Seks måneder – en liten status

H/FrP-regjeringen har styrt landet i seks måneder. Mange har fått med seg at vi sørget for at bygging av E18 i Vestfold er fremskyndet og at kontrollen av vogntog er firedoblet. Og at vi økte bevilgningene til veg- og jernbanesektoren med rundt 2 milliarder kroner. Det vitner om vilje og evne til å prioritere infrastruktur. Jeg tror mange opplever både handlekraft og entusiasme i det vi gjør.

Samtidig handler vårt arbeid om mer enn noen enkeltsaker. Helheten i vårt arbeid reflekterer at vi gradvis endrer måten staten skal jobbe med infrastruktur. Disse endringene er nesten viktigere enn nivået på bevilgningene. Jeg mener vi må slutte å skryte av hvor mye penger vi bruker på samferdsel, og heller se på hvor mange prosjekter vi får realisert (og nytteverdien av prosjektene). La meg derfor nevne litt av det vi holder på med om dagen.

Et bedre jernbanetilbud
Regjeringen mener jernbanen skal prioriteres for pendlerreisene i storbyområder, og på godstransport mellom byene. Vi jobber derfor med en større reform som skal forbedre og målrette jernbanesektoren. Vi vil at NSB og andre jernbaneaktører skal gi passasjerene et enda bedre reisetilbud, og at Jernbaneverket skal få mer forutsigbare rammer for sitt infrastrukturansvar. Dette er omfattende arbeid som vil ta tid. Desto viktigere er det at vi har kommet raskt i gang.

Vi jobber med å endre måten vi drifter landets godsterminaler, og vi har fremskyndet arbeidet både med utredning av ny godsterminal i Bergensområdet og plassering av godsterminal i Trøndelag. Vi har iverksatt arbeid med å realisere Ringeriksbanen, vi ser på mulighetene for tilkobling av Sørlandsbanen og Vestfoldbanen, og på forlengelse av dobbeltspor på Jærbanen. Men vi må også bedre tilbudet på kort sikt. Derfor har vi blant annet igangsatt arbeid med å doble antall avganger på Sørlandsbanen, og vi forlenger NSBs lokaltogområde i Trondheim til å inkludere Melhus.

Dessuten har vi initiert tettere samarbeid med Sverige om grensekryssende jernbane. Jeg er glad for engasjementet vi opplever både hos NSB, Jernbaneverket og andre jernbaneaktører. Det viser stor endringsvilje – og til dels store behov.

Mer vei, i raskere tempo
Tilsvarende jobber vi systematisk på vegsektoren. Et hovedgrep vil være å etablere et statlig veginvesteringsselskap, som kan løfte vegprosjekter uten å måtte se på årlige bevilgninger i statsbudsjettet. Vi har opprettet et infrastrukturfond på 30 milliarder kroner (målet er 100 milliarder kroner innen 2017), for blant annet å gi mer forutsigbar økning i bevilgningene til vedlikehold av veg og jernbane.

Med økte bevilgninger fremskynder vi utvalgte vegprosjekter som kan gi bedre koordinert utbygging fremfor stykkevis og delt. E16 Bagn-Bjørgo er et eksempel. Vi har også fremskyndet arbeidet med E18 Arendal-Tvedestrand og E18 Bamble for å knytte større regioner tettere sammen.

Vi ønsker å realisere et ferjefritt E-39 fra Kristiansand til Trondheim. Dette er et formidabelt prosjekt. Her har vi raskt, men grundig, tatt flere viktige trasevalg, slik at arbeidet med detaljplanlegging kan starte.

På enkelte strekninger er det planlagt oppgradering av eksisterende tunneler, samtidig som langtidsplanene tilsier at tunnelene skal erstattes med nye. Dette er sløsing med skattebetalernes penger. Vi vil derfor forsøke å fremskynde bygging av nye tunneler for å unngå vedlikehold av de gamle. Strynefjellstunnelene er et eksempel på dette.

Vi vil i større grad koble vegutbygging med fokus på langsiktig vedlikehold. Det gjenspeiles i kontraktene som nå utlyses for bygging av E6 Helgeland Nord. Vi vil kutte i planleggingstiden og raskere skjære gjennom politisk når ulike offentlige aktører kommer med sine innsigelser mot hverandre – slik vi gjorde på E6 Åkersvika i Hedmark.

