Under rødgrønn regjering har sysselsettingen i norsk treforedlingsindustri blitt kraftig redusert. Nedleggelsen av Södra Cell bør markere avslutningen på en periode med rødgrønnn regjering, som har surfet godt på høye oljepriser og vekst i offentlig sysselsetting. De etterlater seg en økonomi som er svært oljeavhengig, og hvor investeringene i øvrig næringsliv er kraftig redusert.
I 2005 lovet Stoltenberg “verktøykassen” som skulle redde Union i Skien fra nedleggelse. Nå får vi bevis på at de rødgrønne har glemt verktøykassen og i stedet kjøpt et sminkeskrin. Det er fremlagt en tiltakspakke for treforedlingsindustrien som primært skal få regjering til å se fin ut. Næringsminister Giske skrøt av 750 mill kr til treforedlingsindustrien, men dette er penger som var lite målrettet. Bare en liten brøkdel ville gå til forbedringer i rammevilkår. Hele 2/3 av summen skal i stedet godgjøre seg på bankkonto til Investinor. Ikke noe galt om det statlige selskapet Investinor – de er viktige og skal stimulere til nyskaping. Men pengene er ikke særlig målrettet siden Investinor allerede har 2,6 mrd på konto. I tillegg – innen treforedlingsbransjen husker man biodieselsaken godt. Den var nettopp en slik viktig nysatsing, men hvor regjeringen økte avgiftene straks produktet kunne bli konkurransedyktig. Resultatet var omfattende konkurs og tillitsbrudd.
FrP foreslo i revidert budsjett å styrke satsing på norsk industri generelt og treforedlingsindustrien spesielt. Vi foreslo forbedringer i avskrivningsreglene, for å stimulere til investeringer i mer effektiv drift. Vi foreslo en kraftig økning i infrastrukturinvesteringer, for å kutte transportkostnadene. Og vi foreslo å stimulere til Forskning og Utvikling. I tillegg har FrP kjempet for bedre skogsbilveier, som også er viktig for konkurranseevnen.
De rødgrønne må forstå konsekvensene av å leve i en mer globalisert verden. Det medfører sterkere konkurranse, og Norge bør mer aktivt tilby de beste rammebetingelsene for bedrifter. Det er viktig for å sikre at våre klynger er attraktive og konkurransedyktige, slik at de videreutvikler seg her hjemme fremfor å flytte produksjonen ut. Da kan vi ikke ha det slik at særnorske regler påfører en bedrift som Norske Skog 200 mill kr i særnorske kostnader. Dessverre seilte de rødgrønne under falskt flagg da de i 2005 ga inntrykk av at de hadde gode verktøy. Treforedlingsindustrien lider som følge av det.
Nåja – rett skal være rett: de har jo i hvert fall brukt noen av verktøyene i kassen. Sag til å sage over grenene vi sitter på, syl til å stikke hull på folks lommer og rappe penger uten at det kalles skatt, og hammer til å dunke i hodet på velgerne at det blir ny Svartedaud hvis de blå kommer til makten. Pluss millimetermål for å måle opp handlingsregelen uten at man har tatt seg nevneverdig bry med å sjekke kvaliteten på produktet.