Mye gjort, enda mer på gang.

Av og til møter jeg folk som lurer på hva regjeringen har utrettet på samferdselsområdet. De ser at media skriver så mye om Segway, og får inntrykk av at det er hovedsatsingen. Vel, media velger selv hva de skriver, men de har nok gått glipp av en del. Regjeringens satsinger er langt større og bredere enn media gir inntrykk av, på samferdsel som på de andre områdene. Derfor en liten oppdatering fra samferdselssektoren, slik at du kan se og vurdere selv. :-)

Listen nedenfor er noen av de store og små ting hvor H/FrP har gjort grep utover å videreføre “status quo” fra forrige regjering. Dette har vi gjort på et år – tenk hva vi skal få til de neste tre.

Overordnet tilnærming: Vi skal bygge infrastruktur som binder landet sammen og gir trygge reiser. Bedre infrastruktur styrker bo- og arbeidsregionene, kutter kostnader i næringslivet og gir tilgang til mer fritids/kulturtilbud.

Jernbane / kollektiv
Legge til rette for at flere velger å jobbependle med tog/kollektiv, og at mer av godstransporten går på jernbane.

  • Kraftig økt satsing på vedlikehold, slik at vedlikeholdsetterslepet reduseres i 2015. Til sammenligning vokste forfallet med nesten en milliard kroner årlig fra 2005 til 2013. Veksten er på 55 % sammenlignet med rødgrønt budsjettforslag for 2014.
  • Starter løft for nye investeringer ved å nær firedoble bevilgninger til planlegging.
  • Forbedret rutetilbudet med flere avganger på Østlandet, nesten dobling på Sørlandsbanen, forlenget Trønderbanen til Melhus, og skal øke på Saltenpendelen
  • Flere nye vognsett til NSB ved å øke statens kjøpsgarantier.
  • Vedtatt Handlingsplan for kollektivtrafikken, hvor staten skal ta 50% av tunge investeringer i kollektiv infrastruktur i de fire største byene.
  • Iverksetter reform for godsterminaler på jernbane, for bedre drift og økt godsbehandling
  • Tatt beslutninger som fremskyndet arbeidet med ny godsterminal i Bergen og i Trondheim (diskusjonstema i mange tiår uten beslutning)
  • Startet arbeidet med Norges største jernbaneprosjekt – Follobanen
  • Sikret god fremdrift i jernbaneutbyggingen Larvik-Porsgrunn, fremskyndet bevilgninger på 200 mill kr, samt vedtatt at Horten skal ha jernbanestatsjon.
  • Fulgt opp arbeidet med godstransport på Rauma banen, hvor ny operatør overtok etter en del arbeid
  • Besluttet at Ringeriksbanen skal være en del av intercity satsingen på Østlandet
  • Iverksatt planlegging av forlengelse av dobbeltspor på Jærbanen
  • Iverksatt KVU vedr sammenkobling av Vestfold- og Sørlandsbanen
  • Igangsatt arbeid for bedre togtilbud på Gjøvikbanen
  • Igangsatt arbeid med svenske myndigheter om å utvikle jernbanetrafikken mellom Oslo g Gøteborg på kort og lang sikt.
  • Tildelt økte midler til kollektivsatsing i Oslo, Bergen, Trondheim
  • Styrket rettighetene til busspassasjerer (til jubel fra Forbrukerombudet)
  • Følger opp arbeid med nasjonal ruteplanlegger (rutetabell for all kollektivtrafikk)
  • Tatt flere initiativ for å mer innfartsparkering
  • Igangsatt arbeid for å se på økt bruk av ekspressbusser
  • Igangsatt arbeid med en ITS lov (Intelligente transport system), for å gi de reisende bedre informasjon om valgmuligheter, rushtid, ruter etc.

