Naturvernforbundet, Bellona, FrP m.fl. er betenkt over at regjeringen kjøper billige klimakvoter med tvilsom effekt fra fattige land. Andre har som FrP påpekt at de langsiktige resultatene av regjeringens regnskogsatsing er usikre. APs Eirin Sund mener det er uansvarlig å stille seg kritisk til dette. Jeg mener det er høyst nødvendig.
FrP legger til grunn at vi skal kutte CO2-utslipp. Men det betyr ikke at man skal støtte alle tiltak, uavhengig av nytteverdi. Selv når man lover å redde verden så må man prioritere hvor man skal begynne.
FrP er for regnskogsatsingen, som H, KrF og Venstre initierte og regjeringen støttet. Regnskogen er unik og svært viktig for det biologiske mangfoldet på kloden. Den er vel verdt å verne om i samarbeid med lokalbefolkningen. Men FrP er opptatt av at arbeidet gir langsiktig resultat. Vi oppnår lite dersom norske skattekroner utbetales et år for at skogen hogges året etter. Vi ser heller ikke noe poeng å bevilge nye milliardbeløp til satsingen når gamle bevilgninger enda ikke er utbetalt. Eirin Sund tar dermed feil når hun hevder FrP er mot tiltakene – vi foreslår ikke å avvikle ordningen, vi er bare litt mer resultatorientert.
Tilsvarende gjelder for klimakvoteordningen. FrP har stilt kritiske spørsmål til regjeringens kjøp av tvilsomme klimakvoter fra fattige land, og hvor vi samtidig selger masse ekstrakvoter inn i EUs kvotemarked. Hvorfor skal staten fortsette å kjøpe klimakvoter fra fattige land, mens vi har overskudd av kvoter som selges inn i EU markedet? Staten trenger ikke CDM kvotene for å innfri våre Kyoto forpliktelser. Drivkraften for regjeringen er trolig gleden over å kjøpe billige kvoter fra fattige land og selge dyre kvoter inn i EU markedet. Men det har ikke noe med klima å gjøre – det handler om å fylle statskassen.
