Leve av vårt arbeid, ikke sparepenger…

Hva skal vi leve av i fremtiden – vårt arbeid eller våre oljepenger? Det er debatten FrP reiser i den økonomiske politikken, i all sin enkelhet. Nåverdien av fremtidig arbeidsinnsats er 81%. Verdien av petroleumsfondet er 4%. FrP vil ha en handlingsregel som maksimerer det første. Dagens handlingsregel maksimerer kun det siste. Det er for meg uforståelig at de øvrige partier fastholder dagens regel, med alle dens åpenbare svakheter.

FrP har foreslått å justere den økonomiske politikken. Vi ønsker å kunne fremskynde og øke investeringene i samfunnsøkonomisk lønnsom realkapital. Slike investeringer gir oss bedre “verktøy”, slik at vi som samfunn fungerer mer effektivt i hverdagen.

FrP vil derfor skille forbruk og investeringer i statsbudsjettet. Oljepenger brukt til forbruk i statsbudsjettet skal fortsatt begrenses med en regel som er strengere enn i dag. Det tvinger oss til å effektivisere offentlig tjenesteproduksjon og slanke byråkratiet. Samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer skal derimot finansieres med oljepenger uavhengig av regelen, og gjennomføres når det er ledig kapasitet og fornuftig for samfunnet. Dette er jo investeringer som øker vår fremtidige verdiskaping.

Er dette et nytt eksperiment som gjør at vi mister kontrollen over økonomien slik at det blir inflasjon og rentepress? Nei. Allerede i dag har vi organisert utbygging og drift av flyplasser, strømnett, offentlige kontorbygg, kraftverk etc slik FrP foreslår. Det er ansvarlige selskaper med definerte oppgaver, og som kan planlegge, finansiere og realisere nødvendige prosjekter på en rasjonell måte. Og, som forholder seg til leverandørmarkedet og derved sikrer at man ikke gjennomfører mer prosjekter enn markedet kan levere til akseptable priser.

Det nye i FrPs løsning er at vi også ser annen lønnsom realkapital på samme måte – deriblant vei, jernbane, helsebygg og forskningsbygg. Vi må slutte å bygge ut nye veier noen km om gangen, og hvor gravemaskiner bruker mer tid på å bli flyttet på enn å grave. Vi må slutte å lånefinansiere nye veiprosjekt gjennom bompenger og OPS. Pengene lånes i praksis fra utlandet, til langt høyere rente enn vi får for våre oljepenger som lånes til utlandet. Det er meningsløst å låne andres penger dyrt, og låne ut egne penger billig.

Dagens regjeringen skryter av at flere er i arbeid. De sier ikke at verdiskaping pr innbygger har ligget flatt de siste fem år. Sentralbanksjefen påpeker at vi underinvesterer i samfunnet, at produktivitetsveksten har vært svært lav. Tid og penger sløses bort i køer på vei og jernbane. Mange dyktige leger og sykepleiere arbeider i nedslitte bygninger og med gammelt utstyr. Politiet har gammelt datasystem og materiell som gir unødig lang responstid. Vi kan ikke akseptere rødgrønn unnskyldning om at det er vanskelig å jobbe mer effektiv i tjenesteproduksjon. Det er åpenbart at vi må tenke nytt. Med bedre verktøy kan en politimann løse sine oppgaver raskere og dermed gjøre mer. Hvorfor forholder ikke AP seg til det enkle faktum?

Man prøver å bøte på problemene lokalt. Leger kjøper inn Iphone for egen regning, for å laste ned helse-app’er. Men sykehusets datasystem integreres ikke. Man frigjør penger til større nyinvesteringer i fremtiden ved at pasientbehandlingen reduseres nå. Men samfunnet sparer neppe penger når pasienten flyttes over fra operasjonsstuen til sykelønnsordningen. Det er ikke verdig for landets syke.

God infrastruktur får samfunnet til å svive. Mens regjeringen ser på aksjekjøp i SAS som en god investering som unntas prioriteringskrav i statsbudsjettet, så er vei- og jernbaneutbygging bare en utgift som underlegges begrensninger. Angivelig fordi SAS aksjer kan gi utbytte til statskassen, mens veier ikke gir staten en ekstra krone i statskassen. Slik opptrer en regjering som har styrt for lenge. De ser på staten som en bedrift. Men staten – det er oss, da må man tenke annerledes. Dersom pengene brukes på infrastruktur som kutter kostnader i næringslivet og reduserer reisetiden til og fra jobb, ja da kommer dette oss til gode. Vi bruker tiden vår bedre, får gjort mer.

Noen vil protestere og si at vi må spare mest mulig penger til neste generasjon. Ja, dersom man skal maksimere størrelsen på oljefondet så er det riktig. Men i et generasjonsperspektiv – er vi bedre tjent med å ha fungerende infrastruktur nasjonalt eller plassere pengene i danske obligasjoner som gir 1 % rente? Jeg mener vi er best tjent med å maksimere verdien av vår arbeidskraft.

FrP vil investere litt mer av oljeformuen i vårt eget land. Ikke fordi vi skal slippe å prioritere, men fordi vi ikke skal spare oss til fant. Det er dyrt å være fattig. Mangler man penger må man gjerne kjøpe en dårlig bil med høye vedlikeholdskostnader. Norge trenger ikke styres etter et slikt prinsipp. Vi kan investere mer nå for å kutte vedlikeholdskostnader i fremtiden. Vi må ikke fortsette å importere titusenvis av arbeidsinnvandrere dersom vi kan gjøre dagens arbeidskraft bedre.

Stoltenbergs virkelighetsbeskrivelse bidrar til å lure oss selv. Han skryter av sysselsettingsvekst. Vi har samtidig sett en enorm økning i arbeidsinnvandringen. Økt arbeidsinnvandring burde gi en økning i sysselsettingsandelen i befolkningen. Det skjer ikke. Den er nesten uendret over tid. Noen forsvinner altså ut av arbeidsstyrken samtidig som utlendinger strømmer til. Litt enkelt sagt – vi trygder våre egne og erstatter de med utlendinger, som raskt tjener opp store rettigheter i den norske velferdsstaten. Men forskning viser de i snitt holder ut kortere i arbeidslivet enn norsk arbeidskraft. De betaler inn i kortere periode, og tar ut i lengre periode. Det gjør ikke velferdsstaten mer solid.

APs Hilde Singsaas innlegg her på NRK Ytring, som inspirerte dette innlegg, fordummer debatten om handlingsregelen. Hun later som det handler om å ville bruke penger ukritisk. Hun later som det blir krise om det brukes en krone mer enn regjeringens forslag, selv om SSB har avvist en slik påstand for lenge siden. Jeg hadde håpet hun stolte mer på egne argument enn at hun må jukse med andres. Jeg har for så vidt gitt opp APs politikere, men jeg håper i alle fall leseren nå er bedre opplyst.

About Ketil 381 Articles
Oppvokst på bensinstasjon på Bryne. Utdannet på University of Toledo i Ohio - Economics og Political Science Jobbet i rederi og bilbransjen Tidligere stortingsrepresentant og samferdselsminister Nå på søken etter nye opplevelser

1 Comment

Comments are closed.