Store ambisjoner og sterk satsing på infrastruktur

I lenger tid har samferdselsdebatten handlet om å bevilge mer penger og ha en «gjønågång». Penger er selvsagt viktig når infrastruktur skal bygges. Med ny regjering vil vi også se på bedre organisering av infrastrukturutbygging og -vedlikehold. Endringene skal muliggjøre raskere og mer helhetlig planlegging og gjennomføring av viktige prosjekter. Målet er både økte bevilgninger og mer transport for hver krone.

Jeg var forberedt på at jeg ville finne mange uavklarte saker i samferdselsdepartementets skuffer da H/FrP regjeringen overtok etter de rødgrønne. De skal vi håndtere. Jeg er derimot mer overrasket over å finne så mange gode utredninger og vurderinger fra statlige etater, embetsverk m.fl om hvordan norsk samferdselssektor bør omorganiseres for å få mer effektiv samferdselssatsing. Reformiveren virker å ha vært større i byråkratiet enn i den rødgrønne ledelsen. Her er et uutnyttet potensial. Med ny regjering kan bedre løsninger realiseres.

Et godt veg- og jernbanenett i kombinasjon med en effektiv luft- og skipsfart er vesentlig for et velfungerende samfunn. For ikke å snakke om et smidig system for post- og telekommunikasjon. Derfor er samferdsel et svært viktig satsningsområde for regjeringen. Vi ønsker at folk og varer skal kunne forflytte seg på enklest, billigst og mest mulig miljøvennlig måte. Vi ønsker å bedre folks hverdagsreiser – den turen du reiser over 200 dager i året. Transportinfrastrukturen skal bli et konkurransefortrinn for oss om nasjon. Slik er det ikke i dag.

Vi ønsker sterkere satsing for å gi det norske transportsystemet en kraftig opprustning. H/FrP regjeringen vil overoppfylle Nasjonal Transportplan. Vi skal bygge nytt, men minst like viktig – vi skal bedre vedlikeholde den infrastrukturen landet allerede har.

Mange i samferdselssektoren har i mange år hørt løfter om en ”gjønågång”. Med en litt annerledes organisering tror vi det kan bli mer fokusering på ”gjønåføring”. Prosessen med å utføre en modernisering av samferdselssektoren er allerede i gang. Vi skal gjøre noe både med måten vi organiserer og finansierer infrastruktur på. Disse grepene handler om å gjøre oss i stand til å tenke mer helhetlig og langsiktig, blant annet ved at vi løfter oss litt fra begrensningene som ligger i ettårige budsjetter.

Utbyggingsselskap for veg
Et viktig grep vil være å etablere et eget utbyggingsselskap som kan overta utbyggings-, drifts- og finansieringsansvaret for mange store vegprosjekter. Det skal bli slutt på klattvis utbygging. Lengre parseller skal bygges ut om gangen, noe som kan gi en bedre utnyttelse av maskiner og fagfolk. Det vil bli mulig med kortere planleggingstid og med økonomisk rygg til å løfte store prosjekter.

Selskapet skal finansieres med egenkapital slik at det kan ta opp lån når nødvendig, og da med statlig garanti for å få best mulig betingelser. I tillegg skal deler av årsavgiften kunne øremerkes selskapet.

Målet er at et slikt selskap skal gi en mindre sårbar finansiering enn når man er avhengig av de årlige budsjettene. Det gir bedre muligheter for å realisere byggprosjekter på en mer rasjonell måte.

Venstre har tatt til orde for et eget tilsvarende utbyggingsselskap for jernbanen. Det er en idé regjeringen vil se nærmere på.

Et annet grep er å organisere større veg- og jernbaneutbygginger som egne prosjekter der offentlig-privat-samarbeid (OPS) brukes som gjennomføringsstrategi, og hvor vedlikeholdsdelen vektlegges sterkt under utbygging. Men finansiering bør skje på statlig hånd, ikke via lånte private penger.

For å kunne bygge raskere vil vi redusere planleggingstiden for store samferdselsprosjekter, helst til det halve. Statlig plan skal kunne nyttes i større grad og offentlige innsigelser må samordnes bedre.

100 milliarder i fond
Vi vil også øremerke en del av avkastningen fra Statens pensjonsfond utland for å investere i veger, jernbane og annen samferdselsinfrastruktur. Vi etablerer derfor et infrastrukturfond på 100 milliarder kroner som bygges opp over inntil 5 år. Avkastningen øremerkes i statsbudsjettet til veg-, jernbane- og kollektivnettet, bredbånd og IKT-infrastruktur.

Folk vil merke forskjell
Med H/FrP regjeringen skal Staten ta et større ansvar for veibyggingen. Vår mindretalls-regjering har ikke diktatorisk makt, tvert imot skal vi behandle Stortinget med den største respekt. Vi må derfor forholde oss til at flertallet allerede har gitt grønt lys til mange bompengeprosjekter i Nasjonal Transportplan, noen av de med urimelig høye rente- og administrasjonskostnader. Men jeg konstaterer at bompenger er en stor kostnad for mange folk og bedrifter. Det er derfor på høy tid at utviklingen med stadig mer bruk av denne finansieringsformen snus.

Vi skal derfor redusere bompengeandelen, både gjennom færre bompengeprosjekter, lavere andel bompenger i prosjektene og gjennom å gjøre bompengeinnkrevingen så effektiv som mulig.

Ett transportdepartement
Ovenfor har jeg skisser viktige prosjekter jeg skal jobbe med det neste året. Men noe har vi allerede igangsatt. For å sikre at de ulike transportformene i større grad sees i sammenheng har vi omorganisert ansvarsoppgavene i regjeringen. Vi har overført kystdelen av Fiskeri- og kystdepartementet til Samferdselsdepartementet. Fra nå av blir det ett transportdepartement, hvor også havner og bredbånd har sin rettmessige plass!

Snuoperasjoner tar alltid tid, det gjelder også denne. Dere må ha tålmodighet med – og tillit til – oss. Dere vil ikke se store fysiske forskjeller den første måneden. Men allerede nå håper vi dere merker forskjellen i måten det tenkes på og jobbes på.

email
About Ketil 380 Articles
Oppvokst på bensinstasjon på Bryne. Utdannet på University of Toledo i Ohio - Economics og Political Science Jobbet i rederi og bilbransjen Tidligere stortingsrepresentant og samferdselsminister Nå på søken etter nye opplevelser