Jernbanen på riktig på spor

Bevilgningene til jernbanen har økt med rundt 50 prosent etter stortingsvalget 2013. Vi gjør et ekstraordinært stort løft innen vedlikehold. Det er flere avganger og bedre tilbud enn noen gang.

I statsbudsjettet 2015 nær doblet vi antall avganger på Sørlandsbanen, forlenget pendelen på Trønderbanen og økte frekvensen på Saltenpendelen. Antall avganger økte kraftig i Oslo-regionen i desember 2014. Godstransport på jernbane opplevde i 2014 en vekst for første gang på mange år. I tillegg gjennomfører vi en jernbanereform for å samle ansvarsoppgaver som har vært oppsplittet.

En reform har vært etterlyst og støttes av en tilnærmet samlet jernbanebransje – NSB, Jernbaneverket, Flytoget, NHO og flere andre. De rødgrønne fikk sogar utført en grundig utredning som sa at det var behov for reform, men rapporten ble lagt i en skuff. «Skeptisk» var nok svaret fra Ap/Sp/SV.

Prioriterer vedlikehold
AP og LO er blant de få kritikerne av reformen. Ifølge Ap er norsk jernbane godt organiseringert – det er kun dårlig vedlikehold som er jernbanens hovedutfordring. Dette er oppsiktsvekkende. I regjering skrøt AP av et angivelig høyt nivå på jernbanevedlikehold, men nå er visst vedlikeholdet elendig. Måtte AP i opposisjon for å ta realitetene innover seg? Ja, fakta er at vedlikeholdsetterslepet tilnærmet doblet seg mens AP satt i regjering. Jernbanefolk omtalte APs forslag til statsbudsjett 2014 som katastrofalt for jernbanevedlikehold. AP styrte, og feilet.

Vedlikehold er en reell hovedprioritet for dagens regjering. I 2015 blir forfallet redusert. Vi leverer allerede nå løsningene AP etterlyser, men ikke prioriterte selv.

Men økt vedlikehold alene løser ikke jernbanens utfordringer. Derfor endrer vi også organiseringen. Vi har hentet inspirasjon fra blant annet Sveits, England og Østerrike, som nylig ble omtalt som Europas tre beste land på jernbane, og laget en modell tilpasset Norge.

Vi slår fast at staten skal eie jernbanen, ha ansvar for planlegging og koordinering av togruter og for investeringene og vedlikeholdet. Vi samler ansvar for eiendommer og materiell. Vi vil la ulike selskaper konkurrere om oppdrag som staten kjøper, for eksempel innen vedlikehold. Staten skal fortsatt kjøpe (subsidiere) togtilbud, og det skal være et felles billettsystem for hele jernbanen. Vi styrker godssektoren spesielt, gjennom flere beredskapstiltak og utvikling av terminaler.

Det er altså urimelig når Ap hevder «jernbanen privatiseres». Ja, vi vil tillate flere private selskaper å bidra til vedlikehold av jernbanen. Akkurat som på veiene. Tenk over det: Veiene våre bygges og vedlikeholdes av private entreprenørselskap. Med Aps retorikk er norske veier privatisert. Jeg tror alle ser det er feil. Det er for øvrig fornøyelig når AP peker på Tyskland og Sveits som foregangsland. Vet AP at 30 prosent av jernbanen er konkurranseutsatt i Tyskland? Eller at det er rundt 70 aktører på jernbanen i Sveits?

I APs foregangsland eies det lokale togtilbudet stort sett av delstatene/kantonene. En slik modell tilsier at Rogaland fylke skulle eie Jærbanen, Hordaland fylke skulle eie Vossabanen, Trøndelagsfylkene skulle eie Trønderbanen, etc. Jeg vet ikke om alle mener det ville være å ”samle ansvaret”. For meg er en slik geografisk løsning ville være en ansvarsoverføring og oppsplitting som i alle fall jeg ikke ser som fordelaktig for Norge.

Det er mye å gripe fatt i på jernbanen. Vi forbedrer organisering og vi investerer i infrastruktur og materiell. Vi er i gang. Ap uttalte nylig i Aftenposten at de ønsket en annen modell enn Regjeringens. Men på spørsmål om hva slags modell var responsen: «Det har vi ikke svaret på.» Beklager – toget er gått for slike tilnærminger.

Bompengereformen glemt av media…?