Vei
Legge til rette for økt trafikksikkerhet, redusert reisetid, lavere kostnader og bedre fremkommelighet. Få mer ordnede konkurranseforhold for tungtransporten

  • Kraftig økt satsing på vedlikehold. Svært viktig for økt trafikksikkerhet. I 2015 blir vedlikeholdsetterslepet redusert for første gang på mange tiår. Budsjettveksten er på ca 66 % sammenlignet med rødgrønt budsjettforslag for 2015.
  • Bevilget 70 milliarder kroner til et infrastrukturfond, som vi opprettet i desember 2013. Et viktig virkemiddel for forutsigbar satsing på vedlikehold på vei og bane
  • I 2014 ble det asfaltert rundt 1450 km vei, en kraftig økning fra foregående år.
  • Øker bevilgning til riksveiinvesteringer med ca 20 %, så mye at deler av opposisjon kritiserer satsingen som for stor.
  • Fremskyndet i 2014 en rekke veiprosjekter gjennom økte bevilgninger (12 riksveiprosjekter, fra E18 Arendal-Tvedestrand i sør, til E105 v/ Kirkenes i nord)
  • Forenklet planarbeid for 13 veiprosjekter i 2014 ved å avlyse omfattende “konseptvalgsutredninger” og går rett på planleggingsstadiet i stedet
  • Gjort flere grep for å sikre mer enhetlig standard på vegnettet – deriblant felles standard for bruer på riksveg og fylkesveg.
  • Økt bruk av statlig plan på store veiprosjekt.
  • Iverksatt arbeid med veiinvesteringsselskap, for å bygge ut flere veier mer helhetlig og med lengre traseer. Fått grønt lys i Stortinget for videre arbeid.
  • Iverksatt arbeid med å forenkle planlegging og regler, samt kutte kostnader på nye vei-/ sykkelveiprosjekter
  • I 2015 skal det bygges 30 % mer sykkelvei på riks/fylkesveier enn i 2014.
  • Initiert arbeid for å kutte kostnader og/eller bedre tilbudet på landets ferjestrekninger
  • Økt bevilgninger til fylkesveier, gjenopprettet rentekompensasjonsordningen for fylkene, økt støtte til rassikring i fylkene
  • Raskt avklart trasevalg for ferjefri E39 i Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre Romsdal
  • Lagt til grunn at E39 Stavanger-Kristiansand skal planlegges som firefeltvei, ikke tofelt som vedtatt av forrige regjering.
  • Gitt grønt lys for ny firefelts motorveg på E39 mellom Os og Bergen, etter mange år tautrekking av tidligere regjeringer
  • Satt inn ekstra ferje på E39 Halsa-Kanestraum (etter mange års ønske)
  • Lagt til grunn 20 minutt frekvens på ferjestrekningen Anda-Lote
  • Fremskyndet ferdigstillelse av E18 Vestfold (Tønsberg-Sandefjord).
  • Åpnet for 110 kmt fartsgrense på trygge motorveier. Samfunnsøkonomisk lønnsomt, og har ikke påvirket ulykkesstatistikken negativt.
  • Ferdigstilt forslag til nytt parkeringsregelverk (sak som har ligget i departementet i åtte år uten konklusjoner)
  • Forenklet regelverk for uttrykningskjøretøy over 3,5 tonn, slik at de kan holde fartsgrense på motorveien (istedet for 80 kmt maksfart)
  • Vil tillate kommunale “trygghetsalarmkjøretøy” å bruke kollektivfelt for bedre fremkommelighet (fikk avslag av tidligere regjering)
  • Styrket konkurransesituasjonen for seriøse lastebilnæringen ved
  •     firedoblet vogntogkontroll i 2014, ytterligere vekst i 2015
  •     innfører krav om vinterdekk på tilhenger,
  •     tar i bruk hjullås og utvider retten til å holde tilbake farlige vogntog,
  •     innfører krav om bombrikke på tunge kjøretøy for å sikre like konkurranseforhold i transportbransjen.
  •     jobber med andre EU land for å innføre krav om glattkjøringskompetanse for vogntogsjåfører
  • Gitt tillatelse til bruk av modulvogntog på egnede veger, som kutter transportkostnader
  • Initiert flere tiltak mot ulovlig kabotasjekjøring, i samarbeid med Justisdept, Arbeids og sosialdept samt Finansdept
  • Økt samarbeidet med bensinstasjonsbransjen for flere truckhvileplasser
  • Kuttet bilrelaterte avgifter med ca 2 mrd kr i 2015 budsjettet.
  • Iverksatt arbeid med bompengereform, for å få lavere bomtakster og/eller eliminiere bomstasjoner. Har fått grønt lys i Stortinget for videre arbeid.
  • Bomstasjoner på sju strekninger fjernet, og flere steder er bompengegjelden redusert. Har fått Stortingets fullmakt for å redusere takstene på 13 bomprosjekt. Regjeringens vedtak så langt vil, for eksempel, spare bilister i Nord Norge for minst 2 milliarder kroner i bompenger sammenlignet med forrige regjerings planer. På flere strekninger gjeninnfører rabattordninger fjernet av forrige regjering.
  • Til info: Regjeringen har også tapt bompengekamper i Stortinget – prosjekt hvor H/FrP har foreslått å fjerne bompenger men hvor opposisjonen har vedtatt å opprettholde bompengene. (det er altså ikke “bare å fjerne bompenger”, vi må få flertall i Stortinget).

