Bruk 1. mai konstruktivt, AP

På 1. mai kommer AP og fagbevegelsen til å reise landet rundt for å skape misnøye. På torg og talerstoler vil AP politikere påstå at regjeringen ikke gjør nok mot arbeidsledighet. Vi fikk en forsmak i Stortinget på onsdag. APs folkevalgte klaget mye, men mer oppsiktsvekkende: de hadde knapt noen egne løsninger OG mesteparten av kritikken var regelrett feil(!).

Når AP fremmer slike påstander i Stortinget, så er jeg overbevist om at de vil bli gjentatt i dag – på APs protestdag 1. mai. Selv fikk jeg spørsmål i Stortinget hvor APs representant hevdet regjeringen var imot å gjøre tiltak for verftsindustrien, slik som å modernisere ferjeflåten. Jeg måtte nesten klype meg i armen – enten er AP helt kunnskapsløse om situasjonen, eller så er AP kynisk i sin omgang med fakta.

Faktum er at regjeringen fornyer og utvider en rekke ferjeanbud, slik at det blir bestilt flere ferjer. På Anda-Lote krever vi minst en el-ferje og ytterligere en ferje med lav/nullutslipp. På Bjørnafjorden og Boknafjorden utvider vi med flere ferjer, for å nevne noen strekninger. Det er opprettet og styrket egne støtteordninger for testing av miljøteknologi, en egen vrakpantordning for skip, det bevilges penger til bygging av landstrømanlegg, og skip med lave utslipp får reduserte avgifter. Mens AP har foreslått å bevilge 50 mill kr til å bygge miljøskip, så har regjeringen bevilget 270 mill kr bare til Hordaland for å oppgradere til mer miljøvennlig ferjeflåte. I tillegg fremskynder vi vedlikehold av skip i Kystvakta og for Kystverket. Sistnevnte vil også bestille nye skip, med fokus på miljøteknologi hvor vi vet norske verft har høy kompetanse.

Før onsdagens spørretime i Stortinget fikk AP mange oppslag om at de ville utfordre regjeringen om arbeidsledigheten. Etter spørretimen var derimot ingen journalister interessert i å etterprøve APs påstander, som åpenbart var mangelfulle og til dels falske. Jeg respekterer at ulike partier har ulike løsninger og prioriteringer – og at det er vanskelig å si hva som er objektivt rett eller galt, best eller dårligst. Men når påstanden er at regjeringen er imot tiltak for ferjeflåten, så er det beviselig feil. Hvorfor utfordrer ingen journalister Arbeiderpartiet om det?

På 1. mai skal vi huske at regjeringen har igangsatt en rekke tiltak for å motvirke økt arbeidsledighet. Mange av disse tiltakene var AP imot eller ikke opptatt av da AP selv styrte. La meg nevne noen:

I årene før regjeringsskiftet var det realnedgang i vedlikehold av vei og jernbane. Nå er det derimot kraftig vekst. Siden regjeringsskiftet er budsjettet nesten doblet – til 9,3 mrd kr. Dette er tiltak som både er høyst nødvendige og gir rask sysselsettingsgevinst, og hvor kontraktene nesten utelukkende går til lokale/regionale bedrifter. I tillegg har vi økt planleggingsarbeidet for å bygge ny vei og jernbane. Bevilgningen er nesten firedoblet, til ca 3 mrd kr. Og det er gledelig at andelen kontrakter som går til norske entreprenører har økt kraftig de siste få årene.

Det er også en god vekst i vedlikehold av fartøy og offentlige bygninger. Dette er ting som ikke trenger mye planlegging og lange anbudsprosesser. Det kan startes raskt, og størrelsene på prosjektene er godt egnet for lokale aktører. I tillegg gjøre vi en rekke grep og øker bevilgninger for å stimulere til nyskapning og gründervirksomhet, motvirke ungdomsledighet og hjelpe folk inn i arbeidslivet, blant annet ved at såkornfondene er styrket.

