Slutt å låne ut penga våre gratis, finansminister Johnsen!

FrPs alternative statsbudsjett vil gi høyere sysselsetting og lavere inflasjon, spår SSB. Sigbjørn Johnsen påstår likevel at alle alternativ til AP er økonomisk uansvarlig. Tvert imot – dagen regjering er uansvarlig når den låner ut våre penger billig og låner tilbake dyrt.

I Klassekampen 27.11.12 (og mange andre avisr) hevder Sigbjørn Johnsen at FrP ønsker en annen økonomisk politikk enn regjeringen. Det er riktig. Vi ønsker at statsbudsjettet skiller mellom investeringer og forbruk, hvor vi fremskynder samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer. Dette gir ikke mindre forutsigbarhet i den økonomiske politikken, men det gir rom for at noen finansinvesteringer i utlandet omgjøres til realinvesteringer i Norge.

De øvrige påstander fra Johnsen er derimot feil. Vi forbruker ikke våre barns penger dersom vi bygger ut infrastruktur fremfor å eie aksjer i utlandet. Tvert imot. Regjeringens egne tall viser at kostnadene ved infrastrukturprosjekt øker raskere enn avkastningen i oljefondet. Penger til en km vei i 1998 gir i 2012 bare 0,74 km vei, og det etter at pengene i mellomtiden har vært investert i oljefondet. Ved å skyve investeringene foran oss, pålegger vi våre barn økte kostnader enn om vi investerer i dag.

Regjeringen krever stort sett at man skal bompengefinansiere veiprosjekter om de skal realiseres. Norske bompengeprosjekter låner i hovedsak penger i utlandet, hvor renten nå er ca 2,5 %. Samtidig låner oljefondet ut våre oljepenger til Danmark til 1 % rente. Det er lavere enn dagens inflasjonsrate. Johnsen har rett i at det ikke finnes gratis penger, men Danmark får i praksis låne våre penger gratis. Jeg synes ikke det er ansvarlig økonomisk politikk å låne ut penger billig og låner inn penger dyrt!

FrP foreslår å bruke ca 5 mrd oljekroner mer i statsbudsjettet enn regjeringen foreslår. Dette har vi ærlig sagt mange ganger. Vi kutter skattene med 23 mrd kr og kutter utgiftene med 18 mrd kr. Slikt sett kan man si at de ekstra oljepengene går til skattelettelser – til lavere inntektsskatt, bedre avskrivningsregler, til skattestimulering av kollektivtrafikk og folkehelse. FrP unnlater også å ta utbytte fra Avinor og NSB – statlige selskaper som har behov for å kjøpe nytt materiell. Jeg ser ikke logikken i at AP tar egenkapital fra NSB for å spare penger i utlandet.

FrP foreslår i tillegg å opprette investeringsselskap for vei og jernbane, og at disse selskapene får investere ytterligere 5 mrd oljekroner i bedre infrastruktur. «Investeringsselskap» er ingen FrP oppfinnelse. Det finnes en rekke slike i staten allerede, for olje, kraft, fly, eiendom etc – men ikke for vei og jernbane. Det er uheldig, og forklarer hvorfor vi har underinvestert i landbasert infrastruktur over lang tid.

SSBs analyse viser at norsk økonomi tåler FrPs foreslåtte investeringer. Pengebruken er altså ansvarlig – spørsmålet handler da om prioriteringer. AP vil låne penger til andre, FrP vil investere i Norge. Du bestemmer hva du mener er best.

FrP har anslått at våre skattelettelser på 23 mrd kr vil gi «dynamiske effekter» på ca 6 mrd kr. Johnsen later som om vi tar disse pengene med i budsjetteringen vår. Det har vi selvsagt ikke. Men vi synliggjør at penger til skattelettelser ikke forsvinner ut i løse luften. Folk flest vil bruke pengene de får – til å betale gjeld, spare mer eller forbruke mer. Veldig få vil stikke pengene i madrassen. Derfor sier vi at ca 25 % av skattelettelsene vil komme tilbake til staten ved at de brukes på varer og tjenester som staten skattlegger. Dette er ikke unikt. Erfaringer fra skattereformen i 2006 viste at ca 35 % av skattelettelsene kom tilbake til staten. Da er 25 % et forsiktig anslag.

Til slutt, Johnsen hevder FrP kutter 4,5 mrd kr i sosiale ordninger uten at vi kan forklare endringene. Det er feil. FrP gjør en rekke tiltak for å kutte sykehuskøer og få flere i arbeid. Dermed kan vi nedjustere bevilgninger til sykelønn, rett og slett fordi færre venter på behandling. Ja, jeg tror at politikk har konsekvenser. FrP vil styrke bevilgninger til pasientbehandling, øke bevilgning til rehabilitering, styrke satsingen på psykiatri og rusomsorg, fjerne arbeidsgiveravgift for læringer, samt styrke Jobbstrategi i NAV, tiltak for arbeidssøkere, arbeidsavklaringspenger og varig tilrettelagt arbeid. Dette er satsinger til mange milliarder kroner, som vi tror vil gi mange mennesker et langt bedre liv enn om de må motta sykelønn og dagpenger fra staten. Mener virkelig Johnsen at slik satsing ikke kan ha positive effekter? I dette skiller vi oss åpenbart fra regjeringen.

About Ketil 381 Articles
Oppvokst på bensinstasjon på Bryne. Utdannet på University of Toledo i Ohio - Economics og Political Science Jobbet i rederi og bilbransjen Tidligere stortingsrepresentant og samferdselsminister Nå på søken etter nye opplevelser