Bistandsminister Erik Solheim føler seg alene om bry seg om verden. I Dagbladet i dag etterlyser han mer saklig debatt. Hans bidrag er å dikte opp sitater fra FrPs partiprogram, hvor det angivelig står skrevet at ”alle pengene havner i lommene på korrupte, svarte diktatorer.” Beklager Solheim, det er feil, useriøst og en debattform man bare kan tilgi om Solheim har dysleksi.
FrP er godt tilfreds med at fattigdommen i verden er redusert siden 1990. Det er et mål alle partier på Stortinget deler. Men virkemidlene vi foretrekker er ulike. Jeg konstaterer at fattigdomsbekjempelse har gitt best resultater når man bruker andre virkemidler enn SV kjemper for. Markedsliberalisme og frihandel, ikke planøkonomiske sosialistøkonomi, har vært en av hovedfaktorene for en mer rettferdig, og mindre fattig, verden. Dette er politiske strømninger som SV har kjempet mot hver eneste dag siden de ble stiftet. Vel, kanskje med unntak av Kristin Halvorsen da hun var finansminister, og kjempet hardt for å redde det systemet hun egentlig var i mot.
FrP mener derfor, i likhet med mange av u-landene selv, at åpne markeder fortsatt er den viktigste bidragsyteren til en vekst i den fattige verden. Årets fredsprisvinner er også enig i dette, noe som kommer tydelig frem gjennom det berømte Charter 08.
Erik Solheim kan gjerne furte over at han ikke får flere nyhetsoppslag når han er ute å reiser i verden. Resultatet er kanskje at han vil forsyne seg ytterligere fra statskassen for sjenerøst å dele ut enda flere reisestipend til journalister på sine mange utenlandsturer. Jeg ville heller anbefalt han å åpne norske markeder for økt handel fra de fattige delene av verden.
Kanskje det ikkje akkurat står ordrett dette i programmet. Men ein kan lett får seg til å tru at svært mange i Frp meiner dette når ein les følgjande artikkel:
Hvorfor betaler norske skattebetalere lønna til en diktator?