Etter regjeringsskiftet har vi redusert elavgiften for grønne datasentre, og nå varsler bransjen investeringer. Vi har endret reglene for industriens eierskap til vannkraft, og Hydro har nå besluttet at de vil satse. Vi vil endre avskrivingsreglene for vindkraft, for å bedre lønnsomheten i gode prosjekt. Flere vann- og vindkraftprosjekt får konsesjon og kan bygges. Det investeres i biopelletsanlegg og biodrivstoff, og det gis bedre avgiftsfordeler til produksjon av fornybar energi. Det merkes en økt investeringsvilje i landbruket.

Utbyttepolitikken i Avinor er endret for at det skal kunne investeres i flere flyterminaler. Investeringer og vedlikehold av vei og jernbane har som nevnt økt, slik at vi bygger landet for fremtiden. Vi styrker klimateknologifondet, infrastrukturfondet, ulike energiteknologiprogram, for å nevne noe. Dette er ulike tiltak vi kjempet for i opposisjon, men som ble avvist av AP og SP i regjering. Nå prøver de å gi inntrykk av at skattelette er regjeringens eneste tiltak. Som vist ovenfor er også det feil påstand fra AP. Men jeg er samtidig trygg på at regjeringens skattepolitikk er riktig for norsk økonomi.

APs medisin, som er å øke skatte/avgifter med over ti mrd kr., betyr at næringslivet må betale mer penger inn til staten, fremfor å bruke disse pengene på å ansette flere. APs politikk blir spesielt meningsløs når mye av de økte skatteinntektene skal spares i utlandet, siden AP mener regjeringen har brukt for mye oljepenger. AP har skaffet tall som viser regjeringen har brukt rundt 60 milliarder kroner for mye fra oljefondet, sammenlignet med om Stoltenberg regjeringen hadde styrt videre. Da blir det meningsløst når AP samtidig snakker om “for lite, for sent”. Jeg mener det utvilsomt er bedre om vi i nedgangstider gir øker vedlikehold og gir skattelette slik at folk flest får forsterket kjøpekraft og næringslivet får mulighet til å investere i flere arbeidsplasser. Det er ikke fondsforvalterne i Oljefondet vi skal synes synd på nå.

I en tid med turbulens i oljenæringen, er det viktig at statsbudsjettet er innrettet både på langsiktig omstilling OG kortsiktige grep som raskt skaper aktivitet. Det er på tide AP bruker sin tid til annet enn falske anklager og sutring. Kan vi håpe at noen AP folk bruker sin 1. mai tale på konstruktive bidrag?

 

Norske entreprenører vinner veikontraktene

I 2015 gikk 96 prosent av Vegvesenets kontraktsverdier til norske entreprenører. Det var derfor med undring jeg leste at Dagsavisens samfunnsredaktør Irene Halvorsen (17/3) mener jeg legger «kjempekontrakter for jernbane og veg på anbud», og utlysningen er slik lagt opp at det er «vanskelig for norske kontraktører å vinne». Det stemmer ikke med virkeligheten, men er likevel et inntrykk som mange journalister og opposisjonspolitikere nå forsøker å skape. Faktum er at norske entreprenører vinner nå langt mer av veikontraktene enn da Dagsavisens rødgrønne venner styrte landet. I 2012 vant norske bedrifter drøyt 50% av kontraktsverdiene. Det er fakta avisen burde opplyst sine lesere om.

Det er riktig at vi denne regjeringen satser kraftig på samferdsel, og at kontraktsmengden derfor øker kraftig. Det bygges mer nytt og det er kraftig vekst i vedlikehold. Spesielt sistnevnte er ypperlig tilpasset mindre og mellomstore lokale/ regionale bedrifter. En oversikt fra Vegvesenet viser at de aller fleste prosjekter er på under en milliard kroner.

Jeg har de siste ukene hatt en rekke møter med entreprenørnæringen. Både bransjeorganisasjoner og enkeltbedrifter. Jeg opplever en langt mer konstruktiv dialog og tilnærming enn hva mediebildet gir inntrykk av. Både fordi bransjen ser at markedet øker kraftig med økte bevilgninger, og fordi norske aktører har vist seg svært konkurransedyktig. Den situasjonen har ytterligere styrket seg med utviklingen i valutakursene. Samtidig er de opptatt av at vi skal forstå hvordan bransjen rammes av turbulensen i norsk økonomi.  