Å få til endringer i retning lavere bompenger er en hard kamp for en mindretallsregjering der stortingsflertallet er positive til nettopp bompenger. Likevel har regjeringen greid å kutte bompengeandelene i mange veiprosjekter. I juni ble regjeringens veireform vedtatt i Stortinget. Den gir grunnlag for å bygge mer vei, raskere og billigere. Den inneholder også en bompengereform, som gir verktøy til å redusere bomtakster i bomprosjekt over hele landet. Reformen ble blant annet omtalt i VG

Med Stortingets velsignelse kan vi nå jobbe videre med å sette dette ut i livet. Som FrP-er er jeg spesielt fornøyd med at vi får gjort viktige endringer for å redusere bompengebelastingen for trafikantene. Det vil etter hvert merkes i de fleste bomstasjoner rundt omkring i landet.

Vel, nå har ikke hele Stortinget gitt sin støtte. Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV var faktisk imot veiselskap og imot å øke statlige bidrag til veiprosjekt i bomreformen. Merk dere derfor at når Ap/Sp i media beklager seg over bompengenivået, så er de samtidig imot å bevilge penger for å finansiere bompengekutt. Faktum er – med fortsatt rødgrønn regjering ville det vært høyere bompengenivå enn med dagens regjering. Dermed har klagingen kun et formål – å skape forvirring og negative historier om regjeringen.

Tilsvarende unnlater TV2, ANB og NTB å nevne bompengereformen med et ord når de gjentatte ganger lager saker som kritiserer Fremskrittspartiet for at det fortsatt innkreves bompenger. De nevner heller ikke at stortingsflertallet ønsker bompenger, og at hver endring i retning lavere bompenger faktisk er en hard kamp for en mindretallsregjering.

De unnlater også å nevne alle de steder hvor denne kampen har vunnet frem. For eksempel sparer bilistene i Grenland ca. 450 millioner kroner i bompenger, i Mo i Rana ca. 420 millioner kroner, i Alta ca. 400 millioner kroner og ved Seljord ca. like mye. Hvis Arbeiderpartiet fortsatt hadde styrt, så ville man på disse og mange andre steder opplevd høyere bompenger enn det som nå er en realitet.

La meg derfor minne om noen fakta:
1. I Nasjonal transportplan (2014-2023) ble det vedtatt ca. 100 milliarder kroner i bompenger. Arbeiderpartiet og Senterpartiet har dermed selv vært en forkjemper for de bompengepakkene de i media nå er «skuffet over» at eksisterer.
2. Vi har allerede kuttet bompengeandelene i mange eksisterende veiprosjekt ved å øke de statlige bidragene. Vi har også fjernet bomstasjoner fullstendig på 7-8 strekninger. I Alta, i Agder, Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane og Nordland har vi eliminert bompengegjeld med statlige bevilgninger.
3. Ingen bomprosjekter fremlagt av dagens regjering har fått økt bompengeandel sammenlignet med rødgrønne planer. Men en rekke har fått redusert bompengeandel.

Det er uredelig av de rødgrønne å kritisere dagens regjering for vedtak de selv har stått bak. Mens Arbeiderpartiet har sett etter nye muligheter for å kritisere regjeringen, har Høyre og Fremskrittspartiet funnet gode kompromisser i regjering som gir folket mer vei og redusert bompengebelastning. Dette er vi i gang med å gjennomføre. Det er en ærlig sak av Arbeiderpartiet og Senterpartiet å være imot bompengereduksjon, men det er renspikket populisme når de samme partiene lokalt krever fjerning av bompenger. Folk bør merke seg dette når Aps valgkampmaskineri starter i august. Som ANB saken viser – man får ikke en balansert dekning i alle saker.

Bom og veireform vedtatt – til protester fra AP og SP

Det sier litt om skitten valgkamp og medias vinkling når SP den ene dagen stemmer imot regjeringens forslag om å redusere bompengenivået, og neste dag får fri adgang av NTB til å kritisere at det innkreves bompenger.

Denne uken ble regjeringens veireform vedtatt i Stortinget. Den gir grunnlag for å bygge mer vei, raskere og billigere. Den inneholder også en bompengereform, som gir verktøyet til å redusere bomtakster i bomprosjekt over hele landet. Med Stortingets velsignelse så kan vi nå jobbe videre med å sette dette ut i livet.

