Brennpunkt og Grønne sertifakter

Brennpunkt hadde nylig program hvor man fremstilte ordningen med grønne sertifikater som et pengesluk for nasjonen. Programmet fortjener noen kommentarer.

Først om penger: Brennpunkt gir inntrykk av at grønne sertifikater har store kostnader for Norge. Men dette fremstilles på en svært rotete måte, trolig bevisst. Programmet unnlater jo å påpeke at det som er utgifter for noen er inntekter for andre. I følge programmet vil grønne sertifikater gi forbrukerne sertifikatkostnader på ca 30-40 mrd kroner (tilsvarende noen milliarder kroner i året, siden sertifikatperioden varer i flere tiår). Programmet sa også at kraftselskapene vil tape rundt 300 mrd kroner. Altså virker det som vi taper nesten 340 mrd kroner. Se nøye på dette “regnestykket”. Kraftselskapenes inntekter kommer jo fra strømkundenes lommebøker. Forbrukerne betaler altså ca 30-40 mrd kroner for å bygge ut mer kraftproduksjon, slik at strømprisene reduseres. Det vil kutte forbrukernes kraftpriser med ca 300 mrd kroner. Det er ingen krise – tvert imot. Det er flott, for norsk industri, norsk næringsliv og husholdningene. Grønne sertifikater er negativt kun dersom man har som mål å øke kraftprisene og maksimere kraftselskapenes inntekter. Det er ikke mitt mål!

Programmets logikk tilsier at vi som nasjon blir mer velstående jo høyere strømprisen er. Det er feil. Høy strømpris betyr bare at verdiene omfordeles fra forbruker til kraftprodusent. Tenk deg selv – blir vi som nasjonen rikere dersom brødprisene dobles? Nei, selvsagt ikke. Så lenge kraften i all hovedsak brukes nasjonalt, så har vi fordeler av billig kraft. Høy oljepris er derimot et gode for Norge, siden vi i all hovedsak eksporterer vår olje og gass.

Dernest, trenger vi kraften? Vinteren 2010-2011 hadde vi strømpriser på hele 14 kr/kwt i korte perioder. Bakgrunnen var en tørr og kald periode. Det siste året har vi hatt rekordmye nedbør. Vannmagasinene er fulle. Dette viser utfordringen i vårt vannkraftbaserte kraftsystem – kraftsituasjonen varierer med været. Det tilsier at vi bør gardere oss for å unngå kraftkriser. Man kan ikke bedømme kraftbehovet basert på en våt periode eller på gjennomsnittsproduksjon over mange tiår. Strøm er ferskvare. Vi må sikre at det er nok strøm også i tørre, kalde år. Det tilsier at vi bør bygge mer kraftproduksjon. Men ja, det betyr at vi vil ha store overskudd i enkelte år. Men disse overskuddene er ikke verdiløse, de kan selges til våre naboland. I tillegg bør vi ha store visjoner for vår industri. Norge har stolte tradisjoner innen kraftforedlende industri, hvor hoveddelen av produksjonen går til eksport. Vi bør ha visjoner om å etablere mer industri i Norge, noe som vil øke strømforbruket.

Videre, programmet langer ut mot vindkraft, og gir inntrykk av at grønne sertifikater skal stimulere bygging av masse ulønnsom og unødvendig vindkraft. Jeg er også kritisk til overambisiøs satsing på vindkraft. Men la meg derfor understreke at ordningen er teknologinøytral, noe FrP har mye av æren for. Regjeringen forsøkte først å ekskludere vannkraft, men måtte gi seg – noe FrP er strålende fornøyd med. Dermed blir de beste kraftprosjektene realisert først – og det vil i de fleste tilfeller bety at man bygger ut vannkraft. Slike prosjekter krever lavere støttenivå, noe som betyr at sertifikatprisen blir relativt lav. FrP er positiv til skånsomt å høste mer av våre vannkraftressurser.

Til slutt, programmet tar opp manglende klimaeffekt. Tja, det er riktig at grønne sertifikater ikke vil gi særlig nasjonal CO2-kutt, som jo norsk klimapolitikk primært er opptatt av. Vi har rett og slett ikke særlig mye fossil kraftproduksjon som skal erstattes. Elektrifisering av bilparken vil gi noe kutt. Men substitusjonseffekten i selve kraftmarkedet vil finne sted i utlandet. Økt norsk eksport av fornybar energi (alternativt redusert norsk import av utenlandsk kullkraft) vil forverre lønnsomheten for fossil energiproduksjon i EU. Med både økt skandinavisk produksjon av fornybar energi, og CO2-avgifter på EUs kullkraftverk, vil fornybar energi lettere utkonkurrere fossil energi. Det vil gi reduserte Co2-utslipp i EU. Dette perspektivet må Brennpunkt ta innover seg, fremfor å se seg blind på det norske CO2-regnskapet.

Heeelt til slutt, ex-statssekretær Heidi Sørensen (SV) beklager seg over at de grønne sertifikatene er innført. Dette til tross for at SV ønsket at grønne sertifikater utelukkende skulle inneholde vindkraft! Hun sier hun angrer. Det er kunstig. Hun har alltid vært kritisk til all ny kraftproduksjon, med eller uten grønne sertifikater. Det nye nå er at hun ikke lenger sitter i regjering, og da sier hun igjen det hun egentlig mener.

Holdningen hennes er at man skal øke kraftprisen og dermed tvinge frem redusert strømforbruk. Og da er selvsagt grønne sertifikater en ulykke, fordi det vil øke krafttilgangen og redusere strømprisen. For meg er derimot god tilgang på rimelig strøm en viktig forutsetning for økonomisk utvikling, ny etablering av næringsliv og velferd for folk flest. Da er grønne sertifikater en fin måte å øke produksjonen av strøm på, uten at markedsprisen på strøm må øke først. Selvsagt skal slik utbygging skje på en skånsom og miljøvennlig måte. Men det er ikke et motargument mot grønne sertifikater, for slike hensyn skal ivaretas av konsesjonsreglene, uavhengig av kraftverket får ekstrainntekter fra grønne sertifikater eller ikke.

email
About Ketil 374 Articles
Oppvokst på bensinstasjon på Bryne. Utdannet på University of Toledo i Ohio - Economics og Political Science Jobbet i rederi og bilbransjen Tidligere stortingsrepresentant og samferdselsminister Nå på søken etter nye opplevelser