FrP vil bruke mer av vår oljeformue til å øke framtidig velstand og produksjonsevne. Vi har derfor foreslått å endre på dagens handlingsregel for oljepengebruk. Hensikten er ikke å bruke opp pengene. Poenget er å investere oljeformuen bedre. Dessverre velger regjeringen, v/ Roger Schjerva, å misforstå FrPs synspunkt (Nationen 21.04.2012).
Schjerva later som om FrP finner opp et helt nytt (uansvarlig, selvsagt) budsjettsystem, hvor vi gjemmer utgifter utenfor budsjettet. Faktum er tvert imot at vi formaliserer regjeringens eget budsjettsystem. I dag driver regjeringen med betydelig “formueomplassering” av oljefondets penger, inn til olje, kraft, flyselskap, flyplasser, banker, såkornfond etc. Dette skjer utenfor handlingsregelen, og beløper seg til titalls milliarder kroner årlig. Det rare er at slik oljepengebruk angivelig ikke gir press i norsk økonomi, mens en krone ekstra til jernbane kan skape kaos i norsk økonomi. Utrolig.
FrPs innspill på dette punktet er grovt sagt at også infrastruktur og andre større investeringer skal behandles som “formueomplassering”. Når vi bygger samfunnsøkonomisk lønnsom vei, så bruker vi ikke opp pengene, vi omplasser de fra finansformue til realformue. Uenigheten er da i realiteten om man skal se på infrastruktur som investering eller løpende utgift. Så langt har regjeringen lagt seg på sistnevnte – jeg er uenig i den vurderingen.
For regjeringen har veier ingen inntekt med mindre staten kan sette opp en bomstasjon. Jeg tror store deler av næringslivet er uenig, og vet at god infrastruktur bidrar til å skape store inntekter for samfunnet, inkludert staten. Ja, bilistene betaler årlig rundt 60 milliarder kroner i bilrelaterte skatter og avgifter. Dersom vi hadde opprettet et “Statens veier SF”, tilsvarende Avinor eller Statnett, og alle bilrelaterte avgifter ble tilført selskapet, så ville en tydeligere synliggjort at veier genererer inntekter. Selskapet kunne sågar betalt utbytte til staten, så fikk staten direkte inntekter. Hvorfor er dette systemet mulig med flyplasser og kraftnett, men ikke annen infrastruktur?
Når Schjerva forsvarer at Statkraft er “formueomplassering”, men ikke veier så må han svare på følgende: bygging av vindmøller i Norge forutsetter subsidier – hvorfor regner regjeringen da vindmøller for å være samfunnsøkonomisk lønnsom investering mens veier og jernbaner bare er utgifter?
Til slutt forsøker Schjerva å diskreditere SSB, viss analyse av FrPs budsjett konkluderer med økt sysselsetting og lavere rente. Slik behandling fortjener ikke Stoltenbergs tidligere arbeidsgiver. SSBs beregninger har inkludert investeringer fra infrastrukturfondene, de har ikke inkludert anslag for dynamiske skattelettelser som inntekt, og det er sammenheng mellom FrPs satsing på helse og anslag for redusert sykehuskø. Gjør hjemmeleksen din, Schjerva.
Riktignok kan man vel argumentere godt for at regjeringens økonomiske begrepsbruk ikke henger helt på greip i denne debatten. For det virker temmelig selvmotsigende når vil ha folk til å betrakter løpende oljeinntektene i finanskapital i utlandet som lønnsomme “investeringer” og “formuesplasseringer”, mens man ordlegger seg slik at investeringer i veier og annen realkapital i Norge, skal betrakters som økte utgifter og kostnader, økt offentlig forbruk og pengebruk.
Men man spiller vel her på at siden FrP ønsker å bruke mer penger på en rekke ting, så fremstår det overfor opinionen som om FrPs politikk betyr økte offentlige utgifter, økt offentlig forbruk, økt offentlig pengebruk. For mange virker det nok som om selvmotsigelsen ikke er i regjeringens semantikk, men i FrPs politikk. At det går på tvers av FrPs målsetning er sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep.
Her synes jeg FrP har lykkes dårlig med å forklare hvorfor det er god grunn til å tro at FrPs investeringer er lønnsomme, og hvorfor den langsiktige effekten av FrPs politikk er reduserte offentlige utgifter.
Det inntrykket folk flest vel har er at når man skal ta i tu med etteslep på vedlikehold på offentlig eid realkapital og køer i helsevesen og eldreomsorg, så vil man ikke kunne gjennomføre det uten at det på kort sikt vil føre økte offentlige budsjetter.
Her kunne FrP vært flinkere til å få fram at det på lang sikt gjøre at Norge står sterkere.
Det blir vel som i en produksjonslinje i en bedrift. Hvis det på flere ledd i ei produksjonslinje har hopet seg opp et berg av et etterslep over mange år, så kreves det investeringer som på kort sikt kan sees på som en utgift, men som på lang sikt trengs for å kunne håndtere etterslepet og få opp produktiviten.
På hvilken måte vil FrP sørge for at de veiinvesteringene blir lønnsomme? Og hvor lønnsomme blir de? Blir de like lønnsomme som oljeinvesteringene i finankapital i utlandet har vært? Hvor gode grunner har vi for å tro at de blir så og så lønnsomme? Kan man vise til regnestykker som viser at hadde vi investert sånn og slik i det og det veiprosjekt så ville det gitt høyere avkastning enn det avkastningen fra oljefondet har vært?