Vel, nå har ikke hele Stortinget gitt sin støtte. AP, SP og SV var faktisk imot veiselskap og imot å øke statlige bidrag til veiprosjekt i bomreformens. NTB lar likevel SP i dag få kritisere regjeringen for at det er bompenger på nye prosjekter. Det til tross for at SP altså er imot å kutte bompenger. La meg derfor bidra med mange fakta SP/NTBbevisst ikke nevner:

1. De rødgrønne planla veiprosjekt med ca 100 mrd kr mer i bompenger i Nasjonal Transportplan. SP har dermed selv vært en forkjemper for de bompengepakkene som de nå kritiserer.

2. Ingen bomprosjekter dagens regjering har fremlagt har fått økt bompengeandel sammenlignet med rødgrønne planer, men en rekke har fått redusert bompengeandel

3. FrP i regjering har allerede fått gjennomslag for å kutte bompengeandelene i eksisterende veiprosjekt, og vi er godt i gang med å gjennomføre. I en rekke veiprosjekt har vi økt de statlige bidragene, og redusert bompengeandelen. Vi har fjernet bomstasjoner fullstendig på 7-8 steder. For eks E6 Alta, RV9 i Agder, i Møre og Romsdal, i Sogn og Fjordane og i Nordland.

For eksempel: Med FrP i regjering sparer vi bilistene i Grenland for ca 450 mill kr i bompenger, bilistene i Alta sparer ca 500 mill i bompenger, ved Seljord ca like mye. I Mo I Rana sparer man ca 420 mill kr, for å nevne noe. Disse eksemplene vet NTB om, men unnlater å nevne.

4. Nå tar vi altså et stort skritt videre. Vei- og bompengereformen staker ut ny kurs i bompolitikken, og gir oss virkemiddel til å øke statlige bidrag i både nye og gamle bomprosjekt over hele landet. Det vil dermed gi rom for lavere takster eller raskere nedbetalingstid.

AP, SP og SV er imot denne reformen. De ønsker ikke at staten skal øke statlige andel. Merk dere derfor at når AP/SP beklager seg over bompengenivå så er de samtidig IMOT å bevilge penger for å finansiere bompengekutt. Dermed har klagingen kun et formål – snakke dritt om et annet parti.

TIl NTB sier SP de kjemper for størst mulig statlig bidrag. Det er bare med ord, fordi SP er imot FrP/H forslag om ytterligere å øke statlige andeler. Faktum er at bompengegjelden vokste veldig raskt under SP, og i NTP skulle veksten øke videre. Det er dette vi nå forsøker å rydde opp.

FrPs løsning er å investere litt mer av oljeformuen i norske veiprosjekt. Det er stortingsflertallet imot, og dermed blir det fortsatt bompengefinansiering i tråd med stortingsflertallets vedtak i NTP. Men som sagt, FrP får gradvis redusert bompengeandelen gjennom reform og vedtak i de enkelte veiprosjekt. I opposisjon oppnådde FrP ingen gjennomslag i bompengesaker. I regjering påvirker vi nesten hvert eneste prosjekt i riktig retning.

19 måneder med gjennomslag

veivedlikehold19 måneder i regjering. Fra rødgrønn side hevdes ofte at ingenting har skjedd. Det er åpenbart feil. Her er en liten oversikt over hva vi har fått til på samferdselsområdet. Alt fra store reformer til små enkeltsaker. Men felles for alt på denne listen er at det er grep gjort utover Nasjonal Transportplan:

Sammendrag hovedpunkter

 

Mer detaljert om de enkelte områder

Vei
Legge til rette for økt trafikksikkerhet, redusert reisetid, lavere kostnader og bedre fremkommelighet. Få mer ordnede konkurranseforhold for tungtransporten

