FrP ønsker å fjerne Formuesskatten i sin helhet. Denne skatten er både uheldig for vanlige folk, fordi den beskatter hjem og verdier, ofte bygget opp gjennom et langt liv med sparing, nøysomhet og hardt arbeid, og fordi den er uheldig for norsk eierskap i næringslivet ettersom den diskriminerer norske eiere i forhold til utenlandske eiere. Norge er etter hvert ganske alene om formuesskatten.
Fremskrittspartiet har merket seg at det er bred enighet om å fjerne formuesskatt på arbeidende kapital. Opposisjonspartiene er ganske samstemte, og i tillegg har Senterpartiet vært høyt på banen ved sin partileder Liv Signe Navarsete med at formuesskatt på arbeidende kapital bør fjernes. Et ønske om fjerning går også langt inn i Arbeiderpartiet, med Trond Giske som fremste talsmann. Da burde dette være mulig.
Provenyet av formuesskatten er i dag om lag 14 mrd. kroner, et betydelig beløp i statsbudsjettsammenheng når det gjelder partienes behandling av sine alternativer. 6 mrd. kroner av dette knytter seg til arbeidende kapital. Det er verdt å merke seg at beløpet for inndekning egentlig allerede er finansiert i og med at utbytteskatten ble innført. Forutsetningen for skattereformen 2004-2006 var nettopp denne vekslingen. Nå skjønner de fleste at disse pengene har funnet andre gode formål på statsbudsjettet, men jeg mener likevel Stortinget har et spesielt ansvar for å finne inndekning for dette løftet, om enn i form av en trinnvis nedtrappingsplan. Som andel av statens inntekter er beløpet beskjedenet, rundt én prosent, og den norske staten lider ikke av inntektssvikt.
Når det gjelder fjerning av formuesskatt har en av innvendingene vært at det er vanskelig å trekke et skille. Jeg tror ikke det. Man greide det i Sverige, inntil man så seg tjent med å fjerne skatten i sin helhet. Det foreligger dessuten et ferdig lovforslag utarbeidet av Alliansen for norsk eierskap. At det skaper mer byråkrati og regler er et argument for å fjerne skatten i sin helhet.
Videre har dagens formuesskatt en del uheldige konsekvenser som bør tas med i beregningen. Den stimulerer til gjeldsoppbygging og straffer sparing. Diskrimineringen av norsk eierskap gjør arbeidsplassene mindre trygge ved at bedriftene blir tappet for kapital, også i år med underskudd. Derigjennom opprettholder man en fordel for utenlandsk eller statlig eierskap. Formuesskatten vrir investeringer fra produktiv verdiskaping til skattefavoriserte plasseringsformer, og jeg frykter også at den tapper distriktene for kapital. Formuesskatten svekker næringslivet fordi de deler av næringslivet som er avhengig av tilgang på privat norsk kapital får begrenset kapitaltilgang, og den svekker gründervirksomhet.
Min oppfatning er at de positive sidene ved å fjerne formuesskatten er så store at en vesentlig del av formuesskattens provenytap ved fjerning finansieres. Jeg kan også føye til OECDs anbefalning: ”Fas ut eller reduser formuesskatten dersom avveiningen mellom økonomisk vekst og omfordeling viser seg å være for uheldig med tanke på økonomisk vekst».
Når det gjelder argumentet om nullskatteytere mener jeg det er misforstått. Alle betaler skatt, avgifter, eller særskatter i en eller annen form. Når det gjelder eieren i en bedrift vil overskuddet beskattes, selv om man tar ut utbytte som er skjermet for utbytteskatt. Dette innrømmer regjeringen når de beregner beskatningen av kapital til 48,16 pst., bare ikke i TV-debatter. Formuesskatten bør fjernes så snart som mulig.
