Gode posttjenester over hele landet

Gode posttjenester over hele landet. Det er regjeringens mål, og det jobber jeg for.

Regjeringen har sendt på høring utkast til en ny postlov. Dagens lov er fra 1996, og trenger noen oppdateringer i tråd med at verden går framover. Det behovet har også ledelsen i Posten bekreftet.

I den forbindelse har enkelte representanter på venstresiden forsøkt å skape mest mulig støy, og hevder at det skal bli dyrere og dårligere posttjenester i distriktene. Det er ikke riktig, og det er leit at enkelte bevisst skaper slik usikkerhet. La meg derfor oppklare noen viktige punkter.

Regjeringen legger til grunn fortsatt enhetsporto for brevene du og jeg sender. Altså, det skal ikke koste mer om du sender julekort fra Oslo til Lillestrøm enn om du sender fra Oslo til Kirkenes. Påstanden om at prisene skal opp er altså feil.

Påstanden om prisøkning i distriktene blir spesielt urimelig når vi vet at enhetsportoen praktiseres også der hvor Posten i dag har fri konkurranse – all brevpost over 50 gram og for pakker. Ja, sjekk selv – posten tar samme pris for Norgespakken uavhengig av hvor i landet den sendes. Enhetsportoen praktiseres, selv når den ikke er politisk vedtatt. Da burde venstresiden oppdatere argumentene sine.

Regjeringen vil også sikre likeverdig posttjenester over hele landet. Det skal være like mange omdelingsdager i Oslo som i Kirkenes. Ergo tar kritikerne feil også her.

Postens største utfordring er at stadig færre sender brevpost. De siste årene er volumene nesten halvert. Årsaken er e-post, nettbank og aviser på internett. I tiden som kommer skal stadig mer av offentlige brev sendes digitalt, og dermed vil brevvolumene i Posten reduseres ytterligere. Mens postbudet kommer en gang om dagen, så er epost åpent 24 timer i døgnet, 7 dager i uken. Og det gratis å bruke. Det er den nye virkeligheten, og Posten tilpasser seg selvfølgelig.

Lørdager er det spesielt lite post til omdeling. Likevel må hele Postens apparat i aksjon. Dette koster mange hundre millioner kroner i støtte over statsbudsjettet hvert år. I erkjennelse over veldig lave postvolum på lørdager, har regjeringen derfor foreslått at post ikke skal omdeles på lørdager. Sjekk selv – hvor mye post får du på lørdager?

Aviser, sier du da. Ja, enig. Aviser er ”ferskvare”. 85 prosent av landets aviser distribueres til abonnenter via egne avisbud. 15 prosent via Posten. Derfor har regjeringen bedt om innspill fra landets aviser og kommuner om synspunkt på hvordan dette best kan organiseres, slik at vi fortsatt får våre aviser på lørdager. Her kan vi opprette nye avisruter, vi kan få Posten til fortsatt å gjøre jobben der avisbud ikke finnes, eller finne andre løsninger. En del aviser har svartmalt situasjonen, og gir inntrykk av at lørdagsutgaven nå forsvinner. De burde heller bruke tiden på å spille inn forslag til løsninger i høringsprosessen. Det er jo hele poenget med en høring.

Posten har gått gjennom mange endringer, og jeg har møtt mange entusiatiske og flotte medarbeidere. En verden med mer elektronisk kommunikasjon, mindre brevpost og mer internetthandel betyr at Posten fortsatt må tilpasse seg. Det er jeg trygg på at de klarer, og at det skjer med oss innbyggere i sentrum.

About Ketil 381 Articles
Oppvokst på bensinstasjon på Bryne. Utdannet på University of Toledo i Ohio - Economics og Political Science Jobbet i rederi og bilbransjen Tidligere stortingsrepresentant og samferdselsminister Nå på søken etter nye opplevelser

6 Comments

  1. Samferdselsminister Ketil Solvik Olsens forslag til ny postlov innebærer at enhetsportoen opprettholdes på enkeltsendinger, som private julekort o.l. Statsråden hevder at dette viser at enhetsportoen opprettholdes. Dette er en rein bløff. For masseutsendelser, som gjerne sendes ut fra næringslivet, kommuner og andre offentlige instanser, skal enhetsportoen fjernes. Det omfatter nesten 90 % av alle brev. Markedet skal sette prisen. Postforsendelser for masseutsendinger av brev under 50 gram skal konkurranseutsettes. Siden vi vet at denne konkurransen kun vil fungere der det er et stort nok marked, betyr det at det kan bli vesentlig dyrere å sende ut slike brev i for eksempel Berlevåg og Alta enn i Bærum og Asker. Dette betyr ytterligere ulemper på distriktskommuner og distriktsnæringslivet. Fra før har denne regjeringa godtatt EUs endringer av den differensierte arbeidsgiveravgifta, noe som også gir store byrder til distrikts-Norge.

    • Brev frå offentlige instanser er det så godt som slutt på, alt via epost. Heldigvis. Masseutsendelser frå næringslivet = reklame er det også fint lite av, reklamen går for det meste på nett. Og totalt ett fett om brosjyrene frå byggern er i postkassen laurdag eller måndag. Då går den til papirinnsamling ein dag seinare.
      Det er berre å innsjå at verden utviklar seg videre og det nyttar ikkje å hoppa av. LO prøver å stoppa verden. Betre å ta utfordringa og vera med på utviklinga.

      • Det lokale næringslivet vil bli rammet, spesielt små og mellomstore bedrifter. Trodde høyresida var opptatt av vilkårene i næringslivet?

        Videre er det overskuddet fra enhetsportoen i sentrale strøk som brukes til å finansiere postomdeling i distriktene. Dersom Norge gjennom EØS-avtalen innfører EUs postdirektiv, vil dette overskuddet flyttes fra fellesskapet til private postselskaper. I tillegg vil skattebetalerne måtte betale betydelig større beløp årlig over statsbudsjettet for å finansiere de «ulønnsomme tjenestene» i distriktene. Det er dårlig markedsøkonomi.

        Erfaringer fra for eksempel Danmark viser at det å liberalisere postmarkedet ikke fører til forbedringer. Danskene sliter med å opprettholde servicenivået og kvaliteten på tjenestene. Hvorfor skal vi gjennomføre dette også i Norge?

        Erfaringer fra Tyskland og Nederland viser i tillegg at gode postarbeidsplasser med ordnede tariff-forhold har blitt sterkt rammet av sosial dumping etter liberalisering.

        • Det lokale næringslivet vil neppe merke noe som helst. I dag er det kjedene som står for utsendelsene av kundeaviser etc, ikke den enkelte forretningsdrivende.

        • Alternative reklamedistributører kom
          på plass under forrige regjering og har allerede en stor andel av distribusjonen av uadressert reklame i Norge.
          Avisene har i alle år og tilbudt denne tjenesten
          Da fikk og private aktører bedret sitt grep om pakkedistribusjonen.
          Ellers trist å høre at Danmark sliter med kvaliteten, da Posten siden 2012 er inne med en stor andel i nettopp dette markedet gjennom den største lokale aktøren Danske Fraktmænd AS, som nå altså vitterlig er norsk…

  2. Postvesenet må ta skikkelige grep for å møte fremtiden. Kutt ombæringen til maks 2 ganger i uken. Mye av det som blir levert til mottakere i dag er uadressert reklame. Det meste sendes mye enklere til mottaker enn ved postombæring. Ofte kjører jeg forbi en postombæringstasjon hvor 20 talls biler står og varmer opp på tomgang mens postbudene venter på gud vet hva før de laster inn svære pakker med reklame. …

Comments are closed.