 

Havn
Styrke norsk skipsfart og legge til rette for mer gods på skip

  • Iverksatt arbeid med Nasjonal Havnestrategi
  • Fremskyndet planlegging av en rekke nye farledsprosjekt forut for planene i Nasjonal Transport Plan
  • Fremmet og fått Stortingets støtte for ny loslov, som vil kutte kostnader for nærskipsfart og forbedre lostjenesten. Åpnet for økt bruk av farledsbevis
  • Iverksatt arbeidet med stortingsmelding om sjøsikkerhet og beredskap mot akutt forurensing til sjøs
  • Styrke teknologi/miljøsatsingen for skipsfarten via Transnova, deriblant satsing på landstrøm
  • Igangsette arbeid med støttefylling for å stabilisere ubåtvraket på Fedje.


Luftfart
Styrke norsk luftfartsklynge, gi bedre reisetilbud og opprettholde høyt sikkerhetsnivå.

  • Besluttet å innføre forenklet transfer ved Gardermoen (slippe å hente/sjekke inn bagasjTryge etter ankomst utenriksfly med fortsettelse på innenriksfly. Mange års diskusjon uten beslutning før nå)
  • Ny terminal på Flessand vedtatt
  • Gitt konsesjon til Arendal Lufthavn, Gullknapp
  • Utvidet konsesjonen til Moss Lufthavn, Rygge
  • Igangsatt arbeid med konsesjonssøknad for Polarsirkelen lufthavng
  • Vedtatt at flyplassdriften på Bodø Lufthavn skal overføres fra Forsvaret til Avinor
  • Igangsatt arbeid med konkurranseutsetting av tårn- og sikringstjenester

 


Telekom
Sikker kommunikasjon med god kapaistet og konkurranse

  • Igangsatt arbeidet med en Ekom melding.
  • Økt støtten for utbygging av bredbånd i distriktene, som i 2014 gir 10800 nye huststander ny eller bedre bredbåndsdekning
  • Samordner graveforskriftene, som kutter kostnader for legging av fiberkabler etc (bedre å kutte kostnader enn å måtte øke subsidiene)
  • Kraftig økt bevilgningene til sikkerhet i Telekomnettene.


Diverse

  • Tillat bruk av Segway fra 1. juli 2014
  • Ryddet i regelverket for elsykkel
  • Endret avgiftsregime for bruktimportert bil, slik at biler mellom 15-30 får reduksjon i avgiftsnivå (slår også godt ut for 7-9 år gamle biler).

