Bedre veier, ikke dårligere.

Veiene skal ha bedre standard i fremtiden, ikke dårligere. Det burde være åpenbart når FrP sitter i regjering, men Aftenposten 28.07 gir dessverre inntrykk av at veistandarden nå skal bli lavere. Det er helt galt. Det er trist når avisens ønsker om sensasjonsoverskrifter overgår fakta i saken, slik at leserne blir forvirret fremfor opplyst.

Fakta er klart: vi bygger mer vei, vi vedlikeholder mer vei, og vi øker bevilgningene i statsbudsjettet kraftig. Budsjettet til Samferdselsdepartementet har økt med rundt 20 mrd kr siden regjeringsskiftet. For første gang på mange tiår reduseres forfallet på vei (og jernbane). Vi skal bygge firefelts motorveier der forrige regjering mente tofelts vei var nok. Da er det rett og slett urimelig feil av Aftenposten å late som om veistandarden vil bli dårligere i fremtiden. Jeg tror de fleste vil sette pris på firefelts motorveier fremfor tofelts veier mellom de største byene.

Vi øker bevilgningene, men vi organiserer også prosjektene bedre for å spare kostnader. Det nye veiselskapet Nye Veier skal bygge vei raskere, bedre og billigere. Vi skal bedre løse samferdselsutfordringer samtidig som vi har respekt for skattebetalernes penger. I den sammenheng skal Nye Veier utfordre måten det i dag bygges veier på i Norge, blant annet innen planleggingstid, involvering av entreprenører, utforming og trasévalg. Nye Veier skal snu alle steiner og stille alle spørsmål.

Inntil nå har Aftenposten selv påpekt gjentatte ganger at veiutbygging er for dyrt i Norge. De har vist til fagfolk som hevder det. Og at prosjekter har for dårlig fremdrift. I Sverige lykkes de med å bygge vei for en langt lavere kostnad. Jeg tror ikke norske bilister som har kjørt på svenske motorveier opplever at de svenske veiene ikke duger. Noe av prisforskjellen skyldes topografi og geografi – det må vi leve med. Nye Veier mener samtidig at det er store besparelser å hente i hvordan vi organiserer og gjennomfører veiprosjektene.

Det er derfor viktig at man spør seg om hvordan vi kan bygge mer helhetlig og langsiktig, og om hva som skal til for at en vei er god nok – i dag og om 30 år. Vi skal ha en standard som er tilpasset behovet for kapasitet og som sikrer effektiv og trygg trafikk, men som ikke er unødvendig kostbar. Det er mange ting som strengt tatt ikke er nødvendig, men som er “kjekt å ha” så lenge andre tar regningen. Derfor må vi sette grenser for hvilke ønsker lokalpolitikere og interessegrupper skal få innfridd.

Vi skal ikke spare oss til fant. Vi skal ikke spare penger i dag som øker vedlikeholdskostnader i fremtiden, eller som medfører at kapasitetsgrensene sprenges etter få år. Da er det dyrt å spare penger. La meg derfor minne om at Nye Veier både skal bygge OG vedlikehold veiene. Dermed har de livstidskostnadene i bakhodet hele tiden.

Vi har i mange tiår opplevd økt forfall på veinettet. Slik vil jeg ikke ha det. Etter regjeringsskiftet har satsingen på vei økt kraftig. Bevilgning til vedlikehold er tilnærmet doblet, slik at forfallet nå reduseres for første gang på tiår. Det igangsettes veiprosjekter over hele landet, rett og slett fordi bevilgningene til investeringer er økt kraftig. Og bevilgningen til planlegging av nye prosjekter er mer enn doblet . Men mer penger er ikke hele løsningen. I respekt for skattebetalerne skal vi bruke pengene mest mulig effektivt. Nye Veier er et viktig verktøy for å effektivisere og forbedre norsk veiutbygging, og jeg er trygg på at resultatene vil overbevise brukerne av de nye veiene – og kanskje også Aftenposten.

