FrP vil satse på norsk kraftforedlende industri. Vi ønsker at industrien skal kunne benytte norsk vannkraft som en konkurransefordel, slik de har gjort over hundre år. Det har sikret lønnsomme arbeidsplasser og verdiskaping over store deler av landet. I dagens Klassekampen og NTB snus dette helt på hodet. Avisen påstår FrP vil selge norsk vannkraften – arvesølvet – til private kapitalister eller til utlandet. Det blir en meningsløs tolkning. Overskriften blir helt urimelig når jeg i artikkelen til og med siteres på følgende: “Vi blir beskyldt for å selge arvesølvet. Det vil vi ikke.”
La meg gjøre det klart: FrP har IKKE noe mål om å privatisere eller selge ut vannkraften. Hvorfor i alle dager skal vi selge ut norske naturressurser for å investere pengene i Cocal Cola eller BP? Det er jo helt meningsløst, og FrP har aldri vært opptatt av meningsløs symbolpolitikk. FrPs program sier da også at FrP ønsker nasjonal kontroll over norske naturressurser. Klassekampens overskrift blir derfor fullstendig misvisende.
Norge har lange tradisjoner med å produsere aluminium med vannkraft som viktigste kraftkilde. Industrien har derfor bygget ut vannkraftverk for å ha kontroll på den viktigste kostnaden. Det har sikret arbeidsplasser og verdiskapning over store deler av landet. Dette har vi vært stolte av i hundre år, men regjeringen har nå tatt fra industrien mulighet til å eie disse kraftverkene. Det mener FrP er feil politisk valg. Vi mener norsk industri fortsatt bør kunne dra fordel av norske naturressurser.
Den rødgrønne regjeringen har desverre kuttet båndene mellom energi og industri, et bånd som har bygget landet gjennom mange tiår. I stedet skal Statkraft få overta dagens industrieide vannkraftverk, med mål å maksimere inntektene fra kraftsalg. Det vil skje ved at man selger kraft til utlandet og tar høyest mulig pris fra norske forbrukere. Vi mener altså at industrien bør kunne eie vannkraftverk, mens de rødgrønne mener offentlige kraftselskap skal kunne spekulere med kraften. Folk flest får vurdere hva som best ivaretar norske interesser – maksimere inntektene til kraftselskapene eller sikre arbeidsplasser i industrien?
Noen er bekymret for at Hydro vil selge kraftverkene til “utlandet” dersom de fortsatt får eie. La meg minne om at Hydro har eid norsk vannkraft i hundre år, og FrP har sagt staten skal ha forkjøpsrett ved salg av vannkraftverk. Dermed blir det ikke noe “utsalg” av vannkraft fra vår politikk, men tvert imot en langt bedre industripolitikk. Dersom rødgrønne politikere er bekymret over utenlandsk eierskap på norsk vannkraft, så bør de se seg i speilet. Troms Kraft, som ledes av en tidligere energiminister fra de rødgrønne, trumfer nå gjennom delsalg av norsk kraftverk til svenskene, og det til protester fra Høyre og FrP i Tromsø kommune.
Helt til slutt – her er utklipp fra FrPs program, avsnittet om vannkraft:
“Fremskrittspartiet vil arbeide for at vannkraft igjen kan utnyttes i større grad. Vannkraft er en fornybar og miljøvennlig energi som har gitt norsk næringsliv et viktig konkurransefortrinn. Vi er positive til utbygging av samfunnsøkonomisk lønnsomme og miljøtilpassede vassdragsprosjekter. Staten må stimulere til opprustning/oppgradering av eksisterende vannkraftverk gjennom skattesystemet. Konsesjonsbehandling av vannkraft må forenkles, og lokalbefolkningen skal lyttes til. Dette gjelder spesielt med hensyn til utbygging av små-, mini- og mikrokraftverk, som har et stort potensial, og som vil ha positive miljøeffekter.
Vi vil sikre nasjonal kontroll over energiressursene for å sikre at arbeidsplasser, hovedkontor og utviklingsarbeid ligger i Norge. Samtidig har vi ingen motforestilling mot at private kan eie kraftverk/kraftselskap når det er hensiktsmessig. Norsk industri har eid kraftverk i 100 år, og derved sikret arbeidsplasser, bosetting og verdiskaping rundt i landet.
