Fredag forrige uke var jeg i Tromsø. Regjeringen vil øke satsingen på samferdsel. Det betyr økte bevilgninger og raskere beslutninger. Utbedring av E8 langs Ramfjorden har utviklet seg til et veiprosjekt med generasjonsperspektiv. Da tenker jeg ikke på at man bygger noe som vil vare i generasjoner, men at det tar en generasjon å planlegge prosjektet. Det er meningsløst. Dessverre er det ikke enestående. Nye veiprosjekter i Norge tar fort 10 år å planlegge. Prosessene er omstendelige, utredningene blir uendelige. Med ny regjering skal vi korte ned slike prosesser og ta beslutninger raskere. Derfor har H/FrP regjeringen besluttet å skjære gjennom i konflikten om trasevalg, og lar Tromsø kommune få mer kontroll på prosjektet. Jeg er glad for at et offensivt byråd i Tromsø tar på seg oppgaven med åpne armer.
AP velger derimot å fortsette sin svertetaktikk, og beklager seg over forsinkelser og bompenger. Klagene er urimelige fra et parti som styrte i åtte år uten at prosjektet ble startet. Tilsvarende blir det urimelig når AP beklager seg over bompenger på norske veier. Nivået økte kraftig under rødgrønn regjering – dagens H/FrP regjering jobber derimot med å redusere nivået. Alle vet hvor FrP står, men med en mindretallsregjering trenger vi støtte fra flere partier i Stortinget. Og, hver gang FrP har fått flertall for å fjerne eller redusere bompengeandeler, så har AP kritisert oss. Da forsvinner saklig debatt, og vi ser i stedet Helga Pedersens sverteteknikk i praksis. FrP i regjering vil heller bruke tiden på å få fart på samferdselsatsingen.