Regjeringens satsing på samferdsel er et viktig bidrag for å motvirke uroen. Siden regjeringsskiftet er samferdselsbudsjettet økt med nesten 20 milliarder kroner, en økning på 50 prosent. Det gir resultater! Etter mange år med realnedgang i vedlikehold av vei og jernbane, er det nå kraftig vekst. På to budsjettår er vedlikeholdssatsingen på vei, bane og kyst nesten doblet – til 9,4 milliarder kroner.

Dette er tiltak som er høyst nødvendige og gir rask sysselsettingsgevinst, og hvor kontraktene nesten utelukkende går til lokale/regionale bedrifter. I tillegg har vi økt planleggingsarbeidet for å bygge ny vei og jernbane. Bevilgningen er nesten firedoblet, til ca 3 milliarder kroner.

Norske entreprenører er konkurransedyktige, og vinner på pris og kompetanse. Fra 2017 blir kontraktene endret i retning av at det blir flere tildelingskriterier enn pris. Og Vegvesenet har nå sagt at det skal være maksimalt to nivåer av underentreprenører, noe som bidrar til mer oversiktlige forhold. Mens mange har fått inntrykk av at kontraktsverdiene øker kraftig, så viser Vegvesenets tall at det kun unntaksvis er kontrakter over 1 milliard kroner.  

Også på jernbanen ser vi at norske entreprenører får de fleste kontraktene. I perioden 2013 til 2015 gikk over 90 prosent av de vanlige jernbanekonktraktene til norske selskap.  

Unntaket er kontrakten for Follobanetunnelen (som Dagsavisen nevner som ett eksempel) – hvor hoveddelen gikk til utlandet, men hvor Jernbaneverket anslår at 30 til 40 prosent av de sysselsatte i prosjektet likevel vil være norske. Vi bør dog ikke bli overrasket over dette. I sitt siste rødgrønne år, reiste forrige samferdselsminister til utlandet for å møte utenlandske entreprenører og fortelle om prosjekter i Norge. Slike turer har dagens regjering ikke tatt.

Infrastrukturutvikling handler om å styrke næringslivets konkurransekraft og skape bedre bo- og arbeidsregioner. Utbygging og vedlikehold bidrar også til å skape sysselsetting. Vi har derfor prioritert reformer og bevilgninger i samferdselssektoren. Vi arbeider nå med en ny Nasjonal transportplan. Det neste året skal jeg reise land og strand rundt for å hente innspill, før vi på disse tider neste år legger frem våre helhetlige planer for 2018-2029. Norsk anleggsbransje vil da se at krafttaket for samferdsel fortsetter. Aktører som leverer på kvalitet, sikkerhet, effektivitet og innovasjon vil hjelpe oss å bygge landet.

Satsing på Sørlandet, ikke stillstand.

Jernbanen på Sørlandet viser god utvikling. Flere avganger, langt flere reisende, og rekordstore bevilgninger til vedlikehold av infrastrukturen. Man skulle tro at det ble tatt som gode nyheter, etter mange år hvor kampen om en sovevogn på nattoget fremstod som viktigste tema.

Jeg blir derfor forundret når Jernbaneforum Sør nærmest vil overse den gode utviklingen. Tvert imot virker man mest opptatt av å tegne et bilde om at ingenting skjer. Det er en trist tilnærming. Man må kunne ha visjoner for fremtiden, samtidig som man gjør det best mulig utav nåtiden.

Etter regjeringsskiftet har bevilgningene til jernbanen har økt fra knapt 12 mrd kr til over 18 mrd kr. Det er 6 mrd kr mer til jernbanen, hvert år. Vi reduserer nå forfallet, etter mange tiår med økende vedlikeholdsetterslep. Vi får levert nye togsett hver måned. Vi har tilnærmet doblet antall avganger på sørlandsbanen. Dette skjer samtidig som Sørlandet opplever en ekstraordinær satsing på veinettet. Det investeres, planlegges og bygges på Riksvei 9, E18 og E39. Prosjekter man har snakket om i mange tiår, blir nå realisert. Dermed er det urimelig å gi inntrykk av at man ikke ser potensialet for regional utvikling på Sørlandet. Milliardinvesteringene som nå skjer er vel tvert imot et bevis på at Sørlandet har høy oppmerksomhet i regjeringen.