  • Kraftig økt satsing på vedlikehold. Svært viktig for økt trafikksikkerhet. I 2015 blir vedlikeholdsetterslepet redusert for første gang på mange tiår. Budsjettveksten er på ca 66 % sammenlignet med rødgrønt budsjettforslag for 2015.
  • Bevilget 70 milliarder kroner til et infrastrukturfond, som vi opprettet i desember 2013. Et viktig virkemiddel for forutsigbar satsing på vedlikehold på vei og bane
  • I 2014 ble det asfaltert rundt 1450 km vei, en kraftig økning fra foregående år.
  • Øker bevilgning til riksveiinvesteringer med ca 20 %, så mye at deler av opposisjon kritiserer satsingen som for stor.
  • Oppretter veiselskap som skal bygge lange strekninger av E6, E18 og E39 mer helhetlig
  • Fremskyndet i 2014 en rekke veiprosjekter gjennom økte bevilgninger (12 riksveiprosjekter, fra E18 Arendal-Tvedestrand i sør, til E105 v/ Kirkenes i nord)
  • Fremskyndet i 2015 ytterligere veiprosjekter, deriblant RV9 i Agder, E39 Bjørset-Skei og Rv70 i Møre og Romsdal. Bevilget penger til rask fremdrift på OPS prosjekter Sotrabruen og Rv3/Rv25 i Hedmark.
  • Forenklet planarbeid for 13 veiprosjekter i 2014 ved å avlyse omfattende “konseptvalgsutredninger” og går rett på planleggingsstadiet i stedet. Det fremskynder prosjektene med flere år.
  • Gjort flere grep for å sikre mer enhetlig standard på vegnettet – deriblant felles standard for bruer på riksveg og fylkesveg, at man skal unngå rundkjøringer på nye hovedveier, og at nye hovedveier primært skal legges utenfor sentrum av byer og tettsteder.
  • Åpner opp for mer liberal praktisering av skiltregelverket
  • Økt bruk av statlig plan på store veiprosjekt.
  • Iverksatt arbeid med å forenkle planlegging og regler, samt kutte kostnader på nye vei-/ sykkelveiprosjekter
  • I 2015 skal det bygges 30 % mer sykkelvei på riks/fylkesveier enn i 2014. I tillegg bevilges 95 millioner kr til steder med spesiell sykkelsatsing.
  • Initiert arbeid for å kutte kostnader og/eller bedre tilbudet på landets ferjestrekninger, samt styrke miljøsatsingen i ferjesektoren
  • Økt bevilgninger til fylkesveier med over 150 % sammenlignet med Stoltenbergs 2014 budsjett, gjenopprettet rentekompensasjonsordningen for fylkene, økt støtte til rassikring
  • Raskt avklart trasevalg for ferjefri E39 i Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre Romsdal, og iverksatt planarbeid foran skjema.
  • Lagt til grunn at E39 Stavanger-Kristiansand skal planlegges som firefeltsvei, ikke tofelt som vedtatt av forrige regjering.
  • Gitt grønt lys for ny firefelts motorveg på E39 mellom Os og Bergen, etter mange år tautrekking av tidligere regjeringer. Bygging starter i 2015.
  • Satt inn ekstra ferje på E39 Halsa-Kanestraum (etter mange års ønske)
  • Lagt til grunn 20 minutt frekvens på ferjestrekningen Anda-Lote
  • Fremskyndet ferdigstillelse av E18 Vestfold (Tønsberg-Sandefjord).
  • Åpnet for 110 km/t fartsgrense på trygge motorveier. Samfunnsøkonomisk lønnsomt, og har ikke påvirket ulykkesstatistikken negativt.
  • Ferdigstilt forslag til nytt parkeringsregelverk (sak som har ligget i departementet i åtte år uten at det ble tatt politiske beslutninger)
  • Forenklet regelverk for utrykningskjøretøy over 3,5 tonn, slik at de kan holde fartsgrense på motorveien (isteden for 80 km/t maksfart)
  • Vil tillate kommunale “trygghetsalarmkjøretøy” å bruke kollektivfelt for bedre fremkommelighet (fikk avslag av tidligere regjering)
  • Styrket konkurransesituasjonen for seriøse lastebilnæringen ved
    • firedoblet vogntogkontroll i 2014, ytterligere vekst i 2015
    • innfører krav om vinterdekk på tilhenger,
    • Tillatt bruk hjullås og utvider retten til å holde tilbake farlige vogntog,
    • Innført krav om bombrikke på tunge kjøretøy for å sikre like konkurranseforhold i transportbransjen.
    • jobber med andre EU land for å innføre krav om glattkjøringskompetanse for vogntogsjåfører
  • Gitt tillatelse til bruk av modulvogntog på egnede veger, som kutter transportkostnader
  • Initiert flere tiltak mot ulovlig kabotasjekjøring, i samarbeid med Justisdept, Arbeids og sosialdept samt Finansdept.
  • Økt samarbeidet med bensinstasjonsbransjen for flere truckhvileplasser
  • Kuttet bilrelaterte avgifter med over 2 mrd kr i 2015 budsjettet. Nye avgiftsregler vil gjøre miljøbiler prisgunstige, samt effektavgiften skal fjernes (en langvarig kampsak for FrP).
  • Fremmet forslag til bompengereform, for å få lavere bomtakster og/eller eliminere bomstasjoner. Skal redusere antall bomselskap fra ca. 60 til tre for å kutte administrasjon- og driftskostnader. Finanskostnader reduseres gjennom lavere rente og rentekompensasjonsordning.
  • Har allerede fjernet bomstasjoner på sju strekninger, og flere steder er bompengegjelden redusert. Har fått Stortingets fullmakt for å redusere takstene på 13 bomprosjekt. Regjeringens vedtak så langt vil, for eksempel, spare bilister i Nord Norge for minst 2 milliarder kroner i bompenger sammenlignet med forrige regjerings planer. På flere strekninger gjeninnfører rabattordninger fjernet av forrige regjering.
  • Til info: Regjeringen har også tapt bompengekamper i Stortinget – prosjekt hvor H/FrP har foreslått å fjerne bompenger men hvor opposisjonen har vedtatt å opprettholde bompengene. (det er altså ikke “bare å fjerne bompenger”, vi må få flertall i Stortinget).

