Handlingsregelen – realiteter og illusjoner

Norges Bank vil endre handlingsregelen. Statsministeren sier tvert nei. Debatten raser om hvor mange prosent av oljefondet man ansvarlig kan bruke i statsbudsjettet uten å skade norsk økonomi. Men hva med alle de oljemilliardene som brukes uten at de registereres av handlingsregelen. Regelen er full av hull. Hvorfor er det ansvarlig når statsminister Stoltenberg gir 14 milliarder oljekroner til Statkraft, men uansvarlig om pengene brukes til å bygge flere veier og skoler?

I norsk politikk defineres økonomisk ansvarlighet i lys av om man i statsbudsjettet bruker oljepenger i tråd med Handlingsregelen. Ansvarlige politikere kan bruke ca 4 % av oljefondet hvert år – det antas å tilsvare fondets avkastning. I år var det ansvarlig å bruke 120,7 milliarder oljekroner i statsbudsjettet. Dersom man foreslo å bruke 125 milliarder kroner ble man beskyldt for å skape økt inflasjon og høyere rente.

Dette er en kunstig debatt som handler mer om å bruke rett bokføringstriks og mindre om realitetene i norsk økonomi. Handlingsregelen forholder seg til hvor mye oljepenger som kan bevilges til gode formål på statsbudsjettet. Den setter derimot få begrensninger på hvor mye oljepenger staten kan la statlige bedrifter bruke på ”gode” formål. Det er dermed stort rom for å ”hvitvaske” oljepenger, noe regjeringen gjør stadig vekk. La meg gi fire eksempler:

24.02.11: regjeringen jubler over at nye planer om å investere 65 milliarder oljekroner på Ekofisk feltet.
23.02.11: Stoltenberg lover i VG å bruke opp mot 60 milliarder oljekroner på å styrke egenkapitalen i norske bedrifter.
22.02.11: Tall fra Ernst & Young viser at omsetningen i norske oljeserviceselskap har økt 50 milliarder kroner på to år. Dette hovedsakelig på norsk sokkel.
26.11.10: Regjeringen gir 14 milliarder kroner i økt egenkapital til Statkraft.

Dette er også oljepengene våre i arbeid i norsk økonomi. Nær 200 milliarder kroner på få år. Men verken regjeringen, Høyre eller Kåre Willoch nevner et ord om at dette kan skape press i norsk økonomi, øke renten og inflasjonen.

Da må jeg spørre meg:
Hvorfor skaper flere offentlige investeringer i skolebygg inflasjon mens flere statlige investeringer i oljevirksomhet ikke gjør det?
Hvorfor er det forsvarlig at Statoil/Petoro investerer i flere oljebrønner, men uforsvarlige i statsbudsjettet å lønne flere forskere som utvikler boreteknologi?
Hvorfor er det forsvarlig å la Statkraft bruke flere oljepenger til å bygge vindmøller i Norge, men uansvarlig å la Mesta bygge flere veier i Norge?

Debatten om handlingsregelen blir kunstig. Jeg er enig i at vi skal bruke vår oljeformue forsiktig. Oljepengene bør ikke brukes til å bevilge oss mer fritid og gode vaner, det er ikke bærekraftig. Vi skal investere i vårt land, vår infrastruktur og vår humane kapital. Men jeg mener det er uansvarlig økonomisk politikk å legge bort gode realinvesteringer i Norge bare fordi handlingsregelen sier vi heller skal investere i finansformue i utlandet.

Lurer du forresten på hvorfor regjeringen valgte å gi Statkraft økt egenkapital fremfor å redusere selskapets utbytte, slik selskapet egentlig ønsket? Handlingsregelen er svaret. Staten kan gi Statkraft 14 milliarder oljekroner som egenkapital uten at det skaper inflasjon og økt rente. Men handlingsregelen tillater ikke at de samme 14 milliarder oljekronene brukes direkte i statsbudsjettet for å kompensere redusert utbytte fra Statkraft. Pengene har samme effekt i norsk økonomi, men bokføringsmessig er det stor forskjell. Er det en slik regel vi skal bruke til å bygge landet?

About Ketil 381 Articles
Oppvokst på bensinstasjon på Bryne. Utdannet på University of Toledo i Ohio - Economics og Political Science Jobbet i rederi og bilbransjen Tidligere stortingsrepresentant og samferdselsminister Nå på søken etter nye opplevelser

2 Comments

  1. Dermed kan ikke FrP innfri mange av de løftene de gav i valgkampen og som gjenspeiler programmet vårt, og velgerne blir selvsagt skuffet og tenker nok at dette var både skuffende og lite formålstjenelig. Dermed blir innfrastrukturen i kongerike Norge lik hva den var under De rødgrønne – hvor lenge tror statsminister Erna at dette blir godtatt av velgerne…? Det første svaret får vi om to år når kommunevalget går av stabelen – det neste blir om fire år. Skal Høyre/FrP ha en reell sjanse til å bli igjenvalgt må det foreligge resultater ellers blir det i stedet for morna Jens – velkommen tilbake!

  2. Det er utrolig mye som kan gjøres med privatisering. F.eks kan en lovregulere private sykhus inn i helsesektorn, selge små sykehus til privat drift osv. Tilsvarende m skoler og fengsler. OPS er også et alternativ, men det er dyrt og vi ender opp som eiere etter 20 – 30 år. Nytenkning må igjen bli tillatt slik at ballansen ikke eser utover. Kreativ bruk av ballansen må bli tillatt. Se bare på NSB hvor mye tomtearealer de eier til ingen nytte – Selg og kjøp skinner!

Comments are closed.