Bedre byer for mennesker ved å spille på lag

Bedre byer for mennesker ligger som grunntanke i vårt arbeid med transportløsninger. Da må vi ta folks transportbehov på alvor. Vi gjør ikke hverdagen bedre ved ensidig øke transportkostnadene og redusere alternativene. Tvert imot – vi må gi flere innbyggere gode kollektivløsninger, med god mobil/datadekning, slik at de løsningene blir mer attraktive enn å kjøre bil. Først da vil vi oppnå gode miljøgevinster OG bedre folks transporthverdag.

I våre byer har vi et spesielt behov for å bidra til at flere velger å reise med kollektiv transport. Det handler om gode byrom, bedre miljø og effektiv arealbruk. Da må vi gjøre kollektivtilbudet mer attraktivt. Siden regjeringsskiftet har det vært en kraftig satsing på jernbane og kollektivtilbud.

Jernbanebudsjettet er økt med over 50 prosent siste to årene. Det betyr over seks milliarder kroner mer til vedlikehold og investeringer, hvert år! Jernbanen gjøres mer pålitelig ved at vi nå reduserer vedlikeholdsetterslepet, etter tiår med økende forfall. Det kjøpes inn flere nye togsett enn planlagt, og det er for eksempel rundt 100 flere togavganger daglig fra Oslo S sammenlignet med ett år siden. I 2016 bruker vi over 3 milliarder kroner for å subsidiere togtilbudet slik at det er flere avganger og overkommelige priser. Passasjerveksten er enorm. Vi ser også nå endelig lys i tunnelen for godstransport på jernbanen, etter flere år nedgang. Næringslivet påpeker økt vedlikehold og derved økt pålitelighet som viktig faktor for at trenden nå snur.

Tilsvarende har vi en kraftig økning i Statens bevilgninger til kollektivtrafikk i byene – gjennom den såkalte “belønningsordningen for kollektivtrafikk”. På knapt to år er bevilgningen høyere enn det rødgrønn regjering samlet leverte i sine siste fire år. Bevilgningene er rundt 40 % høyere enn det man optimistisk planla for noen år tilbake. For vår største by Oslo, betyr det nesten en firedobling i beløpene. I 2012/13 mottok Oslo 180 mill kr i ordningen. I 2014/15 er beløpet 715 mill kr. Det er jo et paradoks at AP-Raymond og Miljøpartiet de Grønne har vært avhengig av H/FrP/KrF/V for å få råd til noen av sine valgløfter. Desto mer skuffet ble jeg da AP/MDG valgte IKKE å øke satsingen på kollektivtilbud etter de inntok byrådskontorene i Oslo i fjor høst.

Vi legger også til rette for mer sykling. I statsbudsjettet for 2016 øker vi satsingen gjennom 60 % høyere bevilgning. Det skal være trygt å bruke sykkelen i hverdagen. Med økende salg av el-sykler, så opplever stadig flere at det blir enklere å bruke sykkelen til jobb, selv når man skal tilbakelegge lengre distanser og motbakker. Det ble i 2014 bygget rundt 34 prosent mer sykkelvei enn opprinnelig planlagt. Til sammenligning realiserte de rødgrønne i snitt 30 prosent mindre sykkelvei årlig enn hva de planla. 

Gulrot – ikke pisk

Det handler samtidig om mer enn bevilginger. Vi må gjøre det attraktivt å bruke løsningene. Vi jobber derfor aktivt med lokale myndigheter om å gjøre kollektivknutepunktene sentrale i byutviklingen. Dersom flere bor og jobber nær kollektivknutepunkt, så gir vi folk flest en bedre reisehverdag.