Jernbane / kollektiv
Legge til rette for at flere velger å jobbependle med tog/kollektiv, og at mer av godstransporten går på jernbane.

  • Kraftig økt satsing på vedlikehold, slik at vedlikeholdsetterslepet reduseres i 2015. Til sammenligning vokste forfallet med nesten en milliard kroner årlig fra 2005 til 2013. Veksten er på 55 % sammenlignet med rødgrønt budsjettforslag for 2014.
  • Bevilgning til jernbanen har økt med ca. 50% siden regjeringsskiftet
  • Starter løft for nye investeringer ved å nær firedoble bevilgninger til planlegging.
  • Fremmet forslag til reform av jernbanen, som er godt mottatt av NSB, NHO, BNL, Spekter og de fleste medier.
  • Forbedret rutetilbudet med flere avganger på Østlandet, nesten dobling på Sørlandsbanen, forlenget Trønderbanen til Melhus, og skal øke på Saltenpendelen. Det er ca 100 flere togsett på sporet nå sammenlignet med i fjor.
  • Flere nye vognsett til NSB ved å øke statens kjøpsgarantier.
  • Vedtatt Handlingsplan for kollektivtrafikken, hvor staten skal ta 50% av tunge investeringer i kollektiv infrastruktur i de fire største byene.
  • Bevilgning til kollektivtrafikk i de ni største byområdene ligger 30% over planlagt nivå.
  • Iverksetter reform for godsterminaler på jernbane, for bedre drift og økt godsbehandling
  • Iverksetter en rekke beredskapstiltak for å styrke jernbanens leveranser, blant annet ved økt tilgang til reservelokomotiv, beredskapsterminaler etc.
  • Tatt beslutninger som fremskyndet arbeidet med ny godsterminal i Bergen og i Trondheim (diskusjonstema i mange tiår uten beslutning)
  • Startet arbeidet med Norges største jernbaneprosjekt – Follobanen
  • Sikret god fremdrift i jernbaneutbyggingen Larvik-Porsgrunn, fremskyndet bevilgninger på 200 mill kr, samt vedtatt at Horten skal ha jernbanestasjon.
  • Fulgt opp arbeidet med godstransport på Rauma banen, hvor ny operatør overtok etter en del arbeid
  • Besluttet at Ringeriksbanen skal være en del av intercity satsingen på Østlandet
  • Iverksatt planlegging av forlengelse av dobbeltspor på Jærbanen, og fremskyndet bygging av perronger for å tilrettelegge for lengre vognsett.
  • Iverksatt KVU vedr sammenkobling av Vestfold- og Sørlandsbanen
  • Igangsatt arbeid for bedre togtilbud på Gjøvikbanen
  • Igangsatt arbeid med svenske myndigheter om å utvikle jernbanetrafikken mellom Oslo og Gøteborg på kort og lang sikt.
  • Styrket rettighetene til busspassasjerer (til jubel fra Forbrukerombudet)
  • Opprettet selskap for å etablere nasjonal ruteplanlegger (rutetabell for all kollektivtrafikk)
  • Tatt flere initiativ for å mer innfartsparkering
  • Igangsatt arbeid for å se på økt bruk av ekspressbusser
  • Igangsatt arbeid med en ITS lov (Intelligente transport system), for å gi de reisende bedre informasjon om valgmuligheter, rushtid, ruter etc.

