De rødgrønne er stadig forvirret. De mener et parti ikke både kan stille kritiske spørsmål i klimadebatten og samtidig ha vilje til å kutte CO2-utslipp. Mitt svar er enkelt: Yes, we can! Det må være lov å påpeke at det er diskusjon om hvordan menneskeskapte Co2-utslipp vil påvirke klima – både om hvor fort og hvor mye. Samtidig gir FrPs programutkast tydelige signal om at vi skal gjennomføre tiltak som kutter CO2-utslipp. I praksis er vi derfor føre var, ikke etter snar.
Men selv i klimapolitikken må man evne å prioritere mellom gode og dårlige prosjekter, og akkurat det kan være forvirrende for miljøvernere. Det er meningsløst når de rødgrønne later som om fullskala Co2-rensing på Mongstad må til for at våre barnebarn skal overleve. Tvert imot, pengene kan jo alternativt brukes andre steder hvor de gir langt større «klimanytte».
Derfor var ikke FrPs innspill til sommerens klimaforhandlinger noe «sprell», slik enkelte har hevdet. Tvert imot – innspillene var en videreføring av FrPs vedvarende arbeid med å utvikle fornuftige Co2-tiltak med høy kost/nytte verdi og langsiktige positive effekter. Det gleder meg at stadig flere partier nå inntar FrPs standpunkt. Regjeringen har nettopp justert kriteriene for sin biodrivstoffsatsing, i tråd med FrPs krav fra 2007. Regjeringen har innført en Co2-kompensasjonsordning for industrien, i tråd med FrPs krav fra 2006. Og plutselig støtter Venstre vårt krav om at fullskala Co2-rensing på Mongstad bør skrinlegges og pengene brukes på andre tiltak. Det viser at Trine Skei Grande er mer løsningsorientert og pragmatisk enn Lars Sponheim var. Hun tar dermed et viktig steg bort fra den dogmatiske klimapolitikken som lenge preget Stortinget.
Venstres nye standpunkt gjør at et av de vanskeligste punktene i klimaspørsmålet for en ny borgerlig regjering nå blir lagt bort. Nå må Høyre og KrF også ta en ny runde internt, slik at vi kan ha felles front i valgkampen 2013.