About Ketil 381 Articles
Oppvokst på bensinstasjon på Bryne. Utdannet på University of Toledo i Ohio - Economics og Political Science Jobbet i rederi og bilbransjen Tidligere stortingsrepresentant og samferdselsminister Nå på søken etter nye opplevelser

15 Comments

  1. Haters gonna hate. Men jeg mener å se en positiv tendens hos stadig fler som ser at regjeringens og samferdselsdeptets politikk bærer frukter og selv innbitte sosialister begynner å se at store ord og flotte løsninger ikke er verdt noe når de ikke følges opp. Dermed velger selv de som kanskje i utgangspunktet er politisk uenige å gi sin støtte retning H/FrP fordi det tross alt er bedre at noe skjer. Dette gjelder selvfølgelig samferdsel mer enn noe annet sånn det står i dag.

    At det er dyrere å bygge vei her på berget enn hos søta bror bør ikke være altfor vanskelig å skjønne, selv for en journalist fra Aftenposten. At noen klager på kostnader er allikevel greit. Det tror jeg er sunt, for slik kritikk skjerper sansene så man ser ekstra etter hvor man kan kutte kostnader når det stilles kritiske spørsmål. I hvertfall når kritikken er saklig og kommer fra rett hold. Så det må man nok leve med. Men det er ikke til å komme bort fra at en del kritikk ikke bidrar til annet enn å stjele tid fra den som må svare. Tid som kunne brukes mer konstruktivt. Men vi må vel leve med det å.

    Veiene blir bygd allikevel, og det settes pris på. Det er mye å ta tak i. Så mye at vi må prise oss lykkelig for at vi har virksomme politikere på plass i dag, som evner å gjøre en reell forskjell. For hvem vet hvordan norske veier hadde sett ut med fire eller åtte nye år med rødgrønt styre?

  2. Alle som har levd ei stund så hvordan veiene ble når tidligere regjeringer satt og styrte. AP brukte ikke penger på vedlikehold, hverken på vei eller bane. Attpåtil var det utplassert en statsråd som ikke hadde hverken bil eller førerkort. Hvor malplassert går det an å bli. ?

  3. Du støttes fullt ut Ketil. Vi som følger med i media og på sosiale medier samt blogger er klar over hvor sympatien til journalistene i dagspressen ligger. De stemmer rødgrønnt alle som en og gjør alt de kan for å sverte regjeringen og da spesielt FrP. Journalister som ikke ønsker endringer til det bedre da de er fornøyd med tingenes tilstand og som lar seg skremme av store omveltninger i den offentlige sektoren, som gjør at deres definisjonmakt reduseres. Stå på Ketil og jeg er strålende fornøyd med å kunne kjøre i 110-120 på landets stadig bedre motorveier ?

  4. Herr Olsen. Hvorfor dukker det stadig opp nye bomstasjoner i landet og foreslår økning i allerede dyre passeringer? hvor bygges det 4felts vei utenom Oslo distriktet?

    • Det er ikke noe Frp eller Høyre ønsker men de blir stadig overkjørt på dette og andre punkter av de øvrige partiene på Stortinget. Det kan da ikke være så vanskelig å fatte?

    • Hvis du leser planene fra før Solvik-Olsen satte i gang så er det vesentlige endringer mellom nå og da. E39 mellom Sandnes og Kristiansand f.eks. var planlagt å utredes i masse småstrekk, der en skulle debattere om en skulle ha to eller tre felt. Dagens regjering skar gjennom og sa at 4-felt var det eneste alternativet som skulle planlegges. Ordlyden rundt standardvalg er også vesentlig endret der det før gjennomgående ble snakket om å avvike fra standarden ved å gå ned på standard (for å spare penger) til nå ele tiden legge til rette for å enkelt i fremtiden kunne øke standarden. Samt at standardvalget for alle hovedveiene er betydelig høyere nå enn før.

  5. Skal dere bygge 4 felts motorvei mellom de store byene? Mellom Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger?