Havn Styrke norsk skipsfart og legge til rette for mer gods på skip

  • Fremlagt en Nasjonal Havnestrategi, den første noen gang.
  • Bevilget penger for å stimulere bedre samarbeid mellom havnene
  • Fremskyndet planlegging av en rekke nye farledsprosjekt forut for planene i Nasjonal Transport Plan
  • Iverksatt reform av losvesenet. Fått vedtatt ny loslov, som vil kutte kostnader for nærskipsfart og forbedre lostjenesten. Åpnet for økt bruk av farledsbevis
  • Iverksatt arbeidet med stortingsmelding om sjøsikkerhet og beredskap mot akutt forurensing til sjøs
  • Styrke teknologi/miljøsatsingen for skipsfarten via Transnova, deriblant satsing på landstrøm
  • Igangsette arbeid med støttefylling for å stabilisere ubåtvraket på Fedje.
  • Henter inn vedlikeholdsetterslep på tekniske installasjoner relatert til skipsfart

Luftfart Styrke norsk luftfartsklynge, gi bedre reisetilbud og opprettholde høyt sikkerhetsnivå.

  • Besluttet å innføre forenklet transfer ved Gardermoen (slippe å hente/sjekke inn bagasje etter ankomst utenriksfly med fortsettelse på innenriksfly. Mange års diskusjon uten beslutning før nå)
  • Ny terminal på Flesland vedtatt
  • Skal utrede flytting av flystripa på Bodø Lufthavn
  • Utbygging av utenriksterminal på Tromsø Lufthavn fremskyndes med tre år
  • Gitt konsesjon til Arendal Lufthavn, Gullknapp
  • Utvidet konsesjonen til Moss Lufthavn, Rygge
  • Igangsatt arbeid med konsesjonssøknad for Polarsirkelen lufthavn
  • Vedtatt at flyplassdriften på Bodø Lufthavn skal overføres fra Forsvaret til Avinor
  • Igangsatt arbeid med konkurranseutsetting av tårn- og sikringstjenester

Post og Telekom Sikker kommunikasjon med god kapasitet og konkurranse

  • Igangsatt arbeidet med en Ekom melding.
  • Fremmet forslag til ny Postlov, som gir sterkere forbrukervern og sikrer gode posttjenester for fremtiden.
  • Økt støtten for utbygging av bredbånd i distriktene, som i 2014 gir 10800 nye husstander ny eller bedre bredbåndsdekning
  • Samordner graveforskriftene, som kutter kostnader for legging av fiberkabler etc (bedre å kutte kostnader enn å måtte øke subsidiene)
  • Kraftig økt bevilgningene til sikkerhet i Telekomnettene.
  • Oppretter krise- og beredskapsrom ved Nasjonal Kommunikasjonsmyndighet
  • Koordinert arbeidet med utbygging av ekom langs jernbanen

Diverse

  • Tillat bruk av Segway fra 1. juli 2014
  • Ryddet i regelverket for elsykkel
  • forslag til strengere regler for rusmidler i trafikken
  • Endret avgiftsregime for bruktimportert bil, slik at biler mellom 15-30 får reduksjon i avgiftsnivå (slår også godt ut for 7-9 år gamle biler).Så, det var litt av det vi har gjort i regjeringen (utover det som var planlagt i Nasjonal Transportplan).Jeg synes det viser en viss gjennomføringsevne. Derfor er det litt rart å se at enkelte kommentatorer og i opposisjonen fortsatt mener fjerning av Segwayforbudet er FrPs viktigste seier. Påstanden er så banal den fortjener knapt omtale. Jeg nevner det likevel, fordi det viser hvordan våre politiske motstandere (og en del politiske kommentatorer) forsøker å marginalisere FrP. Eller så ser AP på forbud mot Segway som en svært viktig sak for norsk venstreside. Det er uansett litt trist at de ikke klarer å se alt det øvrige som skjer.

