Flere i arbeid, flere ben å stå på

94 % av Vegvesenets kontrakter gikk til norske entreprenører i 2015. Likevel gir NRK inntrykk av det motsatte. I følge Senterpartiet går nå alle kontrakter til utlendinger, og Arbeiderpartiet er veldig bekymret over utviklingen. Det er både feil og historieløst. I 2013 gikk rundt 30% av kontraktsverdien til utenlandske selskap, i 2012 var tallet oppe på rundt 50 %. De rødgrønne bevilget dermed både langt mindre penger til veiformål OG hadde en større andel av kontraktene til utenlandske selskap. I tillegg reiste SPs samferdselsminister til utlandet for å aktivt promotere norske prosjekt for utenlandske entreprenører og forsterket dette i Nasjonal Transportplan. SP og APs utbrudd har derfor lite med realitetene å gjøre.

Infrastrukturutvikling er en hjertesak for H/FrP-regjeringen. Det handler om å styrke næringslivets konkurransekraft, skape bedre bo- og arbeidsregioner, og er viktig for å skape sysselsetting. Vi har derfor bevisst prioritert reformer og bevilgninger i samferdselssektoren. Etter mange år med realnedgang i vedlikehold av vei og jernbane, så er det nå kraftig vekst. På to budsjettår er budsjettet nesten doblet – til 9,3 mrd kr. Dette er tiltak som både er høyst nødvendige og gir rask sysselsettingsgevinst, og hvor kontraktene nesten utelukkende går til lokale/regionale bedrifter. I tillegg har vi økt planleggingsarbeidet for å bygge ny vei og jernbane. Bevilgningen er nesten firedoblet, til ca 3 mrd kr.

Også på jernbanen ser vi at norske entreprenører får de fleste kontraktene. I perioden 2013 til 2015 gikk over 90 % av det vanlige jernbanekonktraktene til norske selskap. Unntaket er kontrakten for Follobanetunnelen – hvor hoveddelen gikk til utlandet, men hvor Jernbaneverket anslår at ca 30-40 % av de sysselsatte i prosjektet likevel vil være nordmenn.

I en tid med turbulens i oljenæringen, er det viktig at statsbudsjettet er innrettet både på langsiktig omstilling OG kortsiktige grep som raskt skaper aktivitet. Det er ikke bare infrastruktur som da blir spesielt tilgodesett. Det er også en god vekst i vedlikehold av fartøy og offentlige bygninger. Dette er ting som ikke trenger mye planlegging og lange anbudsprosesser. Det kan startes raskt, og størrelsene på prosjektene er godt egnet for lokale aktører.

I tillegg gjøre vi en rekke grep for å stimulere til nyskapning og gründervirksomhet, motvirke ungdomsledighet og hjelpe folk inn i arbeidslivet, blant annet ved at såkornfondene er styrket. Dette skjer på toppen av det omstillingsarbeidet regjeringen har drevet de siste 28 månedene.

Etter regjeringsskiftet har vi redusert elavgiften for grønne datasentre, og nå varsler bransjen investeringer. Vi har endret reglene for industriens eierskap til vannkraft, og Hydro har nå besluttet at de vil satse. Vi har varslet bygging av flere miljøferger, med anbud på flere el-ferger og ferger med miljøteknologi. Vi vil endre avskrivingsreglene for vindkraft, for å bedre lønnsomheten i gode prosjekt. Dette setter folk i arbeid!

Flere vann- og vindkraftprosjekt får konsesjon og kan bygges. Det investeres i biopelletsanlegg og biodrivstoff, og det gis bedre avgiftsfordeler til produksjon av fornybar energi. Ny landbrukspolitikk har økt investeringsviljen i landbruket. Det er etablert bedre støtteordninger for utbygging av landstrøm for skip, utvikling av miljøvennlige ferjer, etablering av ladepunkter for elbiler og bruk av grønn teknologi i skipsfarten.

Utbyttepolitikken i Avinor er endret for at det skal kunne investeres i flere flyterminaler. Investeringer og vedlikehold av vei og jernbane har som nevnt økt, slik at vi bygger landet for fremtiden. Vi styrker klimateknologifondet, infrastrukturfondet, ulike energiteknologiprogram, for å nevne noe. Dette er ulike tiltak vi kjempet for i opposisjon, men som ble avvist av AP og SP i regjering. Nå prøver de å gi inntrykk av at skattelette er regjeringens eneste tiltak. Som vist ovenfor er det feil. Men jeg er samtidig trygg på at regjeringens skattepolitikk er riktig for norsk økonomi. APs medisin, som er å øke skatte/avgifter med over ti mrd kr., bidrar til at næringslivet må betale mer penger inn til staten, fremfor å bruke disse pengene på å ansette flere. I nedgangstider er det bedre å gi skattelette slik at folk flest får forsterket kjøpekraft og næringslivet får mulighet til å investere i flere arbeidsplasser.

email
About Ketil 380 Articles
Oppvokst på bensinstasjon på Bryne. Utdannet på University of Toledo i Ohio - Economics og Political Science Jobbet i rederi og bilbransjen Tidligere stortingsrepresentant og samferdselsminister Nå på søken etter nye opplevelser