    Dette er nytt for meg, når skal det stå ferdig?

  6. Det som er bekymringsverdig er Ingrid Dahl Hovland sin uttalelse om hva det faktisk skal spares på. Å kjøre på motorveier uten lys har jeg prøvd i Sverige, Danmark og Tyskland. Det kan ikke omtales som trivelige kjøreturer. Mer utmattende. At en også ønsker å spare på dekket og frostsikringen. Altså de punktene der en fort kan oppleve økt behov for vedlikehold trengs virkelig noen offentlige faglige utredinger som viser hvordan en kan forsvare disse tankene.

    • I Tyskland er stort sett standarden på motorveiene uten lys. Der kjøres det uten fartsbegrensning. Disse veiene er Europas sikreste veier.

      Hvis det er “ikke trivelig” å kjøre på de veiene, så er det nok mer sjåførens manglende ferdigheter og ikke veistandarden som er problemet

  7. Jeg syns det er fint at du bruker de nye mediene. Aftenposten er vel et eksempel på medier som er på tur ut. Fagfolk er et farlig ord, da det er disse som har stått for systemet så langt. Nytenkingen vil neppe komme fra fagfolk som er inngrodd i det offentlige systemet vi har her. Argumentet med at det er enklere å bygge i Sverige har vi vel hørt en tid. Det var noen som prøvde seg på den da jeg nevnte veistandard i Chile også. (Chile er fire ganger så langt som Norge og består av en lang fjellkjede. De må også ta hensyn til jordskjelv).
    I Chile så blir det gjerne ferdigbygd infrastruktur som er mange skonummer for store. Det er gjerne fulldimensjonerte bruer og biter som kan bli liggende ubenyttet i mange år før man ser at i neste trekk så tar de det i bruk. I Norge så bygger vi akkurat stort nok, for så å stenge ned for å utvide. Det er nok dyrere å måtte rive ned en bru som ikke var stor nok, en å bygge firefelts bruer på tofelts veier. På jernbane er det enda verre her. Nye dobbeltspor til steder som allerede har dobbeltspor er vel litt rart. Kanskje skulle vi bygd litt som ikke kom i konflikt med eksisterende jernbane som er i drift, slik at vi fikk litt igjen for pengene.

  8. Tur/retur Drammen-Brønnøysund anbefales. Aldri opplevd så mye forbedring av veiene som nå. Bare siden min samme tur i mai til i dag er det gjort utrolig mye.
    Evig optimist

  9. Du er enestående Ketil!
    og Det du sendte fra Gardermoen direkte var også over all forventning..
    Du tør, og du leverer!
    Da jeg filmet deg og Andreas M., nevnte jeg Riksvei 7, “hovedåren” mellom Norges 2 største byer. Savner at det settes av enda fler bevilgninger til at RV7 blir sterkere… Jeg vet at dere har brukt mye penger på Rv7, men når vi hver juli (høytrafikkert) møtes av skilt ” dype hjulspor” og vaklende tungtransport her og over Hemsedalsfjellet (52) blir jeg bekymret.. Kjell Opseth gjorde en egoistisk og lite gjennomtenkt jobb da han prosjekterte E16 som stamvei til Bergen..
    Ha en strålende uke og lykke til med det fine arbeidet dere gjør!?

  10. Det mest bekymringsverdig med Aftenposten-artikkelen og som ikke blir godt adressert i denne artikkelen, er at Nye Veier lister frostsikring som et av stedene de vil spare inn.

    Alle som har kjørt i Sverige og støtt på tykke pukklag i “vägarbetsområder” på 10-15km i slengen, ser at det er ikke der svenskene sparer penger på vegstandarden.

    Jeg kjørte E4 opp i Sommer fra Sundsvall til Haparanda og selv langt oppe i det som er “piggdekkland” var ikke slike dype groper som samler opp regnvann og skaper fare for vannplaning på norske veger, så det ser kke ut som om det er på asfaltkvaliteten de sparer heller.

Comments are closed.