Etter at stat og kirke skilte lag, har AP-staten lett etter en ny trosbekjennelse. I mangel på Vår Herre har statsministeren skapt sin egen gullkalv – Handlingsregelen er regjeringens nye religion. Som religiøse fundamentalister spår AP evig uår om man stiller spørsmål ved den hellige skrift. Kommentator Kjetil Alstadheims kommentar i Dagens Næringsliv 17/6 var utmerket lesing.
La meg utøve litt religionskritikk her. Bør landet virkelig styres av en gammeltestamentlig tekst hvor sammenheng mellom årsak og konsekvens halter? I følge handlingsregelen blir det inflasjon når vi byggere flere veier, men ikke dersom vi bygger oljeplattformer. Det blir angivelig norsk inflasjon om Norad bygger vindmøller i Afrika, men ikke om de bygges av Statkraft i Norge. Med handlingsregelens velsignelse lånes i dag oljepenger til Danmark til 1 % rente, mens norske veier lånefinansieres fra utlandet til 3,51 % rente. I møte med en slik religion velger jeg å være agnostiker.
Fremleggelsen av revidert budsjett ble regissert som vekkelsesmøte. Offerlammet var en KUTT i oljepengebruken med 0,7 mrd kr. Med kraftig tungetale forklares kuttet med at det var nødvendig for å unngå press i økonomien. Men på tempelplassen (utenfor handlingsregelen) skuffer regjeringen inn over 16 mrd kr i norsk økonomi. I statlige oljeinvesteringer via Petoro, statlige boliglån gjennom Husbanken og Statens Pensjonskasse, statlig fiskeoppdrett via Cermaq etc. Men disse pengene skaper angivelig ikke press i økonomien. Skal vi tro på det?
I Stortinget spørretime 08.05 hevdet Næringsminister Giske at vi må holde oss til handlingsregelen. Men selv blant profetene har den hellige skrift nok slingringsmonn til at man tolker den slik man egentlig ønsker. For 2/3 av hans redningspakke til treforedlingsindustrien bevilges utenfor handlingsregelen. Investinor tilføres 0,5 mrd kr i ekstra egenkapital. Ikke fordi pengene trengs (selskapet har over 2,5 mrd ledig kapital allerede), men fordi historien skal være at fem fisk metter fem tusen skogsarbeidere. Profeten Giske trengte en redningspakke som rørte menigheten, uten å røre ved hans lommebok. For Giske vet at dersom pengene i stedet var brukt til bedre infrastruktur, skattelettelser e.l. så hadde de vært inflasjonsskapende, fordi de hadde vært innenfor handlingsregelen. Og da hadde han brukt opp skrytetallet til Sigbjørn Johnsen i revidert budsjett.
Visst skal landet ha en ansvarlig politikk. Visst skal vi ha forutsigbarhet og klare regler. Men gullkalver – det trenger vi ikke, selv med et Bondeparti i regjering.
Konklusjonen er at vi trenger en regjering som ser verdien i å investere i eget land. Den regjeringen bør ha et stort Frp for å få handlekraft og satsing på fremtiden.
Ja dette er en av kjernesakene til Kystpartiet og at verdiene må en god del bli værende der de skapes, nettopp i kommunene. detter for å styrke kommunenes økonomi, det er nok i felleskassen til Jensemann. Vi må også hindre utflagging som nå skjer i Statoil. Dette er som en takk fra Statoil for høyere skatter og avgifter, vinning går opp i spinninga til denne tafatte regjeringen som ikke ser løsninger annet enn avgifter og atter avgifter og skatter som knuser den Norske konkurranse evnen utad i verden