Mer investering, mindre forbruk

(dette er utkast til svar på VGs lederartikkel 24.04.13, hvor de forsvarte dagens handlingsregel. Tar gjerne innspill på områder hvor teksten kan forbedres (tydeliggjøres, forkortes, konkretiseres).
FrP vil bruke litt mer av vår oljeformue til å øke vekstevnen i norsk økonomi. Vi har derfor foreslått å modernisere  dagens handlingsregel for oljepengebruk. Vi vil skille mellom forbruk og investeringer i statsbudsjettet. Veksten i offentlig forbruk skal begrenses mens investeringstakten økes. Samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer i realkapital (for eks vei, jernbane, bygningsmasse) skal overføres til statlige selskap, etter samme modell som Avinor, Statnett etc. Disse selskapene kan da tilføres oljepenger som egenkapital, tilsvarende dagens statlige selskaper. Da har de kapital til å gjennomføre prosjekter mer helhetlig, raskere og trolig billigere. Hensikten er ikke å bruke opp pengene. Poenget er å styre forvaltningen av oljeformuen bedre, slik at mer av den investeres bedre i samfunnsøkonomisk lønnsom realkapital.
AP hevder slikt gir inflasjon. Da bør de snakke med SSB, som nylig presenterte en rapport som viser at norsk økonomi ikke vil påvirkes nevneverdig selv om infrastrukturinvesteringer økes med hele 45 mrd kr årlig. Det gir perspektiv. Det handler om hvordan pengene brukes, ikke bare hvor mye.
På lederplass 24.04.13 hevder VG at dagens handlingsregel er beste garanti for at fremtidige generasjoner skal ha glede av oljeformuen. Jeg er uenig. Regelen tilsier at ca 4% av oljefondet kan tilføres statsbudsjettet årlig, og de rødgrønne har ingen føringer på hvordan pengene brukes. Selve fondet må spares i utlandet. VG har til gode å forklare hvorfor investeringer i utlandet er garanti for maksimal avkastning. For meg er det summen av oljefondets avkastning og nasjonal verdiskaping som definerer det materielle handlingsrommet for fremtidige generasjoner. FrP mener det er fornuftig å omplassere litt av oljefondet fra finansformue i utlandet til realformue i Norge dersom det gir bedre avkastning. Regjeringen advarer selv stadig mot svake vekstutsikter i Europa, men mener det nettopp er Europa halvparten av oljefondet skal kanaliseres til. Det er liten logikk i at fornuftig, lønnsom infrastruktur skal rasjoneres fordi vi heller skal spare penger i utlandet. Jeg minner om at vi i dag sparer oljepenger i Danmark til 1 % rente. Norske bomprosjekt betaler i snitt 3,51 % rente på sine lån, som hovedsaklig er utenlandsk kapital.
Oljepengene kommer utvilsomt fremtidige generasjoner til gode om de investeres i lønnsomme veier og jernbane i Norge fremfor i motorveier i Tyskland. Regjeringens tall viser at kostnaden ved å utsette nødvendige investeringer øker mer enn avkastningen fra oljefondet. Våre barn og barnebarn blir altså fattigere om vi skyver gode prosjekter ut i tid. Ja, alle veiprosjekter er ikke samfunnsøkonomisk lønnsomme. Derfor skal slike prosjekter fortsatt finansieres og prioriteres innenfor statsbudsjettets ramme mot alle andre “gode formål.” FrPs modell er ikke å åpne for penger til alle gode formål – den handler om at lønnsomme prosjekter kan fremskyndes, noe som i dag ikke er mulig.
VG har rett i at det er mulig å omprioritere mye innenfor dagens statsbudsjett. Det gjør Frp. Under rødgrønn regjeringen har pengebruken vokst enormt mens produktivitetsveksten har vært svak. Med manglende skille mellom forbruk og investering har de rødgrønne løst de fleste problemer med å ansette flere folk, ikke gjøre folkene og systemene mer produktive. Men VGs tilnærming er også svært tidkrevende og ikke den mest fornuftige.VG vil at man skal spare en krone for å investere en krone. Det kan ta lang tid fordi ofte krever innsparingstiltak at det gjøres grunnlagsinvesteringer, og gevinsten kommer først noen år senere. For en kapitalrik stat som Norge er det ikke nødvendig å skyve lønnsomme investeringer foran seg i påvente av innsparingseffekter. Her kan vi faktisk handlingsrom til å gjøre flere fornuftige ting sammen.
Noen sykehus reduserer nå pasientbehandling for å spare mer penger til fremtidige investeringer. Dermed øker sykehusene sin avsetninger til investeringer, men samtidig vokser sykehuskøene. Da taper samfunnet fordi arbeidskraft går sykemeldt lenger. Med FrP kan vi gjøre begge deler på en gang.  Vi kan investere i bedre verktøy og bygningsmasse slik at offentlige tjenester leveres både bedre og billigere i fremtiden. Dermed kan driftskostnader kuttes på sikt. Men vi kan samtidige fremskynde investeringer i viktig infrastruktur. Tempoet på slike gode tiltak skal ikke styres av et politisk satt prosenttak, men skal begrenses av kapasiteten i økonomien. Slik opererer Statnett, Petoro, Avinor, Stakraft etc. Slik bør vi også behandle øvrige samfunnsøkonomisk lønnsomme tiltak. Det tjener vi alle på, også fremtidige generasjoner.
email
About Ketil 370 Articles
Oppvokst på bensinstasjon på Bryne. Utdannet på University of Toledo i Ohio - Economics og Political Science Jobbet i rederi og bilbransjen Tidligere stortingsrepresentant og samferdselsminister Nå på søken etter nye opplevelser