Jeg tror at mange vil velge kollektivløsninger dersom den gir komfort, fleksibilitet og forutsigbarhet. Miljøbevegelsen hevder at folk alltid vil velge bil fremfor tog og buss dersom de har valgmuligheten. Det mener jeg er et defensivt syn på kollektivtilbudet. Jeg tror kombinasjonen “tidsklemma” og digital kommunikasjon kommer til å gjøre kollektive reisemidler mer attraktive.  På toget eller bussen får den reisende frigjort tid som man i den digitale tidsalder kan bruke mer fornuftig eller gøy – lese nyheter, sosiale medier, epost, jobb og lignende. På telefonen har folk også tilgang til reiseinformasjon i sanntid, og hvilke reisealternativer de har. Folk kan endre reiseatferd fordi de har informasjon på fingerspissene. Dermed oppnår man i større grad den samme fordel som bilene tidligere har vært alene om å tilby.

Jeg tror at vi alle støtter kampen for et bedre miljø, og ønsker bedre byer for mennesker. For meg handler det om å finne løsninger som fungerer, som folk liker og ønsker å ta i bruk.

Infrastruktursatsing i Nord Norge

Statlige bevilgninger til veiinvesteringer i Nord Norge er doblet etter regjeringsskiftet. Man skulle ikke tro det, når man hører AP og SP svartmale. Men vi opplever endelig en kraftig satsing på infrastruktur i nord. For første gang på tiår vedlikeholdes nå riksveiene i så stort monn at forfallet reduseres. Det er kjærkomment for innbyggere og næringsliv. Men, alt blir ikke ordnet på ett år. Det er tiår med forfall å ta igjen, men vi er i gang.

Jeg har merket meg at AP og SP nå kritiserer oss for at forfallet på fylkesveiene ikke reduseres slik som på riksveiene. Det er en snodig kritikk fra partier med “dårlig hukommelse”. Da AP og SP styrte landet, viste de i åtte år at de ikke evnet å prioritere vedlikehold. Under rødgrønn regjering økte forfallet også på riksveiene. Med H/FrP regjering reduseres forfallet. Det handler om å prioritere.

Men vi har ikke lukket øynene for fylkesveiene. Bevilgningene til fylkesveier vokser langt raskere enn opprinnelig planlagt i Nasjonal Transportplan. Siden regjeringsskiftet har vi fått på plass tilnærmet en tredobling i statsbudsjettets målrettede midler til fylkesveier. Landsdelen er utvilsomt en samferdselsvinner med dagens regjering.

Når AP/SP nå kritiserer veistandarden, så er det greit å minne om at det skrikende behovet for vedlikehold oppstod ikke over natten. Over mange år har aviser, innbyggere og organisasjoner påpekt et økende forfall i infrastrukturen. Forfallet på landets veier økte i mange tiår. VI opplevde det selv da vi kjørte hele E6 sommeren 2014, og senere E8 og E10, Rv 94 m.fl. Erfaringene ga inntrykk, og gjenspeiles i regjeringens budsjettsatsinger.

Det er nå 30 måneder siden regjeringsskiftet. På den korte tiden har det totale samferdselsbudsjettet økt med 50 prosent – tilsvarende ca 20 milliarder kroner. Og Nord-Norge får en økende andel av et voksende budsjett. Landsdelens andel av riksveiinvesteringer er faktisk økt fra ca 14,6 % til 20,8 % av de statlige riksveiinvesteringsmidlene, selv om kun 9 prosent av befolkningen bor i regionen. I kroner er det en dobling av bevilgningene. Det er ikke å vende Nord-Norge ryggen, snarere tvert imot.

En bedre infrastruktur, både for folk flest og for næringsliv, er blant denne regjeringens satsingsområder. Landsdelen har mange viktige næringer som er avhengig av gode veier. Og selv om jeg allerede visste det, så er Fiskeriminister Per Sandberg på meg hver dag og minner om sjømatnæringens betydning. Sjømateksporten i 2015 var rekordhøy, og endte på nesten 75 milliarder kroner. Jeg tror vi kommer til å se en fantastisk vekst i næringen. For at det skal kunne skje må det legges bedre til rette for næringen, blant annet gjennom en bedre infrastruktur som gir tryggere, billigere, mer effektiv og mer miljøvennlig transport.