Puster lette ut, og er enig i argumentasjonen. Men – husker du et møte der jeg ba en ny borgerlig regjering omgjøre det meningsløse og såvidt jeg vet ikke begrunnede vedtaket om å unnta fraftverk over 1MW som ble startet opp mellom 2004 og 2009 fra ordningen med elsertifikater? Jeg tror dette var en bestilling fra Lars Haltbrekken og en hestehandel med SV men jeg har aldri sett noen rasjonell begrunnelse. Hvis dere kan samarbeide med Høyre, Venstre og Kr.F. om å omgjøre dette vedtaket ville det minne velgerne på at SV/SP svek de som trodde på lovnadene, ofte bygdesameier, fra denne ordningen som i verste fall kan bety liv eller død for privateide kraftverk i de bratte og fuktige deler av kongeriket.
I den endelige ordningen med grønne sertifikater ble også småkraftverk inkludert i ordningen. De rødgrønne frafalt altså Soria Moria erklæringen, og støttet til slutt Frps standpunkt (et standpunkt de stemte imot i 2008, men støttet i den endelige ordningen).
De ekskluderte derimot småkraftverk fra overgangsordningen. Det er FrP innstilt på å gjøre noe med, men kan ikke garantere noe.
Klar over det. Problemet er eksklusjonen av 150-160 prosjekter uten en forståelig begrunnelse. Gjør deres beste – husk dette dreier seg on etterettelighet og forutsigbarhet. Den oppførsel som ble utvist her er dårlig politisk folkeskikk. Alle vil tjene på at de borgerlige sier de vil rydde opp – og sette fokus på sviket fra de rødgrønne mot folk i bygdenorge.
Er det noe galt i å selge en vare til høystbydende? Industri er bra hvis den er lønnsom. Men da må den kunne betale samme pris som alle andre. Kraftsosialisme er ikke vakkert. Spesielt ikke fra et liberalistisk parti.
Ja det er galt, når denne “varen” tas fra fellesskapet op privatiseres for egen fortjeneste. Synes det blir feil å sammenlikne naturressursene våre med f.eks poteter.
Merkelig at de rødgrønne er mot privatisering men FOR utflagging…
Det er vel slik Kjetil Solvik Olsen at også industrien som eier disse kraftverkene ønsker å maksimere sin profitt på samme måte som Statkraft. Det vil si at får eierne av kraftverkene større profitt ved å selge kraften isteden for å bruke den til produksjon av aluminium, legger de heller ned arbeidsplassene i aluminiumsverkene og selger den rene kraften til høystbydende. I motsetning til Statkraft der inntektene går til staten, går profitten her til eierne av aluminiums/smelteverkindustrien. Om eierne er norske eller utenlandske har vi ikke kontroll på. Vi kan gjerne være uenige i måten Statkraft drifter på som offentlig eier, men det er tross alt en forskjell på om overskuddet går til fellesskapet eller til private investorer. Derfor snakker vi også om arvesølvet til fellesskapet.
FrP forutsetter at man kobler industri og energi. Din kritikk mot FrP retter seg på at dette ikke ligger i bunn. Derfor rammer ikke din kritikk FrP, men en “stråmann”
Elkem eier i dag vannkraftverk. Elkem er vel i hovedsak eid av Kinesiske investorer? Hvis Elkem velger å legge ned arbeidsplassene og står igjen kun med kraftverkene. Hva ønsker FRP å gjøre med det? Dette kommer ikke klart nok frem i programmet til FRP. Ved bruk av hjemfallsretten vil dette kunne bidra til at profitten fra disse i dag privateide kraftverkene kommer det norske folk til gode, ikke Kineserene.
For det første – Hjemfallsretten er allerede fjernet av den rødgrønne regjeringen. Det skjedde i september 2008.
Dersom Elkem, Hydro eller andre bryter konsesjonsreglene så er det altså et lovbrudd. Derosm man forutsetter at kraft skal brukes til industri, så kan de ikke bare selge i markedet.
h
http://e24.no/makro-og-politikk/hoeyre-og-frp-vil-fjerne-hjemfallsretten/20292919
Hva er egentlig riktig, det du sier eller det NA24 skriver i sin artikkel?
