreføres som statlig transportselskap inne persontransport, buss og gods.
  • Flytoget skal kunne konkurrere på flere strekninger enn bare til og fra Gardermoen, på samme måte som andre togselskap.
  • Det skal opprettes et felles billettsystem for alle selskaper på norsk jernbane. (Kilder: NTB, Samferdselsdepartementet)

Massiv satsing på vedlikehold

(Denne kronikken stod på trykk i VG 10. mai 2015)

I år etter år har vi hørt om rekordbevilgninger til samferdsel. Samtidig har vedlikeholdsetterslepet vokst. Resultatet er veier med nedslitt asfalt og bruer med nedjusterte vektgrenser. En jernbane hvor kjøreledninger faller ned, sporvekslere låser seg, signalanlegg ikke virker. Det er resultatet av mange år med sviktende vedlikehold.

Utviklingen burde ikke overraske. Over mange år har VG og andre gjentatte ganger påpekt et økende forfall i infrastrukturen. Da AP utfordres på utviklingen under deres regjeringstid, er svaret ærlig, men bekymringsfullt: det er mer gøy å klippe snorer på nye prosjekt fremfor å drive vedlikehold (VG 15/3-15). Selvsagt er det gøy å klippe snorer, men jeg mener det er mer ansvarlig å ivareta verdiene vi allerede har.

I feil retning
Jernbaneverket og Statens Vegvesen får ofte kritikk når infrastrukturen svikter. Vi kan alle bli bedre, men disse to etatene har selv påpekt at det bevilges for lite penger til å gjøre nødvendig vedlikehold. Ja, utviklingen i årene 2011-2013 gikk faktisk i feil retning. AP skryter ofte om at det ble bevilget mer penger til samferdsel, og det er riktig. Men vel så viktig er at pengene brukes godt, og det er ingen tvil om at midlene ikke ble prioritert til vedlikehold. Tvert imot – i de siste årene før regjeringsskiftet var det en gradvis reduksjon i bevilgning til vedlikehold og fornying – både på vei og jernbane. På jernbanen ble vedlikeholdsetterslepet tilnærmet doblet under forrige regjering. Det blir kostbart i lengden. Det er meningsløst å hevde man bygger landet når man etterpå lar det ruste bort.

Må finne løsninger
Slik kan vi ikke fortsette. Det er dårlig økonomi, det reduserer trafikksikkerheten, det skaper mindre forutsigbarhet i hverdagen. Noen mener man i samferdselspolitikken “ikke skal snakke om snøen som falt i fjor”. Jeg er enig i at politisk debatt primært må handle om å finne løsninger. Samtidig er det nyttig å fjernbane ettersleporstå hvorfor “snøen fra i fjor” fortsatt skaper kladdeføre for norsk infrastruktur i år.

Huseiere vet de må male huset. Bileiere vet de må vaske bilen og skifte olje på motoren. Så enkelt. Slik må også staten drive. Vi har derfor igangsatt en massiv satsing på vedlikehold av vår infrastruktur, og langt utover det som ligger til grunn i Nasjonal Transportplan. Det er rett og slett en klar prioritering fra oss. For første gang på tiår reduseres nå forfallet, både på vei og jernbane.

Økt forutsigbarhet
På jernbanen skal mange sporvekslere, kabler, kjøreledninger, grøfter og rør skiftes eller utbedres. Oppgavelisten er massiv. Bedre utstyr er en forsikring mot tekniske problemer. Målet er å øke tilliten til jernbane, slik at flere ønsker å bruke dens tjenester. Togreisende trives rett og slett best på toget, ikke på perrongen. Derfor satser vi på økt forutsigbarhet, bedre materiell og flere avganger. Også for næringslivet er dette vesentlig. Skal vi få mer godstransport fra vei til jernbane, så må transportselskapene stole på at jernbanen leverer i tråd med avtale. Derfor innfører vi nå en rekke beredskapstiltak på veivedlikeholdviktige godsstrekninger rundt i landet, slik at jernbanen raskere kan løse problemer og sikre at varene kommer til terminalen.

På veisiden er det en ekstraordinær høy vekst. I 2015 er bevilgning til vedlikehold og fornying av riksveier nesten 67 prosent høyere enn Stoltenberg regjeringens budsjettforslag for 2014. Det mest synlige tegnet på satsingen er ny asfalt. I år er det inngått kontrakter om asfaltering av 3683 km riks- og fylkesvei, en betydelig vekst på kort tid.

Grundig til verks
Vedlikeholdsveksten er samtidig enda større på de deler av vegen som bilistene ikke er like oppmerksomme på. Vi kan ikke bare pynte på toppdekket, vi må gå grundig til verks. Blant annet får bruer og tunneler spesiell oppmerksomhet. Bevilgning til tunnelvedlikehold har økt 163 prosent siden regjeringsskiftet; midler til vedlikehold av bruer øker med ca 40 prosent fra budsjettet i 2014; vedlikehold av grøfter kummer og rør dobles; og forbedring av vegutstyr som skilt, lysmaster, rekkverk øker med 60 prosent. Slike ting folk ikke tenker over, men merker når det går i stykker.