 

Jernbanereform – svar på vanlige motargument

Jernbanen trenger fornyelse og forbedring. Derfor har en samlet bransje etterlyst reform i mange år – NSB, Jernbaneverket, Flytoget og mange andre. Ja, Samferdselsdepartementet gjorde til og med en grundig utredning om mulighetene for reform. Men rapporten ble lagt i en skuff av forrige regjering. “Skeptisk” var nok svaret fra AP/SP/SV også da.

Dagens flertall har på 20 mnd lagt frem og behandlet en jernbanereform. Noen kaller dette uforsvarlig raskt. De om det. Målet er en bedre jernbane, med et bedre tilbud til pendlere og godsnæringen. Vi har hentet inspirasjon fra Sveits, England og Østerrike, som er Europas tre beste land på jernbane. Og så har vi laget en modell tilpasset Norge. En oppsummering av reformen finner du nederst i dette blogginnlegg, eller se for eks vår pressemelding, artikkel i VG og Teknisk Ukeblad.

Reaksjonene er overveldende positive, se for eks NHO og Spekter. Også jernbaneaktørene er positive. Ja, det er påfallende å se hvordan skeptikerne (AP, SP, SV og LO) kritiserer på autopilot, og nærmest må konstruere problem som de kan kritisere. Her er noen eksempler:

Vi foreslår å samle ansvar for eiendommer (spor og jernbanestasjoner), for all vedlikehold og materiell. Dette er i dag spredt på flere aktører. Men LO hevder dette er å “splitte opp”.

Vi slår fast at staten skal eie jernbanen, ha ansvar for planlegging og koordinering av togruter, øke investeringene og bedre vedlikeholdet. LO sier dette er å selge norsk jernbane!?!?

Vi vil la ulike selskaper konkurrere om oppdrag som staten kjøper, for eksempel innen vedlikehold. Dette mener LO er privatisering. Tenk over det – våre veier bygges og vedlikeholdes av private entreprenørselskap. Vil du si norske veier er privatisert…? Like urimelig er det å kalle jernbanen for privatisert.

Vi fastslår at staten fortsatt skal kjøpe (subsidiere) togbilletter. LO sier derimot billettprisene vil gå kraftig opp, fordi de i England ikke subsidierer billetter i særlig grad…!?

Vi har økt bevilgningene til jernbane med 50% etter regjeringsskiftet. LO sier det trengs “mer penger” (litt freidig tatt i betraktning at forfallet på jernbanen doblet seg under rødgrønn regjering).

Vi ønsker konkurranse for å stimulere til økt kundefokus. Det er full konkurranse blant godstog. Og Flytoget burde absolutt kunne være en god aktør som kan utfordre NSB på noen ruter, synes jeg. Men dette er LO helt imot, for konkurranse er skummelt.

Jeg mener debatten hadde blitt mye bedre dersom våre motstandere kritiserte politikken vi fører, fremfor å drive skyggeboksing og tillegge oss standpunkter vi ikke har.

Her er NTBs oppsummering av reformen :.

  • Staten skal fortsatt eie all jernbaneinfrastruktur.
  • Et overordnet jernbanedirektorat skal legge langsiktige planer for infrastruktur, bestille togtilbud og legge ut kjøring av strekninger på anbud. Direktoratet skal koordinere hele trafikktilbudet på norsk jernbane og samordning med annen kollektivtransport.
  • Et statlig infrastrukturforetak uavhengig av direktoratet skal drifte, vedlikeholde og bygge jernbaneinfrastruktur, som skinner, stasjoner og signalanlegg. Enheten skal forvalte all jernbaneeiendom i Norge.
  • Flere bygge-, drifts- og vedlikeholdsoppgaver skal gradvis konkurranseutsettes. Anbud vil da bli lyst ut av infrastrukturforetaket.
  • NSB-eide Mantena, som driver verkstedstjenester på rullende materiell, skal bli et selvstendig selskap direkte underlagt Samferdselsdepartementet.
  • Det rullende materiellet – som lokomotiver, vogner og motorvogner – skal enten eies av Mantena eller infrastrukturforetaket. I dag eies det av operatører som NSB.
  • NSB skal videreføres som statlig transportselskap inne persontransport, buss og gods.
  • Flytoget skal kunne konkurrere på flere strekninger enn bare til og fra Gardermoen, på samme måte som andre togselskap.
  • Det skal opprettes et felles billettsystem for alle selskaper på norsk jernbane. (Kilder: NTB, Samferdselsdepartementet)