Realkapital og regjeringen, tåkeprat og fagfolk

I diverse debatter later de rødgrønne som om man ikke kan skille mellom forbruk og investeringer i statsbudsjettet, senest finanskomiteens leder i en litt hektisk debatt på TV2s Underhuset. De hevder også at vei ikke kan behandles som lønnsom realkapital fordi staten får ingen direkte inntekter fra en ny vei. Det er politisk tåkeprat.

De rødgrønne bør lese hva finansdepartementet skriver i Perspektivmeldingen, som Stortinget behandlet i vår. Der argumenterer plutselig regjeringen i tråd med FrPs tankegang – men som de altså argumenterer imot når det er FrP som sier det:

 Side 9:
“Tilgang på realkapital i form av maskiner, transportmidler, bygninger og infrastruktur er viktig for produksjonsmulighetene i en moderne økonomi. Realkapitalen forringes ved bruk. For å opprettholde eller øke beholdningen av realkapital må husholdninger, bedrifter og offentlig forvaltning investere. Siden Norge deltar i internasjonale vare- og kapitalmarkeder kan vi frikoble løpende investeringer fra løpende sparing, både i privat og offentlig sektor. Et velfungerende kapitalmarked gir derfor viktige bidrag til en fornuftig tilpasning av kapitalbruken og en effektiv økonomi.”

 Side 60/61:
“I privat sektor er anskaffelser av realkapital normalt basert på lønnsomhetsbetraktninger der forventet avkastning av å øke kapitalmengden vurderes opp mot kostnadene. Lønnsomheten ved investeringer avhenger av hvilken avkastning investorer eller långivere alternativt kan få på sine midler, men påvirkes også av skattesatser og regler for skattemessige avskrivinger mv. Investeringsbeslutningene i offentlig sektor tas på bakgrunn av andre vurderinger enn ren bedriftsøkonomisk lønnsomhet. Selv om kostnadene ved kapitalbruken kan måles på samme måte som i privat sektor, kan en ikke alltid anslå fordelene ved å gjennomføre et prosjekt med utgangspunkt i faktiske betalinger i et marked. For å gjennomføre gode investeringsbeslutninger i offentlig forvaltning må en dermed bygge på  analyser som både tar hensyn til investeringenes bidrag til offentlig tjenesteproduksjon og til deres betydning for produksjon og forbruk i privat sektor.”

Da er det nyttig å huske at infrastruktureksperter anslår at Norge får 3,49 ganger innsatsen ved å bygge ut riksveinettet vårt. I tillegg, regjeringen bruker mange titalls milliarder kroner utenfor handlingsregelen. Forutsetning at det er egne selskaper som bruker pengene, slik at regjeringen senere kan ta utbytte fra de. Regjeringen vil nok si at teknisk sett er det ikke oljepenger, men penger lånt, som sendes til selskapene. Men for alle praktiske formål så er det det samme.

Merk da – Avinor har øremerket noen flyrelaterte avgifter. Statnett får strøminntekter fordi folk betaler pr kwt. Bilister derimot betaler ikke pr km kjørt vei, men bensinavgifter og veiavgifter rett inn i statkassen. Det er ulik organisering av betalingen som skiller disse typer infrastruktur ad, ikke om de faktisk er lønnsomme for samfunnet.

Derfor fastholder jeg at man i statsbudsjettet bør starte med et klarere skille mellom forbruk og investeringer, at vi begrenser veksten i offentlig forbruk men samtidig gir friere tøyler til å gjennomføre samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer i realkapital, som på sikt vil øke vår økonomiske vekst.

Jeg minner om at nåverdien av oljefondet anslås til ca 4 % (ikke til å forveksle med at handlingsregelen er 4 %), mens nåverdien av vårt arbeid er 81 %. FrPs oljefond politikk handler om å maksimere de nevnte 81% av formuen – APs handlingsregel vil maksimere de førstenevnte 4 %. Jeg vet hva mine barn vil foretrekke 🙂

About Ketil 381 Articles
Oppvokst på bensinstasjon på Bryne. Utdannet på University of Toledo i Ohio - Economics og Political Science Jobbet i rederi og bilbransjen Tidligere stortingsrepresentant og samferdselsminister Nå på søken etter nye opplevelser