Jeg håper vi nå får endret synet på viktigheten av vedlikehold. Jeg mener det er mer lønnsomt i det lange løp. Det flotte med vedlikehold er at man ikke trenger mange og lange høringsrunder, ingen innsigelsesinnstanser, og ikke lange planprosesser. Det kan gjøres nå.  Derfor er dette området der hvor folk flest først vil oppleve konkrete resultater av et taktskifte innen samferdsel. Dagens flertall skal både bygge og vedlikeholde landet.

FrP gjennomslag i bompengepolitikken

Færre bomselskap, lavere finansieringskostnad, lavere bomtakster, tidlig fjerning av bomstasjoner. Det er noen av endringene som nå skjer fordi FrP er i regjering. I opposisjon tapte FrP alle kamper mot bompenger. I regjering oppnår vi sakte, men sikkert endringer i tråd med FrPs standpunkt. Våre 29 stortingsrepresentanter mot 140 fra de andre partiene. Vi skulle fortsatt tapt alle saker, men nå vinner vi frem gjennom kompromisser og forhandlinger.

Dagens Næringsliv / NTB skriver i dag at det ble krevd inn mer bompenger i 2014 enn i 2013. Det er riktig. Stortingsflertallet har vedtatt en rekke nye bomprosjekt i Nasjonal Transportplan. Men nå er veksten lavere enn planlagt, fordi FrP sitter i regjering. Og mye bra er på gang.

Fjernet bomstasjoner
Noen bomstasjoner ble fjernet i 2014 som følge av at bilistene nedbetalte gjelden. Det er alltid hyggelig. Men vi har også fjernet bompenger på 7 veiprosjekt ved å øke statlig bevilgning for å nedbetale gjelden. For eksempel slettet vi gjelden til bomstasjonen på E6 v/ Alta. Den skulle åpnet høsten 2013, men ble bare demontert i stedet. Og på E6 Helgeland økte vi bevilgningene slik at en bomstasjon ble fjernet fra prosjektet. For å nevne to prosjekt. Det er verdt å huske, siden AP later som vi bare har fjernet bomstasjoner der de uansett skulle fjernes. Bompenger er en relativt kostbar finansieringsmetode. Enkelte bomstasjoner som vi har fjernet har hatt en driftskostnad på over 10 kr pr bil. Den arven etter de rødgrønne er det en glede å kunne fjerne.

Redusert takster
Vi har også redusert takster i flere prosjekt, ved å øke statlige bevilgninger. (AP hevder vi bare forlenger nedbetalingstiden, det er ikke riktig). Vi har gjeninnført rabatter som de rødgrønne fjernet. Vi kunne fjernet enda flere bomstasjoner, men opplevde at stortingsflertallet begynte å si nei da vi foreslo å fjerne innkreving på E39 sør i Hordaland. Men vi gir oss ikke av den grunn.

Fremlagt bomreform
Forrige måned la vi frem forslag til veireform, hvor bompengereform er en viktig andel. Regjeringens bompengepolitikk vil kutte antall bomselskap fra 60 til 3, effektivisere driften og redusere administrasjonskostnadene. I tillegg legger vi opp til at finansieringskostnadene reduseres og at staten dekker mer av renteutgiftene gjennom en såkalt “rentekompensasjonsordning”. Når de øvrige partier først krever bompenger så må vi sørge for at bompengene går til å betale for vei, ikke renter. Det gir handlingsrom for å redusere takster, øke rabatter og/eller fjerne bomstasjoner. Dette skjer kun fordi FrP er i regjering.

Kommentarer fra sidelinjen
Ja, jeg vet at rødgrønne politikere sier også de planla en bompengereform. Det sa de allerede da de overtok regjeringskontorene i 2005. Men det ble aldri noe av. Antall bomselskap økte, bompengegjelden ble mangedoblet, systemene ble ikke endret. Det er hyggelig at AP/SP i opposisjon vil ta æren for H/FrP regjeringens endringer, men de manglet altså både løsninger og handlekraft. Og i Stortinget protesterer de hver gang regjeringen foreslår kutt i bompenger.

Mer vei – mindre bompengeandel
Som samferdselsminister er jeg stolt over at regjeringen øker takten innen veibygging samt øker veivedlikeholdet så mye at etterslepet reduseres for første gang på mange tiår. Jeg er også veldig stolt over at vi klarer vri landets bompengepolitikk i en mer bilistvennlig retning. Bedre veier er viktig for landet. God infrastruktur reduserer reisetid og transportkostnader, og påvirker våre bo- og arbeidsmarkeder. Regjeringen har allerede økt veibevilgningene og redusert bompengenivået, der AP alltid tenkte at mer vei måtte bety mer bompengeskatt. Med regjeringens bompengereform får vi nå en bedre balanse mellom det bilistene betaler inn og det de får tilbake.

Ja, jeg vet det diskuteres heftig om bompenger rundt flere byer og prosjekter. Det politiske flertallet i både Stortinget og kommunestyrer ofte tyr til ønsker om bompenger når de skal fremstå handlekraftige. Lokalvalget til høsten er derfor viktig, og så skal regjeringen jobbe videre med å redusere/fjerne bompengeandeler i tråd med politikken jeg har nevnt i denne bloggen.