Langsiktig satsing på infrastruktur

Dype hjulspor i asfalten. Kjøreledninger på jernbane som går i stykker. Signalanlegg som svikter. Dette er dessverre en del av transporthverdagen mange steder. Lang tid med forsømt vedlikehold kan til slutt ikke skjules. Kostnaden og ulempene må folk flest bære. Forsinkelser, slitasje på kjøretøy, irritasjon, bekymring. Dere har hørt mange festtaler om kjempeløft for jernbane. Likevel økte vedlikeholdsetterslepet for jernbanen med nesten en milliard kroner årlig de siste ti årene. Situasjonen for veisektoren har vært likedann.

Jeg er stolt av at 2015 vil representere en ny retning. Bevilgningene til vedlikehold får et ekstraordinært kraftig løft. Vi mener det er avgjørende viktig å ta vare på den infrastrukturen vi allerede har. For første gang på tiår vil vedlikeholdsetterslepet bli redusert, både på vei og jernbane. Denne regjeringen prioriterer vedlikehold. Politikere liker nok best store prosjekt med snorklipping, heder og ære fremfor asfaltlegging og utskifting av deler til kjøreledningene på jernbane. Men vedlikehold er riktig. I det lange løp lønner det seg å ta vare på det vi har. Vi må slutte å spare oss til fant.

Vedlikehold handler ikke minst om trafikksikkerhet. Hvert år dør det mellom 150 og 200 mennesker på norske veier. En tragedie for de som blir berørt. Bedre og tryggere veier kan spare oss for sorg og savn. Det handler også om framkommelighet. For folk flest, for næringslivet og for dem som transporterer gods på veiene. Bedre infrastruktur kutter kostnader og styrker næringslivets konkurranseevne.

Altfor mange jernbaneavganger har blitt innstilt fordi infrastrukturen ikke holder mål. For jobbpendleren skaper det irritasjon. For næringslivet betyr det at godstransporten flyttes over til lastebiler, det motsatte av hva man ønsker politisk. Når jernbanen igjen blir forutsigbar og pålitelig, da først kan vi snakke troverdig om at godstransporten skal flyttes fra vei til jernbane.

Dette trendskiftet i vedlikehold var ikke planlagt for mange år siden. Det skjer fordi velgerne ønsket ny regjering. Nå ser man resultatene. Kun ett år etter regjeringsskiftet klarer vi levere den politikken vi etterlyste i opposisjon. Og satsingen vil fortsette de neste årene. Vi har opprettet et infrastrukturfond, hvor avkastingen kanaliseres til vedlikehold. Fondet allerede har fått tilført 70 milliarder kroner. Det gir en forutsigbar vekst for de kommende år.

Statsbudsjettet og medias vinkling

For ca en måned siden la regjeringen frem forslag til statsbudsjett for 2015. Jeg treffer mange som hører man har “nedprioritert vedlikehold på jernbanen”, og lurer på hvorfor. Slike utsagn viser medias makt i å skape vrengebilder.

FrP har satset tungt på infrastruktur. For første gang på tiår reduseres vedlikeholdsetterslepet på vei. Veksten i bevilgning til veivedlikehold er ca 43% sammenlignet med Stoltenberg regjeringens budsjettforslag for 2014. Få medier har omtalt det i særlig grad.

Tilsvarende gjør vi et løft på fornying av jernbanen. Fra 2005 til 2013 vokste vedlikeholdsetterslepet med ca en milliard kr årlig. Vi snur nå skuta. I 2013 bevilget AP 0,9 mrd kr til fornying av jernbanen. For 2015 foreslår H/FrP 1,9 mrd kr til samme formål. Etterslepet vil knapt vokse for 2015, og med veksten i infrastrukturfondet vil man fra 2016 redusere etterslepet også for jernbanen. Et åpenbart trendskifte etter regjeringsskiftet.

Medias vinkling av dette er … oppsiktsvekkende. For eksempel – Aftenposten meldte 30. oktober følgende: “Reaksjonene var sterke da det viste seg at regjeringens forslag til statsbudsjett for 2015 ga så lite til vedlikehold at […] vedlikeholdsetterslepet ville øke.” Ja, slik skaper media en illusjon.

