Flere i arbeid, flere ben å stå på

94 % av Vegvesenets kontrakter gikk til norske entreprenører i 2015. Likevel gir NRK inntrykk av det motsatte. I følge Senterpartiet går nå alle kontrakter til utlendinger, og Arbeiderpartiet er veldig bekymret over utviklingen. Det er både feil og historieløst. I 2013 gikk rundt 30% av kontraktsverdien til utenlandske selskap, i 2012 var tallet oppe på rundt 50 %. De rødgrønne bevilget dermed både langt mindre penger til veiformål OG hadde en større andel av kontraktene til utenlandske selskap. I tillegg reiste SPs samferdselsminister til utlandet for å aktivt promotere norske prosjekt for utenlandske entreprenører og forsterket dette i Nasjonal Transportplan. SP og APs utbrudd har derfor lite med realitetene å gjøre.

Infrastrukturutvikling er en hjertesak for H/FrP-regjeringen. Det handler om å styrke næringslivets konkurransekraft, skape bedre bo- og arbeidsregioner, og er viktig for å skape sysselsetting. Vi har derfor bevisst prioritert reformer og bevilgninger i samferdselssektoren. Etter mange år med realnedgang i vedlikehold av vei og jernbane, så er det nå kraftig vekst. På to budsjettår er budsjettet nesten doblet – til 9,3 mrd kr. Dette er tiltak som både er høyst nødvendige og gir rask sysselsettingsgevinst, og hvor kontraktene nesten utelukkende går til lokale/regionale bedrifter. I tillegg har vi økt planleggingsarbeidet for å bygge ny vei og jernbane. Bevilgningen er nesten firedoblet, til ca 3 mrd kr.

Også på jernbanen ser vi at norske entreprenører får de fleste kontraktene. I perioden 2013 til 2015 gikk over 90 % av det vanlige jernbanekonktraktene til norske selskap. Unntaket er kontrakten for Follobanetunnelen – hvor hoveddelen gikk til utlandet, men hvor Jernbaneverket anslår at ca 30-40 % av de sysselsatte i prosjektet likevel vil være nordmenn.

I en tid med turbulens i oljenæringen, er det viktig at statsbudsjettet er innrettet både på langsiktig omstilling OG kortsiktige grep som raskt skaper aktivitet. Det er ikke bare infrastruktur som da blir spesielt tilgodesett. Det er også en god vekst i vedlikehold av fartøy og offentlige bygninger. Dette er ting som ikke trenger mye planlegging og lange anbudsprosesser. Det kan startes raskt, og størrelsene på prosjektene er godt egnet for lokale aktører.

I tillegg gjøre vi en rekke grep for å stimulere til nyskapning og gründervirksomhet, motvirke ungdomsledighet og hjelpe folk inn i arbeidslivet, blant annet ved at såkornfondene er styrket. Dette skjer på toppen av det omstillingsarbeidet regjeringen har drevet de siste 28 månedene.

Etter regjeringsskiftet har vi redusert elavgiften for grønne datasentre, og nå varsler bransjen investeringer. Vi har endret reglene for industriens eierskap til vannkraft, og Hydro har nå besluttet at de vil satse. Vi har varslet bygging av flere miljøferger, med anbud på flere el-ferger og ferger med miljøteknologi. Vi vil endre avskrivingsreglene for vindkraft, for å bedre lønnsomheten i gode prosjekt. Dette setter folk i arbeid!

Flere vann- og vindkraftprosjekt får konsesjon og kan bygges. Det investeres i biopelletsanlegg og biodrivstoff, og det gis bedre avgiftsfordeler til produksjon av fornybar energi. Ny landbrukspolitikk har økt investeringsviljen i landbruket. Det er etablert bedre støtteordninger for utbygging av landstrøm for skip, utvikling av miljøvennlige ferjer, etablering av ladepunkter for elbiler og bruk av grønn teknologi i skipsfarten.