Og, vi ber Jernbaneverket og Statens Vegvesen jobbe langt tettere sammen der veg og jernbane kan bygges ut som fellesprosjekt, for eksempel i koblingen av Ringeriksbanen og E16 Sandvika–Hønefoss. Der skal det lages et felles forum for å håndtere konflikter og innsigelser tidlig i prosessen, i stedet for den vanlige sendrektige runden med brevskriving frem og tilbake mellom ulike parter.

Det er litt spesielt å konstatere at opposisjonspartiene i dag er veldig positive til det vi gjør. Ja, faktisk er de kritiske til at vi ikke får gjort endringene raskt nok. La meg derfor minne om at nevnte satsinger nå skjer fordi det er ny regjering. Mange at tingene her var faktisk forrige regjering imot da FrP og/eller Høyre fremmet de som forslag i Stortinget.

Mindre bompenger
De rødgrønne er primært opptatt med at FrP i regjering ikke har fjernet alle bompenger. De koser seg ekstra over at det til og med vil bli opprettet nye bomstasjoner som følge av vedtak gjort under den rødgrønne regjeringen i Nasjonal Transportplan. Er det irriterende for en FrP-er? Ja, selvsagt. FrP gikk til valg på at noe mer av vår oljeformue på 5000+ milliarder kroner burde investeres i norsk infrastruktur og dermed fjerne bruk av bompenger. Dette vant vi som kjent ikke frem med i regjeringsforhandlingene, den kampen får vi ta på ny i valgkampen 2017. Men det er et faktum at med FrP i regjering blir det færre bomstasjoner og mindre bompengegjeld enn om FrP fortsatt satt i opposisjon. Det er fjernet bomstasjoner over hele landet. Enkelte av stasjonene vi har fjernet har hatt administrasjonskostnader på over 12 kroner per passerte bil. Det er meningsløst, og viser hvordan bompengeiveren mistet alle rammer. At disse stasjonene nå blir borte skjer kun fordi vi har en ny regjering.

Jeg har her fokusert på veg og jernbane. Jeg kunne nevnt tilsvarende prosesser innen telekom, Posten, luftfart eller havnesektoren – som alle er ansvarsområder til samferdselsdepartementet. Overordnet for alle er at vi står på for å gi landets innbyggere bedre tjenester samtidig som vi rusker bort overadministrasjon og legger bedre til rette for sunn konkurranse mellom aktører. Havneansvaret er for øvrig underlagt Samferdselsdepartementet som følge av regjeringsskiftet. I dag mener ”alle” at dette er en helt naturlig organisering, akkurat som AP nå sier de støtter alle grep regjeringen gjør innen vei og jernbane. Det er selvsagt fint at AP støtter regjeringen i en rekke saker hvor den rødgrønne regjeringen valgte ikke å gjøre noe. Så huske derfor – på alle nevnte sakene ovenfor – det måtte et regjeringsskifte til for at det skulle skje.

About Ketil 381 Articles
Oppvokst på bensinstasjon på Bryne. Utdannet på University of Toledo i Ohio - Economics og Political Science Jobbet i rederi og bilbransjen Tidligere stortingsrepresentant og samferdselsminister Nå på søken etter nye opplevelser

7 Comments

  1. Det er selvfølgelig bra at det satses på bedre infrastruktur. Det er nødvendig. Imidlertid – nå må snart posisjonen se at Norge ikke slutter ved Dovre, men at det faktisk er ganske mye land nordover, og at det foregår stor verdiskaping også i den del av landet. Ja, faktisk mye større enn i østlandsområde. Derfor – det trenges en kraftig opprustning av veier, havneanlegg og ikke minst jernbane. ( Det går faktisk ikke tog lengre enn til Fauske!) Skryteliste over hva som er gjort sør for Dovre har ingen betydning for dem som bor nord for Dovre, så kom med planer over hva som skal gjøres og når tid! Stemmer fra nord er vel også nødvendig i 2017!