Er det lovlig i forhold til EØS avtalen at staten skal ha forkjøpsrett til vannkraftverkene? Det er nok ytterst tvilsomt.
Frps løsning ser derfor bra ut på papiret, men i møte med Brüssels byråkrater så vil det ikke bli godtatt.
Hva da Solvik-Olsen?
Hva da? Det er staten som gir konsesjon til kraftverk, da må man kunne legge inn forutsetninger om både det ene og det andre (krav til miljø, vannføring, krav ved overdragelse etc). Derfor frykter jeg ikke møte med Brussels byråkrater.
Ja hva da? I følge Frp skal jo staten ha forkjøpsrett dersom vannkraften selges videre? Har jeg ikke forstått deg riktig?
Det er meget tvilsomt at ESA vil godta at den norske stat skal ha forkjøpsrett til noe som helst.
Så når kraftverkene først er på private hender, så er det ingenting som hindrer at rettighetene selges ut av landet.
Så dersom frp og du mener det er viktig å ha nasjonal kontroll over naturresursene, så blir det jo helt meningsløst å selge de til private.
Da har vi mistet den nasjonale kontrollen over naturresursene.
Uenig. ESA kranglet på at Norge ikke likebehandlet alle eiere. Så lenge man legger inn samme forutsetninger i alle konsesjoner så vil det ikke være problem å forutsette at staten har forkjøpsrett for transaksjoner.
Dette bør klargjøres i det nye programmet til FRP som nå er ute på høring. Slik det står nå kan dette misforstås.
Prinsippet om at også norsk industri bør kunne dra fordeler av at vi har mye vannkraft, er jo bra og ikke spesielt kontroversielt, men her kolliderer gode intensjoner med EØS-reglene. Utspillet er likevel interessant, og fortjener bred politisk debatt; hvordan skal knappe ressurser (vannkraft) fordeles ? Bør vi bygge ut etter behov til ny industri så lenge vi har elver og bekker som løper fritt? Skal vi demme opp daler og skape ny fallkraft? Bør vi ha en viss mengde overskuddskraft disponibel for utveksling i Norden? Hva med små-industrien som ikke har kompetanse eller økonomisk ryggrad til å drifte et kraftverk, eller ikke ligger geografisk slik at det er hensiktsmessig? Skal bedrifter kunne disponere/leie arealer for oppsett av vindkraftanlegg med argumentet om lokale arbeidsplasser som brekkstang? Det at staten skal kunne gi konsesjon til den, men ikke den, virker også noe urimelig.
De seneste årene har reiselivsindustrien økt. og nå dreier det seg om helårsturisme og opplevelser på forskjellig vis; laksefiske, rafting, sightseeing (Hurtigruten f.eks tenker nytt) med fossefall i vakker natur, osv. Videre har vi stadig mer kunnskap om viktigheten av biologisk mangfold, også knyttet til vassdrag. Norge vil helt klart bli en fattigere nasjon uten frie elver og fosser, og med vindturbiner på hvert fjell og nes. NVE har nå til behandling ca. 140 vindkraftsaker. For vannkraft har det tatt av med de “grønne” sertifikatene; i Nord-Norge er det gitt konsesjon til 292 vannkraftverk, og 202 er under behandling. Man kan undres om det er noen bekker som er går fri.
Til saken: Slik jeg ser det er det en god løsning på dette; innfør to-pris system på elektrisk kraft. Rimelig kraft (tilnærmet kostpris) innen en viss mengde/kvote pr person til private husholdninger, samt til bedrifter etter nærmere kriterier (krav til energieffektivisering o.l.). Kraftforbruk over kvote til markedspris. Dette betinger imidlertid utmelding av EØS-avtalen.
I andre deler av verden, f.eks. Tyskland, brukes gjerne andre kilder for kraftproduksjon, og det er i prinsippet ingenting i veien for at dette også kan gjøres her hjemme. Bedrifter kan, med støtte til investering og utvikling, skaffe egen kraft fra solceller, solvarme, jordvarme, og evt. dyp geotermisk varme og havstrømskraft for større samarbeidende industriklynger/-områder.
Jeg mener at det ble gjort en tabbe ved å liberalisere kraftmarkedet i 1991, da kraftressursene er felleseie og bør være en del av en nasjonal infrastruktur uten at tilfeldige profitører, eventyrere og spekulanter skummer fløten.