Hva skal vi leve av i fremtiden – vårt arbeid eller våre oljepenger? Nåverdien av fremtidig arbeidsinnsats er 81 % mens oljefondet utgjør 4 %. Dagens handlingsregel maksimerer veksten i oljefondet. FrP vil istedet ha en handlingsregel som øker verdiskapingen fra arbeidsinnsatsen.
I Aftenposten nylig ga LOs Stein Reegård et overfladisk forsvar for status quo. Han fører få argumenter, men avslører at han ikke har satt seg inn i FrPs forslag til endringer. Ja, han påstår sågar de ikke eksisterer, til tross for at de er fremmet som forslag i Stortinget. Avslørt, Reegård.
Reegård antyder at FrP opptrer som dopet syklist. Bildet er feil. Mer riktig er å si at FrP har oppdaget motorsykkelen i et politisk landskap hvor man tror pedaler er eneste fremdriftsmiddel.
FrP vil derfor skille forbruk og investeringer i statsbudsjettet. Oljepenger til forbruk i statsbudsjettet skal begrenses med en regel, som i dag. Da må vi satse mer på å effektivisere offentlig tjenesteproduksjon og slanke byråkratiet. Samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer skal derimot finansieres med oljepenger uavhengig av regelen, og gjennomføres når det er ledig kapasitet i økonomien. Det handler om å flytte finansformue i utlandet til realkapital i Norge. Det vil øke produktiviteten i økonomien, altså øke verdien av vår arbeidskraft.
God infrastruktur får samfunnet til å svive bedre. Dagens handlingsregel ser på vei og jernbane som forbruk, ikke investering. Derimot sier regjeringen at aksjekjøp i SAS er en god investering som kan gjøres utenfor statsbudsjettet. Angivelig fordi SAS aksjer kan gi utbytte til statskassen, mens veier ikke gir staten en ekstra krone i statskassen. Slik opptrer en regjering som kun tenker på kontantstrømmen inn i statskassen og ikke på verdiskapingen i samfunnet.
Vi må justere budsjettpolitikken slik at vi slutter å bygge ut nye veier noen km om gangen, og hvor gravemaskiner bruker mer tid på å bli flyttet på enn å grave. Vi må slutte og lånefinansiere nye veiprosjekt gjennom bompenger og OPS. I dag lånes pengene hovedsakelig fra utlandet, til langt høyere rente enn vi får for våre oljepenger som lånes til utlandet. Med FrPs løsning kan vi fremskynde og øke investeringene i samfunnsøkonomisk lønnsom realkapital.
Det er dyrt å være fattig. Mangler man penger må man gjerne kjøpe en dårlig bil med høye vedlikeholdskostnader. Norge trenger ikke styres etter et slikt prinsipp. Vi kan investere mer nå for å kutte vedlikeholdskostnader i fremtiden. Dette handler ikke om manglende evne til å prioritere. Det handler om at vi må slutte å spare oss til fant.