  2. Stå på! Det er mye etterslep og en masse oppgaver å gripe fatt i. Ingen kan forvente at du kan trylle, men jeg synes at du har riktig retningen. Det er på høy tid at samferdsel får et løft ute i felten.
    Vi er tross alt avhengige av at varer og tjenester fort bringes frem til kjøper.
    Vi på venstresida (er selv Ap-medlem) har en tendens til å “hate” bilen og maser for mye om offentlig transport, uten å “Walk the talk”. Penger som puttes inn i f.eks. jernbaneverket har utelukkende gått til å bygge opp enda mer byråkrati sentralt samtidig med at vedlikeholdet ute på jernbaneskinnene har blitt redusert. Altså, dette går ikke an! Så flott at fokus nå er ser ut til å være flytta fra flere og flere kontorrotter til resultater ute i felten.
    Håper at du holder trøkket – og ikke minst; at vi på venstresida i norsk politikk nå vil se og lære i stedet for å gå i automodus med å rakke ned og kritisere det som nå bygges opp.

  3. Super innsats så langt, Ketil. Det er lenge siden jeg har vært så fornøyd og stolt av politikere i den norske regjeringen som jeg er nå for tiden.

    Jeg lurer på om det er noen løsning i sikte for folk som har amerikanske biler, og ønsker skilt i amerikansk størrelse som passer inn i bilenes skiltholdere både foran og bak? Dette var jo tillatt før (med skilter som av en rar grunn var enda mindre enn amerikanske skilter), men ble begrenset til kun bakskilt i 2005 og så helt fjernet i 2008. Nå må jo folk feste dem utenpå lys osv. og bøye/klippe i dem (som jo ikke er tillatt)? Se f.eks. denne finn-annonsen, spesielt fronten av bilen, for å se et bilde av hvordan noen folk må løse slike problemer med de skiltene man tillates å få i dag: http://www.finn.no/finn/car/used/object?finnkode=47704347

  4. Meget bra utføring av din rolle så langt, Solvik Olsen. Jeg synes du har fått mye ut av din ministerpost hittil til tross for alle hindringer de rødgrønne hadde lagt spesielt til denne posten. Selv den mest kritiske må innse at utviklingen nå går rett vei, og det er tross alt det det handler om. Ingen kan forvente at etterslepet på vei og jernbane blir endret på et halvårs tid; men vi kan håpe at vi ser små endringer nå i mange år fremover som etterhvert gir en stor forbedring.

    Jeg ser at du vil ha mer bruk av godstog, og dette er et meget viktig tiltak. Jeg synes ikke norsk veistandard er tilrettelagt for 25 meters vogntog, det er allerede ille nok som det er; mang en gang har jeg selv måttet stoppe eller vike for motgående vogntog på norske vinterveier for å gjøre det lettere for dem, de har allerede en mer enn tøff nok oppgave bak rattet, selv om det på papiret gir en sterkt forbedret margin.

    Det er veldig synd at det ikke ble vedtatt en ny trasè for Bergensbanen, noe det var mye snakk om for omtrent 10 år siden. Den gangen var det estimert en kostnad på 35-50 mrd, men det er nok neppe realistisk idag. Den beste løsningen er nok å få en helt ny trasè for passasjertrafikk, og bruke den gamle til godstrafikk.

    Dessverre er det nok slik at hvem som enn går inn for en ny trasè på Bergensbanen nok må ofre seg for å få dette til; men den som får dette til vil for evig tid ha en bauta stående etter seg.

  5. Litt “off topic”. Ja, dette har jeg også lenge ment er rette stedet å begynne; en ordentlig stamvei mellom Norges to største byer. Absolutt for en løsning her. Hvilken trasè som velges er irrelevant for meg, men en skikkelig vei, og ikke den skandaløse istykkerskutte E16 på nesten 500 km som de rødgrønne gjerne ville satse på vil bety mye for store deler av landet.

    ———————————————————————————–

    Ny vei kan ta tre og en halv time til Oslo

    http://www.nettavisen.no/nyheter/ny-vei-kan-ta-tre-og-en-halv-time-til-oslo/8455816.html

Comments are closed.