Utbyttepolitikken i Avinor er endret for at det skal kunne investeres i flere flyterminaler. Investeringer og vedlikehold av vei og jernbane har som nevnt økt, slik at vi bygger landet for fremtiden. Vi styrker klimateknologifondet, infrastrukturfondet, ulike energiteknologiprogram, for å nevne noe. Dette er ulike tiltak vi kjempet for i opposisjon, men som ble avvist av AP og SP i regjering. Nå prøver de å gi inntrykk av at skattelette er regjeringens eneste tiltak. Som vist ovenfor er det feil. Men jeg er samtidig trygg på at regjeringens skattepolitikk er riktig for norsk økonomi. APs medisin, som er å øke skatte/avgifter med over ti mrd kr., bidrar til at næringslivet må betale mer penger inn til staten, fremfor å bruke disse pengene på å ansette flere. I nedgangstider er det bedre å gi skattelette slik at folk flest får forsterket kjøpekraft og næringslivet får mulighet til å investere i flere arbeidsplasser.

About Ketil 381 Articles
Oppvokst på bensinstasjon på Bryne. Utdannet på University of Toledo i Ohio - Economics og Political Science Jobbet i rederi og bilbransjen Tidligere stortingsrepresentant og samferdselsminister Nå på søken etter nye opplevelser

6 Comments

  1. Leste det som du har sagt om kontrakter. Hør !!!!!! Det hjelper ikkje å gi kontrakter til Norske byggefirma når det er : og jeg har sett det!!! kun polakker og litauere og jeg får neste spunk av å se på desse un derenterpenørene . Firmaet som får kontrakten kan vere så norsk de bare vil når arbeiderene er utlendinger. Ser dette hver dag på jobb. Statsbygg burde sjemmes!!!!

  2. Høres flott ut med alle disse arbeidsplassene i Norge.Men hva nytter det med meir folk i offentlig sektor osv? Det vi trenger er tiltak i industrien slik at vi kan selge produkter og få noe penger inn i kassen slik at vi kan betale alle disse prosjektene og lønn til den menige mann.Viss det hadde blitt stimulert til mer aktivitet offshore slik som feks plugging av brønner hadde vi sluppet unna med ein minimal arbeidsløshet.Husk at en offshore arbeider sysselsetter 5-6 mann (direkte og indirekte )på land og på service.Og så lenge staten betaler 78 % av oljeselskapenes kostnader fra før så må dette være ein god og billig løsning.

    • May29 Youre so cool! I dont suppose Ive learn something like this before. So good to search out someone with some original thoughts on this subject. realy thanks for starting this up. this website is something th2a7#8t1&;s needed on the internet, someone with somewhat originality. useful job for bringing one thing new to the web!

  3. Fint at dere har fått satt i gang mye ny veibygging.
    Men i distriktet Sunnmøre er ikke et eneste prosjekt påbegynne.
    Vi har ingen jernbane heller, og mye av veinettet er gammel og under dimensjonert.
    Her er med andre ord nok å ta tak i, men som sakt, ingen ting er blitt gjort.
    Og når det gjelder olje nedturen, så er Sunnmøre minst like hardt rammet som Rogaland.
    Håper at dere forstår viktigheten av å få satt i gang veiprosjekter på Sunnmøre 🙂

  4. Ny E39 over Høg-Jæren vil spare oss for andre utbygginger og omkjøringer.

    Den tettest befolkede delen av Jæren, stamper seg til Forus og tilbake igjen på to felts rv 44 eller gjennom Kvernaland sentrum. Ellers benytter vi veien gjennom Ålgård sentrum eller Undheim sentrum for å komme til E39. Gjelder også tungtransport. Ny E39 vil avlaste alt dette, og fjerne behovet for disse fire utbyggingene og omkjøringene. Sparte kostnader kan fratrekkes kostnadene til ny E39. Denne løsningen vil også spare matjord på kort og lang sikt.

    Ganddal Godsterminal trenger tilknytning til E39. Tilknytning til ny E39 blir bare en brøkdel av lengden i forhold til avstanden til eksisterende E39. Statens Vegvesen driver og planlegger hele strekningen som om de ikke har hørt om ny E39.

    Lenger sør vil Egersund og Sokndal ha stor nytte av ny E39. Her finner vi tettere befolkede områder og flere bedrifter enn lenger inn i landet. Før var rv 44 hovedveien mellom vest og sør, og den gikk der tettest befolkning er. Da E18 (nå E39) ble laget, ble den feilaktig lagt altfor langt inni landet. Denne feilen kan nå rettes opp. Og arbeidet kan foregå uten at eksisterende trafikk er hindring. Alle som ønsker å beholde eksisterede E39, får nok det. Den blir helt sikkert værende, bare med annet navn eller vei nummer.

Comments are closed.