Man skal følge statsbudsjettet svært nøye for å få med seg at det faktisk er et kraftig løft for vedlikehold, både på vei og jernbane. Man skal kunne litt historie for å huske at etterslepet vokste ca 1 mrd kr årlig under de rødgrønne, mens trenden nå vil peke motsatt vei med H/FrP. Aftenposten nevner ikke at bevilgningene til fornying av jernbane er doblet etter regjeringsskiftet.

I sitt siste forslag til statsbudsjett la Stoltenberg regjeringen i 2014 opp til et vedlikeholdsetterslep på ca 18,3 mrd kr, uten bekymring fra APs talspersoner. Nå er derimot AP “bekymret” når etterslepet blir 17,9 mrd kr i 2015. Ha det i mente når media og opposisjonen beklager seg over budsjettet for 2015.

Raskere og mer effektivt

Aftenposten har i flere artikler nylig minnet om lang tidsbruk i planlegging og utbygging av infrastruktur. Tidligere har fagfolk uttrykt frustrasjon over det samme. Jeg deler frustrasjonen, og regjeringen gjør derfor flere grep for å endre systemer og skjære gjennom i enkeltsaker.

Noen ganger mangler man politisk gjennomslagskraft. Parkeringsforskriften lå i 8 år i Samferdselsdepartementet. I Trøndelag og Bergen har man i (flere) tiår diskutert om godsterminalene skal flyttes ut av bysentrum. Med ny regjering kom beslutningene raskt på plass. Vi jobber oss gjennom ulike vei- og jernbaneprosjekter for å vurdere hvor bruk av statlig plan er nødvendig for å sikre rask fremdrift.

”Konseptvalgsutredninger” (KVU) er omfattende og tidkrevende utredninger for store vei- og togprosjekter. Etter hvert ble de brukt i tide og utide. Fremdriften på Intercity-satsingen har vært bremset av unødvendige utredninger for å vurdere om det skal være jernbanestasjon i Horten og om man fortsatt skal ha tog på Østre linje i Østfold. Vi har avlyst de unødvendige delutredningene, og fremdriften er igjen god. I tillegg øker vi midlene til planlegging av nye jernbanestrekninger fra ca 220 mill kr til ca 740 mill kroner. Det er åpenbart signal om temposkiftet. Skal vi bygge mer, må vi først få byggetegningene.

På vegsiden fremskyndet vi i 2014 planlegging og prosjektering av 12 riksveiprosjekter, fra E18 Arendal-Tvedestrand i sør, til E105 v/ Kirkenes i nord. For 2015 dobler vi bevilgningene til planlegging av nye prosjekter for ytterligere øke fremdriften. Vi har forenklet planarbeid for 13 veiprosjekter ved å avlyse omfattende “konseptvalgsutredninger” og gå rett på planleggingsstadiet i stedet. Vi avklarte raskt trasevalg for ferjefri E39 i Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre Romsdal. Ny firefelts motorveg på E39 mellom Os og Bergen har fått grønt lys, etter mange års tautrekking med tidligere regjeringer. Ekstra ferje på E39 Halsa-Kanestraum – noe som har vært ønsket lenge – er også på plass. Vi sørger for at E6 gjennom Åkersvika i Hedmark kan realiseres raskere, ved å skjære gjennom etter mange år i byråkratiet.

Regjeringen har gjort mye for å forsere prosjekter og skjære gjennom der det er mulig. Vi skal bruke skattebetalernes penger på en best mulig måte. Da må vi sikre god fremdrift når beslutninger er tatt, slik at vi ikke har prosjektorganisasjoner som sviver på tomgang mens politikerne ombestemmer seg. Det skal vi fortsette med. Samtidig vil vi ha gode trasevalg. Noen steder, som på E6 Ringebu, er man lokalt svært misfornøyd med trasevalget som er gjort og man har ønsket omkamp. Det er ikke noe vi oppfordrer til, men akkurat her har vi sagt OK til å vurdere et alternativ fordi veiprosjektet uansett ligger noen år frem i tid før man skal begynne å bygge, og en ny vurdering vil ikke forsinke prosjektet totalt sett.